Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Da Benjamin Franklin i 1736 kom med sitt berømte råd til innbyggerne i Philadelphia om at«et gram forebygging er bedre enn et kilo behandling», var poenget hans at det er enklere å forebygge en brann enn å slokke en brann. Det gjelder fortsatt.
Vi har lagt bak oss et drøyt pandemi-år som i all hovedsak har handlet om akkurat dette: Hindre spredning, forebygge sykdom, unngå at folk blir smittet og syke, ikke overbelaste helsevesenet, ta vare på befolkningen på en klok og kunnskapsbasert måte. Gi god informasjon. Ikke juge. Mobilisere til felles innsats. Ta folkets bekymringer på alvor.
En av Koronakommisjonens konklusjoner – i likhet med 22.juli-kommisjonen – er at vi som samfunn var for dårlig forberedt. Tross advarsler. Tross kunnskap. Tross fagfolks innsikt.
Nå skjer det igjen
Det er knapt så man tror det. Tretten år gamle Isak Brox Krane fra Tromsø er ungdommen som avkler keiseren når han konfronterer Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen på Regjeringens (eneste) digitale «folkemøte» 3.mai om at atomubåter fra USA fra nå skal ha faste anløp og ligge dagevis i kai her i Tromsø Havn.
Målsettingen med anløpene skal være mannskapsbytte, forsyninger, «enklere vedlikehold» og landlov for marinegastene. Dette er første gang det skal være jevnlig anløp av atomdrevne ubåter til sivil kai i Norge.
Logistikkoperasjonene har foregått på marinebasen Haakonsvern (Bergen) eller i rom sjø i farvannet utenfor Kvaløya, men nå vil USA ha en «ubåthavn», og USAs tidligere forsvarsminister, James Mattis, ‘etterlyste’ høsten 2020 ubåthavn i Tromsø.
Det har regjeringen lydig oppfylt, men uten å opplyse befolkningen, og uten å gi sivile myndigheter med ansvar for befolkningens sikkerhet tid, ressurser og innsyn nok til å gjøre et forsvarlig beredskapsarbeid. For som Isak gjentar på NRK: «De visste det før de sa det, de visste det før folkemøtet».
Folkemøtet var en bløff, ikke noe ekte ønske om å engasjere og involvere sivilbefolkningen. En papirøvelse. På samme måte som den gjennomførte beredskapsøvelsen på Teams 23.april (!) mellom de sivile beredskapsetatene.
Vi er ikke forberedt
Vi har aldri øvd militære atomulykker. Det kan vi kritiseres for, men scenariet var aldri etterspurt eller aktualisert.
Jeg kjenner UNN godt. Gjennom de siste tretti år har jeg sittet som medlem av sykehusets katastrofekomite (til 2020). Jeg har hatt ansvar for den store årlige, tverrfaglig katastrofeøvelsen, der alle sivile etater, noen ganger også Forsvaret, øver godt sammen på aktuelle katastrofescenarier og masseskader i Tromsø kommune. Vi forbereder øvelsen og trimmer planene våre gjennom tre måneder før det «smeller».
Vi øver svært realistisk både ute på skadestedet, i evakueringskjeden og i katastrofemottak på UNN-Tromsø, på Tromsø kommunale legevakt og så videre. Brann og redning, politiet, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner som Røde Kors og Norsk folkehjelp deltar med styrker og stor innsats. Vi finner alltid forbedringspunkter og prøver etter beste evne å utvikle beredskapen fra år til år.
På alle disse årene har vi hatt én øvelse der vi hadde et innslag av en liten radioaktiv ulykke i form av isotoper som skulle til UNN-laboratoriet som ble skadet i en stor kollisjon.
Vi har aldri øvd militære atomulykker. Det kan vi kritiseres for, men scenariet var aldri etterspurt eller aktualisert. (Et annet spørsmål er selvsagt om vi overhodet kan beskytte oss effektivt mot større, katastrofale atomulykker.)
Menneskene avgjør
Poenget er at beredskap ikke er noe du har på papiret eller kan kvalitetssikre med en enkeltstående videokonferanse mellom etatenes toppledere. Beredskap er en operativ kvalitet der menneskene som skal i innsats er trent til å løse oppgavene, forstår farene, vet hva slags utstyr de skal bruke, kan utstyret og, ikke minst, blir lyttet til og respektert av sine overordnete.
Vi er ikke forsvarlig forberedt, ikke noe i nærheten av hva god beredskap krever, verken i kommunene som kan bli berørt...
Beredskap er ikke politiske fraser og tomme løfter. Beredskap er ikke trygghetsskapende feilmeldinger («dette går fint», «ingenting vil skje», «vi har beredskap»), hersketeknikker fra maktmennesker eller fnysende latterliggjøring fra regjeringen, av den typen minister Frank Bakke-Jensen har møtt vår uro og kritikk med: «De går rundt på en liten rosa sky i Tromsø» og «en kai er en kai».
