TMBN hjemme fra Litauen:– Det er klart situasjonen har påvirket oss

Det forteller major Bjørnar Bjørningstad og rittmester Linda Bertheussen. Siden juli 2021 har de hatt lederroller i den tiende kontingenten i Enhanced Forward Presence (EFP). Nato-operasjonen skal berolige og avskrekke på Natos østlige flanke mot Russland. Oppdraget har per nå ingen sluttdato - det skal vare så lenge det blir vurdert å være et behov for det.

Nå er det kanskje et større behov enn på lenge, sier Bertheussen.

– Det er klart det har påvirket oss. Det er noe vi snakker om, og noe vi har i bakhodet mens vi er i Litauen. Det er likevel ikke noe som har en direkte påvirkning for hvordan vi løser oppdraget, sier avdelingsjef Bertheussen, som sikter til situasjonen i Baltikum og konflikten mellom Russland og Ukraina.

Rundt 130 norske soldater

Sammen med Bjørningstad og rundt 130 andre soldater, der hovedstyrken er fra Telemark bataljon, kom de tilbake til Norge denne uken.

Under hjemkomsteremonien på Hellerudsletta i nærheten av Lillestrøm, tok sjef for Forsvarets operative hovedkvarter Ynge Odlo, opp den spente situasjonen mellom Nato og Russland, Russland og Ukraina.

Utviklingen har gått i negativ retning den siste tiden, sa generalløytnanten.

Viktig å være i Litauen

– Scenarioer som for noen år siden virket utenkelige, blir mer sannsynlige. Ingen er tjent med en militær oppbygging, sa Odlo, som understreket at soldatenes innsats i Litauen som bidrar til å gjøre Norge tryggere.

Bjørningstad mener de norske styrkene i EFP utgjør en forskjell.

Les også:

Oppdraget ble ikke som forventet i Litauen

– Det er etter min mening ingen tvil om at dette konseptet virker. Ved å ha seks andre nasjoner permanent stasjonert i landet så heves terskelen for å prøve seg på noe betraktelig, sier Bjørningstad.

Bjørningstad har vært operasjonsoffiser i bataljonsstridsgruppen, der det norske kompaniet utgjør et av sju kompanier. De øvrige kommer fra Tyskland, Nederland og Tsjekkia, i tillegg til mindre bidrag fra Luxembourg og Belgia.

Som høyeste norske offiser i misjonsområdet er han såkalt «Senior National Representative», med et ansvar for alle norske soldater i Litauen.

Venter på storøvelse

– Vi samarbeider tett med det litauiske forsvaret, men har ikke vært direkte involvert i håndteringen av flyktningkrisen som pågikk i sommer da vi ankom. Denne situasjonen har påvirket Litauen i stor grad, sier Bjørningstad.

Bakgrunnen for migrantkrisen på Hviterusslands grenser, var at den omstridte presidenten Aleksandr Lukasjenko ble gjenvalgt i fjor. Det ble fremmet massive anklager om valgfusk. EU innførte nye sanksjoner som svar på det de mener er alvorlige menneskerettighetsbrudd og angrep på sivilsamfunnet, opposisjonen og pressen.

I vår åpnet Hviterussland for at folk fra Midtøsten og Afrika kan fly til Minsk på turistvisum – mot store pengebeløp, skriver NTB. Siden har tusenvis av migranter og flyktninger siden kommet fra Hviterussland til EU, mange av dem fra krigsherjede land. EU mener Hviterussland ledsager dem til grensen mot Polen og Litauen, og i noe grad Latvia, som hevn for sanksjonene.

– Over 4000 flyktninger kom inn i landet i løpet av krisen, sier Bjørningstad. Han sier at litauiske myndigheter klassifiserer det som «hybrid aggresjon» fra Hviterussland.

Les også: Norske styrkers aktivitet i Litauen er ikke endret som følge av migrantkrisen

Les også:

Litauen: Samtaler om å øke tysk militær tilstedeværelse i EFP

Den kommende storøvelsen i Hviterussland, skaper bekymring i Litauen. Øvelsen er delt opp i to faser, ifølge NTB. Den første delen har pågått fra midten av januar, og varer fram til 9. februar. Den dreier seg om rask forflytning, sikre fasiliteter – både militære og sivile, og luftkamp.

Den andre fasen vil foregå fra 10.–20. februar og dreie seg om grenseforsvar, opplyser forsvarsdepartementet.

– Litauen monitorer båndene mellom Russland og Hviterussland svært nøye. De har jo blitt knyttet tettere sammen i det siste. Nå er det varslet en ny felles storøvelse som skal finne sted i Hviterussland som skaper litt uro, sier Bjørningstad.

Han sier at Litauen vurderer at det er sendt over tre ganger så mange russiske tropper til Hviterussland sammenlignet med storøvelsen Zapad i september. Der deltok rundt 200. 000 soldater.

Les også: Russland og Hviterussland planlegger ny militærøvelse

– Samtidig opplever jeg i samtale med mine litauiske kolleger at de vurderer sannsynligheten for konflikt som veldig liten.

Flere blir berørt

– Hvis det blir en russisk invasjon av Ukraina, er vi beredt. En del av jobben vår er jo å tenke «hva hvis».

Det sier rittmester Linda Bertheussen.

– Men hvis det skulle skje, er det jo langt flere steder som blir berørt enn Litauen. Vi har jo en klar og tydelig rolle som Nato-alliert. Vi er og har vært i Litauen på vegne av Norge og Nato, sier hun.