Byline first name
Byline last name
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
«Et av Hærens viktigste oppdrag», sa brigadesjefen til oss i en gymsal på Gardermoen militære flyplass rett før vi skulle ned og tjenestegjøre i Natos Enhanced Forward Presence i Litauen.
En styrke som har til hensikt å verne om de baltiske landene og Polen i et stadig mer ustabilt sikkerhetspolitisk miljø. En styrke som skal vise evne og vilje til multinasjonalt samarbeid og samhold i Nato.
Avgjørende for å kunne løse dette oppdraget er derfor å kunne interagere med våre allierte for å løse de utfordringene vi står opp mot. En forutsetning for dette er å kunne treffe, se og snakke med hverandre.
Møter få andre
Hverdagen her i Litauen er dessverre ikke slik. Vi er i stor grad begrenset fra å kunne gjennomføre samtrening med andre nasjoner. I leir spiller vi ikke volleyball med våre allierte. Vi deler ikke en alkoholfri øl på velferden. Vi sitter på kasernen. Vi omgås faktisk ikke med andre nordmenn enn de vi deler etasje med.
Av de 138 nordmenn som er med, har jeg bare hilst på en brøkdel. Grunnen er at vi ikke er i samme kohort, og ingen av oss er vaksinerte. Vaksiner kan vi foreløpig se langt etter. Det lille vi har hørt fra ledelsen hjemme i Norge er at vi ikke er prioritert til å motta vaksiner.
Det er ikke slik at vi har valgt å være her nede. Dette er et strategisk oppdrag gitt av staten Norge til Forsvaret og Hæren, som igjen beordrer soldater til å tjenestegjøre i Litauen.
At vi gang på gang får høre at vi er nedprioritert, tærer på motivasjon og trivsel. Vi har flere ganger sittet innestengt på kasernerommet grunnet smitteutbrudd i den multinasjonale styrken. Da får vi ikke forlate rommet annet enn for å gå på do og i verste fal: Ved smitteutbrudd påvirker dette beredskapen som vi er her for å iverata.
Eksponert
At norske soldater blir nedprioritert grunnet vaksinasjonsplanen i Norge er for meg kunstig. Norge åpner opp, mens Litauen fortsatt er definert som et «rødt» land med høy smitte, og over 200 smittetilfeller per 100000 (03.06.21).
Selv om vi prøver så godt vi klarer å isolere oss fra andre nasjoner, kommer vi ikke utenom å eksponere oss flere ganger om dagen for smitte, for eksempel ved at vi deler spisesal med både belgiere, tyskere, nederlendere og tsjekkere.
Les også: Syv nøkkelpersoner i Forsvaret fikk koronavaksine
Kjøkkenpersonalet er lokale litauere som mener munnbindet er best brukt under nesen, og bare når andre ser på. Flere av soldatene er en del av en multinasjonalstab og kommer ikke utenom interaksjon med andre nasjoner.
I nabolandet Lativa er det også en Nato-styrke. Denne er ledet av kanadiere, som har sørget for at alle nasjoner som deltar får vaksine. Dette begrunner de så fint med at «Styrkens soldater fra alle nasjoner blir tilbudt vaksinasjoner mot COVID-19, for å sikre operasjonell beredskap for hele styrken, og for å fremheve Natos ideal om styrke gjennom samhold».
Manglende informasjon
En av hovedgrunnene til å være her, foruten om avskrekking ovenfor Russland, er å vise at Nato er en robust, og godt samtrent allianse. Samtlige andre nasjoner i den multinasjonale styrken er nå vaksinert. Vi har fått tilbud om å få vaksiner av typen Janssen fra en av de andre nasjonene, men får nei fra den militære ledelsen hjemme i Norge. Vi får nei, selv om regjeringen har vedtatt at vaksinen skal gjøres tilgjengelig for nordmenn på frivillig basis.
Den samme militære ledelsen har sørget for å forsyne andre norske styrker i utlandet med blant annet AstraZeneca. Nå når samtlige andre nasjoner i bidraget er vaksinerte bidrar dette også naturlig nok til at deres smittevernsfokus går ned. Dette igjen vil mulig utsette det norske bidraget for større fare, da de kan være smitteførende selv om de er vaksinerte.
Vi fikk høre før vi dro at vi mest sannsynlig ikke kom til å bli vaksinert i løpet av perioden, men at vi da heldigvis var unge og friske. Det at vår egen ledelse hjemme har denne holdningen med tanke på smitte og sykdom er meget beklagelig og urovekkende, da vi vet at også unge friske mennesker kan og har hatt alvorlig sykdomsforløp med døden til følge.
Vi opplever manglende informasjon fra ledelsen hjemme i Norge hva gjelder vaksinasjon. Den eneste begrunnelsen er at vi ikke blir prioritert på grunn av vaksineplanen hjemme.
200 doser en smal sak
Paradoksalt nok blir det hjemme vedtatt etter møte mellom helse og omsorgsministeren og statsforvalterne en geografisk omprioritering av vaksiner til kommuner med høyt smittetrykk.
I mine øyne er det å sende 200 doser til norske soldater i et land med høyt smittetrykk en smal sak, uten å ha særlige konsekvenser for vaksinetilgangen hjemme. For meg virker det som vi er glemt av vår egen ledelse, og at vi selv må være vår egen lykkes smed. Foruten at vi ikke kan løse oppdraget vårt på en god måte, med samtrening og samhold mellom allierte, påvirker også manglende vaksiner oss i stor grad på hjemmebane.
Les også: Vernepliktige slipper å reise hjem for å få vaksine
Vi kan ikke avvikle de to reisene hjem vi får på vanlig måte. Vi har fått én reise hjem til familie på et halvt år i utlandet. Selv om vi fikk dra hjem, tilbrakte vi godt over to uker i karantene og isolasjon på hotell, og bare ni dager hjemme.
Dette tærer så klart på. Jeg kan heller ikke ringe hjem og gi dem en dato for når vi sees igjen, for alt avhenger av hvordan reglene for innreisekarantene og hjemmekarantene for uvaksinerte ser ut en gang etter sommeren, for oss som kommer fra et såkalt rødt land.
