Nyheter:

Onsdag 28. oktober var det første forhandlingsmøte om ny langtidsplan.
Onsdag 28. oktober var det første forhandlingsmøte om ny langtidsplan.

Forhandlingene i gang:
Krever flere hundre millioner ekstra til forsvarsbudsjettet

For Arbeiderpartiet er det uaktuelt å sende langtidsplanen tilbake. Men de vil heller ikke forhandle uten mer penger i potten.

Publisert

17. april ble den opprinnelige langtidsplanen lagt frem. Den ble sendt i retur før sommerferien med åtte punkter som opposisjonen mente det burde gjøres noe med.

16. oktober kom ny plan.

Den forhandler partiene i Utenriks- og forsvarskomiteen om nå.

Forhandlingene startet onsdag og kommer til å fortsette de neste ukene.

Foreløpig frist er 17. november.

Det skal være tidsnok til at også forsvarsbudsjettet kan justeres – og ny langtidsperiode kan starte i 2021.

Elleve krav

Arbeiderpartiet har satt opp elleve krav de mener bør innfris. Forsvarets forum har fått se krav-listen.

Det viktigste? Nok penger slik at Forsvaret kan få det Arbeiderpartiet kaller en reell bemanningsøkning i 2021.

De vil ha 500 ekstra ansatte i 2021. Det utgjør en økning på 500 millioner kroner.

Tips?

Har du tips eller innspill?

Kontakt oss på [email protected]

– Regjeringen vil ha en økning på 2200 ansatte innen 2028, men bare 57 i 2021. Det er altfor lite. Forsvaret må styrkes nå, sier Anniken Huitfeldt, leder i Utenriks- og forsvarskomiteen til Forsvarets forum.

Ifølge budsjettet settes 79 millioner kroner av til nye stillinger i 2021. Det utgjør 57 militære stillinger, har Forsvarsdepartementet svart på spørsmål i Stortinget.

«De videre forhandlingene avhenger av en tydelig avklaring fra regjeringspartiene om hvorvidt de er villige til å gjøre endringer i forsvarsbudsjettet for 2021», står som første punkt i kravlista til Arbeiderpartiet.

– Er en større budsjettøkning en forutsetning for at dere vil forhandle?

– Det er helt avgjørende. For å kunne øke antall årsverk må budsjettet bli større.

– Er en så betydelig økning i forsvarsbudsjettet realistisk?

– Ja, vi fikk flere hundre millioner ekstra på bordet da vi forhandlet om langtidsplanen i 2016. Det gikk da. Da kan det gå nå også.

– Forrige plan sendte dere i retur. Er det et alternativ å sende denne planen tilbake?

– Nei. En av grunnene til at vi sendte planen tilbake var fordi det var et alternativ. Vi hadde tid. Forsvaret hadde tid. Det har vi ikke nå. Nå må Forsvaret få den planen de skal ha – og de pengene de trenger – før neste planperiode starter. Og da må vi forhandle.

– Samtidig sier dere at dere trenger en tydelig avklaring for å fortsette forhandlingene? Hva gjør dere hvis regjeringen ikke er villig til å gi de ekstra millionene til forsvarsbudsjettet?

– Det må vi komme tilbake til. Vårt utgangspunkt er at vi skal bli enige, sier hun.

– Vi har to erfaringer med regjeringen, en god og en dårlig. Vi ble enige om langtidsplanen i 2016. Men året etter ble vi lovet midler i landmaktutredningen. De pengene kom ikke.

Les også: Forsvaret har flere hundre ansatte mer enn FDs plan tilsier, sier forsvarssjefen

Den foreløpige fristen for forhandlingene i Stortinget er 17. november.
Den foreløpige fristen for forhandlingene i Stortinget er 17. november.

Mest opptatt av bemanning

At bemanning står øverst på agendaen til Arbeiderpartiet, er neppe nytt. Det har de sagt flere ganger.

– Den nye langtidsplanen vil øke Forsvarets beredskap, reaksjonsevne og utholdenhet, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen da planen ble lagt frem.

Regjeringen vil øke bemanningen, sa han da.

Opposisjonspartiene var ikke enige.

– Det er personellmangel over hele «fjøla», sa Anniken Huitfeldt.

– Det haster å få en sterkere satsing på personell, men det er lite som varsler om at regjeringen tar det på alvor, sa Liv Signe Navarsete (Senterpartiet).

Forsvarets forum har spurt både Senterpartiet og Fremskrittspartiet om de har lignende kravlister som Arbeiderpartiet opererer med.

Senterpartiet har ikke svart ennå. Fremskrittspartiet sier at de ikke vil gå ut med hvilke krav de stiller, men bekrefter at det viktigste temaet blir bemanning.

Les også: Høyres Hårek Elvenes mener at forsert oppbemanning er en interessant mulighet som vil bli vurdert.

Luftvern, renhold og rekruttskole i Mosjøen

På krav-lista til Arbeiderpartiet står også en rekke andre saker.

De vil ha «reell helikopterstøtte til Hæren – på Bardufoss. Langtrekkende luftvern på Ørland og Evenes må innføres slik det ble vedtatt i langtidsplanen i 2016 – ikke utsettes. Renhold skal tilbake i Forsvarets egen regi.

«Alle nye prosesser for privatisering/«strategisk samarbeid» må fryses inntil Stortinget har behandlet en helhetlig stortings­melding om tematikken», står det i kravlista.

Forsvarsmuseene må delfinansieres av Kulturdepartementet fra og med 2022, og Arbeiderpartiet vil at rekruttutdanningen skal utredes på nytt. De støtter rekruttskole på Terningmoen, men vil også ha en «rekruttskole nord». Den mener de bør ligge på Drevjamoen ved Mosjøen.

Forsvaret unntas de flate budsjettkuttene i regjeringens «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform», foreslår Arbeiderpartiet.

«All intern effektiviserings­gevinst skal tilbakeføres til Forsvaret selv, ikke til Finansdepartementet», skriver de i kravlista.

De vil at Norge skal delta i Det europeiske forsvarsfondet med bevilgninger allerede i 2021 og mener at Forsvarsdepartementet må konkludere i spørsmålet om bruk av Andøya flystasjon. I tillegg åpnes det for å flytte flere sjefer til Nord-Norge.

Forsvarets spesialstyrker trekkes frem som eksempel.

Ingen løsning for Sjøforsvaret

Ett av de punktene som opposisjonen reagerte sterkest på da de sendte planen i retur i sommer, var mangel på plan for Sjøforsvaret. Ny fartøystruktur mangler fortsatt, mener Huitfeldt. I langtidsplanen står det at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med den i 2022. Det er for sent, ifølge Arbeiderpartiet.

– Sjøforsvaret trenger en avklaring, og det gjør også norsk maritim industri, sier Huitfeldt til Forsvarets forum.

– Jeg mener at Sjøforsvaret står svakere i dag enn da forrige langtidsplan ble lagt frem. Vi er en fregatt i minus, og ubåter er forskjøvet.

– Langtidsplanen skal være en helhetlig plan – for hele Forsvaret. Da må også Sjøforsvaret være del av den. I forrige langtidsplan ble Hæren satt på vent, da skulle landmakten utredes på nytt. Nå gjør man det samme med Sjøforsvaret.

Powered by Labrador CMS