Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Skal jeg være ærlig?
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Spørsmålet fra Tor Jacob Lima, visekorporal av 1. klasse i Panserbataljonen, henger litt i luften, før han letter på trykket om hvordan han har opplevd de siste månedene. Kontingenten av norske soldater fra hovedsakelig Panserbataljonen, har nylig vendt hjem etter et drøyt halvt år i Litauen, på Natos østflanke i Europa. De har deltatt i Nato-styrken Enhanced Forward Presence (EFP).
På rad og rekke
Lima og rundt 120 andre har nettopp stilt opp, blitt inspisert og høstet lovord og takk fra sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), Yngve Odlo.
– Oppdraget var svært viktig, var beskjeden fra generalløytnanten i FOH.
– Jeg forstår jo at oppdraget er viktig, men for oss på bakken føltes det ikke alltid slik, sier Lima, og fortsetter.
– På fritiden var vi låst i leir. Vi fikk samhandlet med andre nasjoner, men dette skjedde i langt mindre grad enn tidligere, og kun på sjefsnivå. Vi var den eneste nasjonen som var uvaksinert store deler av oppdraget, og vi var de siste som fikk vaksinen, sier han.
Fikk hjelp fra Canada
Forsvarets forum har tidligere skrevet om soldatene i EFP i Rukla i Litauen. I juni ba troppsersjant Aleksander Tobias Stabell et annet land om vaksinehjelp da norske vaksiner uteble. Canada, som deltar i EFP Litauens naboland Latvia svarte ja.
– Det er jo litt trist at man ikke blir prioritert og ikke får det hjemmefra. Jeg måtte hoppe over tjenestevei, og vet at dette ikke er riktig måte å gjøre det på. Men jeg følte jeg måtte gå til det skrittet for å få vaksinert soldatene, sa Stabell til Forsvarets forum den gangen.
Ble fullvaksinert til slutt
Tor Jakob Lima forteller at de norske soldatene fikk siste dose Moderna i slutten av juni. Enkelte opplevde å bli «satt ut av spill» som følge av bivirkninger noen dager etter andre vaksinedose, forteller han.
Det gjorde det imidlertid mulig å samhandle med de andre allierte styrkene på en annen måte enn før vaksineringen. Før vaksineringen var de norske soldatene underlagt strenge restriksjoner.
– Vi har blitt spilt dårlige av Covid, sier Lima.
– Nå håper jeg det er siste gang jeg opplever noe lignende. Vi hadde helt andre forventninger til oppdraget enn det som ble innfridd, sier han.
En krevende situasjon
– Jeg skjønner frustrasjonen til soldatene, sier Emil Ottosen (34).
Majoren er såkalt Senior National Representative 2 (SNR 2) og har hatt ansvaret for å følge opp soldatene i styrkebidraget.
– Akkurat som soldatene hjemme har også vi blitt påvirket av koronasituasjonen, og det har vært krevende å være eneste nasjon som ikke har blitt vaksinert av våre egne. Vi har imidlertid fått trent og øvd godt.
Ottosen berømmer soldatene for innsatsen gjennom en tidvis tøff tid, og kanskje mest av alt kjedelig situasjon, med brakkesjuke etter en lengre periode med korona-nedstengning i leir som følge av smitte.
Så retter tobarnsfaren en takk til de der hjemme som har ventet på sine egne i drøyt et halvt år.
– Det er viktig å anerkjenne de som er hjemme. Vi veit hva vi går til, det gjør kanskje ikke alltid de som sitter hjemme i Norge.
Rettelse: I en tidligere versjon av artikkelen omtalte vi generalløytnant Yngve Odlo som generalmajor. Rettelsen ble gjort 11. august klokka 11. 54.