Nyheter
LITAUEN: Det norske bidraget i Litauen er ikke påvirket av migrantkrisen på grensen, ifølge rittmerster Linda Bertheussen i Telemark bataljon(t.h.). Her er hun sammen med major Bjørnar Bjørningstad og viseadmiral Louise Kathrine Dedichen.
Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret
Norske styrkers aktivitet i Litauen er ikke endret som følge av migrantkrisen
EU anklager Hviterussland for å ha skapt en migrantkrise ved grensene mot Polen og Litauen. Den norske styrkesjefen opplyser at de ikke deltar i noen form for aktivitet i forbindelse med krisen.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Omtrent 120 norske soldater er ved den litauiske garnisonen Rukla. De inngår i Nato-bidraget Enhances Forward Presence, som en del av tilstedeværelsen på alliansens østre flanke.
Vertslandet Litauen har de siste ukene hatt utfordringer med migrantkrisen fra Hviterussland.
Norges oppdrag påvirkes ikke
Ifølge rittmester Linda Bertheussen fra Telemark bataljon, har ikke den anspente situasjonen påvirket det norske bidraget.
– Vi er kontinuerlig på beredskap som en del av oppdraget. Vi ivaretar denne hver dag gjennom multinasjonal trening og vil fortsette med det gjennom hele vår kontingent. Situasjonen har ikke endret dette, skriver Bertheussen i en e-post.
Les også: De baltiske landene advarer mot opptrapping av migrantkrisen
Kritisk til Polen
Denne uka uttalte Hviterussland at de vil holde samtaler med EU om migrantkrisen som foregår på grensen mellom Polen og Hviterussland. Forsvarsminister Odd Roger Enoksen har vært kritisk overfor Polen som har inn soldater langs grensen, sette opp brukt vannkanoner mot migrantene som forsøker å krysse grensen.
Ifølge Bertheussen går oppdraget i Litauen som planlagt.
Les også: Tor Jakob Lima (27) og resten av soldatene i det norske styrkebidraget i Litauen fikk ikke løst oppdraget etter planen.
– Vårt oppdrag baserer seg på tilstedeværelse i Litauen for å forsterke deres forsvar og er et beroligende og defensivt tiltak i Baltikum. Dette er et av Natos tiltak som har vart fra 2017 frem til dags dato. For oss betyr dette at vi fortsetter å trene og øve sammen i den multinasjonale bataljonstridsgruppen for å kontinuerlig vise Natos evne og vilje til kollektivt forsvar, skriver Betheussen.
