– Det ser veldig, veldig bra ut. Har dere tenkt på at ubåt er fett? utbryter skipssjef Øyvind Lavoll mens han titter rundt seg med periskopet.

Sørlendingen er mannen som dirigerer orkesteret om bord på ubåten KNM Utvær med en stødig taktpinne. 

I en øvelse utenfor den tyske fergebyen Kiel har han akkurat beordret besetningen om å få ubåten til å forlate overflaten - og dykke ned i dypet. 

– På dykkerpost!

– Åpne ballasttank 1,2,3,4

– Vi dykker, vi dykker, vi dykker!

– Perfekt synkronisering. Dette kommer til å bli helt insane.

Jeg blir helt matt.

Noen bølgeskvulp unna gjør en tysk ubåt det samme i det som ble en velykket, synkron øvelse. 

Over flyr et tysk helikopter som får dokumentert synkronien i fugleperspektiv.

– Det gikk veldig bra. Vi gikk fra en overflatestilling helt parallelt og dykket samtidig, var under vann i noen minutter og så gikk vi opp igjen. Godt planlagt og godt gjennomført, slår sjefen om bord fast. 

Feiret med noe godt i glasset

Det er ikke tilfeldig at det øves med tyskerne. Etter tiår med samarbeid under sjøen, signerte i 2021 begge land under på hver sin avtale om å anskaffe like ubåter. I den norske kontrakten var antallet på fire nye ubåter, som skal erstatte flåten på seks ubåter av Ula-klassen, som har seilt siden starten av 1990-tallet. 

Men Norge ønsker mer. Da langtidsplanen for Forsvaret ble presentert i april i år, foreslo regjeringen at man burde anskaffe en ekstra ubåt. 

Tidligere i juni kom nok en gladnyhet for Sjøforsvaret. I Stortingets innstilling til langtidsplanen var et av hovedpunktene at ytterligere én ubåt skal anskaffes. Samtlige partier stilte seg bak, og sørget for at det blir seks nye skrog. 

Bønnene fra forsvarssjef Eirik Kristoffersen, forsker Tor Ivar Strømmen, og en god del andre i Forsvaret ble hørt. 

I Kiel visste ikke besetningen noen ting på forhånd. 

– Det var jo ganske spesielt at nyheten tilfeldigvis kom akkurat da KNM Utvær lå til kai i Kiel. Det satte en god stemning her. Det ble jo feiret. Så det var nok en del som svingte glasset akkurat den kvelden, sier Øyvind Lavoll, som samtidig erkjenner at innfasingen av den nye klassen vil kreve mye. 

Stettglassene er pakket bort når det seiles i retning den lille byen Eckernförde. Her holder de tyske ubåtene til på det som er den nest største marinebasen i Tyskland. 

Utenfor byene, hvor KNM Utvær dykket, er det bare rundt 20 meters dybde, noe som er relativt grunt sammenlignet med de dype fjordene i Norge. 

– Det var nytt for vår del å dykke i et så grunt område. Da er det litt andre hensyn man må ta, men det gikk veldig godt. 

Stor forskjell fra fem til seks

Øvelsen startet ved kaien på marinearsenalet i Kiel. I nabolaget holder fabrikken til ThyssenKrupp Marine Systems til. Det er her Norges neste ubåter skal bygges. 

Den første er i produksjon, og skal leveres i 2029. Ingenting tyder på at det blir forsinkelser, leveransen rapporteres å være i rute. 

Norge og Tyskland kjøper altså de samme ubåtene, som inntil videre har navnet 212CD. Det norske forsvaret får de første to, deretter får tyskerene en, og så får landene annenhver ubåt. 

Vedtaket om å kjøpe to ubåter til er så ferskt at detaljene om leveringstid ikke er avgjort enda. 

Skipssjef Lavoll kaller forskjellen på fire og fem ubåter for en «formidabel økning». Og da et ble klart at det gikk fra fem til seks ubåter, mener han det var en «helt enorm økning».

Hvorfor betyr det så mye om det er fem eller seks ubåter?

– Ubåter er så komplekse høyteknologiske plattformer at vedlikeholdsbehovet er veldig stort, og sikkerhet vil alltid være vår største prioritet i fredstid. De må ha forholdsvis lange vedlikeholdssykluser for å yte det vi forventer på sikker og taktisk operering, sier Lavoll. 

Det betyr at minst én, og ofte to, er til vedlikehold til enhver tid.

– Ved å øke til seks ubåter vil den operasjonelt tilgjengelige andelen øke dramatisk. Tilstedeværelsen av ubåter på patrulje i våre interesseområder vil nesten kunne dobles når vi nå går fra fire til seks skrog. 

 Det betyr mye for et land med enorme havområder og en av verdens lengste kystlinjer. 

– Det fører til at man kan operere i to forskjellige områder og ha en helt annen dekning på norskekysten enn det vi kunne med det gamle ambisjonsnivået, forklarer han. 

