Vil vurdere ny fartøysklasse for kystvakt og støttefartøyer

Partiene på Stortinget avsluttet fredag samtalene om den nye forsvarsstrukturen i årene 2021–2024. Fristen gikk ut 17. november, og etter flere uker med intense diskusjoner, ble innstillingen ferdigstilt tre dager på overtid.

– Vi kom i havn med innstillingen, men vi kom ikke fram til noe forlik, sier utenriks- og forsvarskomiteens leder Anniken Huitfeldt (Ap) til NTB.

I en pressemelding fra Høyre, ser det ut til at mye er likt som i det første utkastet for Sjøforsvarets del.

Fartøystruktur

Ett av de punktene som opposisjonen reagerte sterkest på da de sendte planen i retur i sommer, var mangel på plan for Sjøforsvaret.

Ny fartøystruktur mangler fortsatt, mente Huitfeldt. I langtidsplanen står det at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med den i 2022. Det er for sent, ifølge Arbeiderpartiet.

– Sjøforsvaret trenger en avklaring, og det gjør også norsk maritim industri, sa Huitfeldt til Forsvarets forum.

Opposisjonen kom likevel ingen vei med dette kravet.

Regjeringen skal fortsatt komme tilbake til Stortinget med den fremtidige organiseringen av Sjøforsvarets overflatestruktur i 2022.

– Det burde ha kommet nå, sier Huitfeldt til Forsvarets forum etter at innstillingen er ferdig.

– Langtidsplanen er til for å ta den type større avklaringer, om hvordan Forsvaret skal se ut. Det gjør vi ikke denne gangen. Det gjorde vi heller ikke i 2016 – med Hæren. Og nå lar vi være å gjøre det med Sjøforsvaret, sier hun.

– Stortinget kan ikke bare sette i gang større investeringer i Sjøforsvaret. Her må vi lytte til de som er fagfolk.

Én positiv nyhet trekker hun derimot fram for Sjøforsvaret.

Partiene er enige om at det skal fremmes en sak for Stortinget om å erstatte dagens kystvakt- og støttefartøy.

I dette så ligger det at man skal vurdere en fremtidig standardisert fartøyklasse.

Det vil bli lagt opp til mulige forseringer i statsbudsjettet for 2022.

– Dette vil skje høsten 2021, sier Huitfeldt.

Kystkorvetter

Forsvarssjefen var klar i talen, da han la frem sitt drømmeforsvar i det fagmilitære rådet. Han ville ha fire nye fregatter, én ekstra ubåt og ti nye maritime helikopter. Det fikk han ikke.

Men som i det første forslaget til langtidsplan, blir korvettene videreført «for å opprettholde operativ evne til sjøs».

Utfasing av korvettene er noe som har bekymret tidligere sjøforsvarssjef Nils André Stensønes.

– Et sjøforsvar uten korvetter vil redusere vår evne til å være til stede, sa kontreadmiralen til Forsvarets forum i et intervju som ble publisert i februar 2019.

– Min store bekymring er at overflatestrukturen blir for liten.

Ubåter

Kjøpet av nye fire ubåter, som skal erstatte dagens, har en kostnadsramme på 41 milliarder kroner. Det er dermed den største materiellinvesteringen i Sjøforsvaret noensinne.

Anskaffelsesprosessen har pågått i mange år allerede og forhandlingene rundt kontrakten har tatt tid. Det kan du lese mer om i denne saken.

Ett av punktene i forsvarssjefens drømmeforsvar - var én ekstra ubåt, i tillegg til de fire som allerede er planlagt. Da regjeringen presenterte Langtidsplanen for Forsvaret den 17. april, ble det klart at det blir med de fire. Ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen kommer de mot slutten av 2020-tallet og starten av 2030-tallet. De gamle skulle levetidforlenges. Og slik blir det.

Forsker Ståle Ulriksen har tidligere uttalt seg kritisk om alt det gamle materiellet som levetidsforlenges.

– Marinen må leve med de samme fartøyene som i dag gjennom hele 2020-tallet, men antakelig med lavere tilgjengelighet, skrev Ståle Ulriksen i Forsvarets forum, etter at Langtidsplanen ble lagt frem for første gang tidligere i år.

Bemanning

Personellsituasjonen i Forsvaret har vært en bekymring for både avgått forsvarssjef, opposisjon og fagforeninger.

– Den nye langtidsplanen vil øke Forsvarets beredskap, reaksjonsevne og utholdenhet, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen da planen ble lagt frem.

– Regjeringen vil øke bemanningen, sa han.

Opposisjonspartiene var ikke enige.

– Det er personellmangel over hele «fjøla», sa Anniken Huitfeldt.

– Det haster å få en sterkere satsing på personell, men det er lite som varsler om at regjeringen tar det på alvor, sa Liv Signe Navarsete (Senterpartiet).

Nå skriver Høyre i pressemeldingen at besetningene i Sjøforsvaret skal gradvis styrkes.