– Vesentlig sterkere

Seks ubåter gjør altså at større deler av norsk farvann vil være dekket av ubåttjenesten. Samtidig er det langt unna mulighetene Norge hadde med Kobben-klassen fra 1960- til 90-tallet. Da var det 15 ubåter som kunne patruljere på havet før den nåværende Ula-klassen overtok. 

– Vi kunne så klart ønsket oss den syvende, åttende og niende ubåten for å styrke denne kapasiteten ytterligere. Samtidig må vi erkjenne at dette er en kostbar investering i et langt levetidsperspektiv. Det stiller store krav til vår forvaltning av samfunnets ressurser. De nye moderne ubåtene bringer hver for seg mye mer til bordet enn hva hver Kobben-klasse gjorde, forteller Lavoll. 

Om bord på KNM Utvær ser det meste imponerende ut for et utrent ubåt-øye. Systemene, teknologien og alt utstyret som er plassert overalt på det trange fartøyet ser komplisert ut.

Samtidig bærer båten preg av tidens tann. Selv om deler av utstyret har blitt oppgradert, begynner mye å bli gammelt. Den 20 år yngre tyske ubåten som seiler ved siden av er en god del mer moderne. Den nye klassen vil på svært mange måter være en formidabel forbedring. 

– De er høyteknologiske, og de vil jo fortsatt være sterke innaskjærs, slik som Ula er i dag. Men utenfor kysten vil de nye ubåtene være vesentlig sterkere, sier Øyvind Lavoll. 

Dette blir nytt

De fleste i ubåtvåpenets mannskap skal til Kiel som et ledd av forberedelsene til de nye ubåtenes tid. Turene innebærer opplæring på marinebasen i Eckernförde, bygge bekjentskap med tyskerne, og få en sniktitt av deres kommende arbeidsplass på verftet.  

Mange av detaljene rundt de nye ubåtene er allerede kjent, mens noe aldri vil komme ut til offentligheten. 

En av de klare forbedringene som vil medfølge, er brenselcelleteknologi som gjør at batteriene kan lades uten at man tilfører friskluft til en forbenningsmotor. Det betyr at ubåten slipper å dra opp for å snorkle og lade batteriene. 

Dermed kan ubåter være en del lengre under vann uten å måtte dra til overflaten.

– Jeg kan ikke gå helt i detalj, men der Ula-klassen kunne gå noen få dager uten å snorkle, så vil den nye ubåten være uker under vann. Det er mange-gangen av skjult utholdenhet, sier Utvær-sjefen. 

Om bord er det to store periskop. Det er den eneste måten å se ut av ubåten når lukene er stengt, og tar mye plass i det trange operasjonsrommet. 

Periskopet fanget enkelt opp den tyske ubåten, men det krever mye manuelt arbeid og ubåten blir eksponert i uønsket lang tid. 

Dette skal skiftes ut med optroniske master og kamerateknologi. Den kan løftes opp, ta et 360-graders bilde, og dras ned igjen på sekunder. 

– Da kan man analysere bilder og gjøre vurderinger med større ro - uten unødig eksponering. Det gir en stor fordel. 

Utover dette vil de nye ubåtene bli diamantformet for å redusere synligheten for sonarer, bli mer enn dobbelt så store og  være utstyrt med en nyere generasjon torpedoer som har høyere hastighet, lengre rekkevidde og bedre teknologi. 

Opplæring i Tyskland

Den første ubåten, som ikke har fått navn ennå, seiler hjem til sin nye havn på Haakonsvern om fem år. Det er fortsatt en stund til, men samtidig er forberedelsene i gang. 

Hvordan løpet i forkant blir landes trolig i løpet av høsten. Allerede er stemningen loddet blant ubåtbesetninger om de ønsker å være med i den nye klassen. Flere av de Forsvarets forum møtte om bord kunne tenke seg å bidra.

I forkant av overtakelsen i 2029, kommer båten til å testes ved verftet som enkelt kan ses ved innseilingen på Color Line-ferja fra Oslo. 

Opplæringen av mannskapet som skal være med på de nye ubåtene skal i hovedsak foregå i Kiel. 

– Mange skal bo her i perioder for å kurses og være med på teknisk innkjøring av de nye båtene, sier Lavoll. 

Det er også klart at han skal bli skipssjef for den første ubåten som leveres. 

– Jeg ser frem til en krevende prosess med å lede innfasingen av det første 212CD-skroget. Det vil bli utrolig viktig å gjøre dette på en grundig, sikker og effektiv måte, samt god kompetanseoverføring til de neste besetningene. Og aller viktigst; De nye ubåtene må raskt bli kampklare og i stand til å avløse Ula-klassen, sier skipssjefen. 

Britisk ilddåp for KNM Otto Sverdrup

Bodde på amerikansk hangarskip i syv måneder

Undervannskrigen