Faktisk og forsvarlig, effektiv og virksom beredskap forutsetter tillit, tilstrekkelig trening, kjent utstyr, øvde prosedyrer, trygt lederskap åpenhet om risiko. Ærlighet om faktiske trusler mot liv og helse.
Alt dette mangler i dag, lørdag 8. mai 2021 i Tromsø.
Les også: Mandag 10. mai la den første amerikanske reaktordrevne ubåten til kai i Grøtsund utenfor Tromsø.
Natt til mandag 10.mai – om mindre enn 36 timer - seiler trolig den første atomubåten fra US Navy inn Grøtsund i overflatestilling for å legge til kai i Tromsø Havn, kaiplass Tønsnes.
Vi er ikke forsvarlig forberedt, ikke noe i nærheten av hva god beredskap krever, verken i kommunene som kan bli berørt (Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Skjervøy), ikke i primærhelsetjenesten eller på sykehuset. «Table-top», kanskje, på papiret, men ikke i virkelighetens verden.
Og som Isak påpeker: regjeringen har visst denne dagen skulle komme, kanskje i flere år? Men de sa ikke noe, de gikk bak ryggen på oss som bor og lever i Tromsø og langs innseilingen fra Nord-Fugløy, og de visste det.
Stor eller liten risiko?
Forsvarets risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) ble gjennomført etter press fra Tromsøs folkevalgte, men regjeringen hemmeligstemplet den. Noen våkne lokale politikere journalister krevde innsyn. Nå vet vi mer, men neppe alt.
Alle som bryr seg om samfunnssikkerhet bør lese den og gjøre seg opp sin egen mening, og merke seg fagfolkenes konklusjon: «Økningen i anløpene gjør sjansen større for at Norge kan bli berørt av en større eller mindre hendelse i et reaktordrevet fartøy. For eksempel grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann og alvorlig reaktorhavari».
Simuleringene av for eksempel atomuhell med ubåten i transitt, viser at med østlige vinder, som dominerer om vinteren, kan nå nordspissen av Tromsøya, der UNN ligger, innen en time.
Evakuering av Tromsøya kan også bli aktuelt (s.64, s.66 i ROS-analysen). Verken UNN eller Universitetet er for øvrig omtalt i Forsvarets ROS-analyse. Destruksjon av en atomubåt i et fiendtlig angrep er heller ikke tatt med. Den omhandler bare fredstid. Er ikke det underlig?
Trygg by eller truende base?
Isak (13) sier han både vil bo i en trygg by, og samtidig «ha et godt forhold til naboan våre» (Russland). Han mener atomubåthavn i Tromsø bidrar til å trappe opp spenningen. Han får støtte av Dan Viggo Bergtun, president i verdens veteranføderasjon med over 60 millioner medlemmer (World Veterans Federation).
Han advarer mot å «eskalere den kalde krigen»: «Sett i lys av vår basepolitikk samt det kommende besøk av en atomdrevet ubåt fra USA bør vi se at besøket kan forverre situasjonen», skriver han.
Han henviser til den nye vidtrekkende militæravtalen med USA regjeringen signerte 16. april i pandemiens skygge, og advarer mot konsekvensene. Han mener Stortinget bør få resultatet av høringene og et vedtak på plass før ubåtanløp fra USA kan godtas.
Oddmund H. Hammerstad (H), tidligere statssekretær i Forsvarsdepartementet advarer også kraftfullt mot den nye militæravtalen med USA Bakke-Jensen har signert: «For dette er nytt. Godkjennes avtalen med det innhold og den ordlyd som er kjent for offentligheten vil vi få en ny basepolitikk – med baser. Amerikanske baser».
For å hindre at militære angrep som rettes mot lovlige militære mål også rammer sivile, skal plassering av militære installasjoner i nærheten av sivilbefolkningen unngås.
Atomubåthavn i Tromsø Havn er ett av mange tydelige tegn på at regjeringen forlater de klare forpliktelser vi ga våre naboer i øst da Norge ble med i Nato i 1949: Å forby utenlandske baser og atomvåpen på norsk jord i fredstid. Regjeringens raske bevegelse bort fra dette forsvarspolitiske felleseiet svekker ikke bare befolkningens sikkerhet her nord, men i hele landet.
For å hindre at militære angrep som rettes mot lovlige militære mål også rammer sivile, skal plassering av militære installasjoner i nærheten av sivilbefolkningen unngås. En havn for USAs atomubåter i Tromsø havn gjør også Tromsø til bombemål i en militær konflikt og blander sivile og militære virksomheter på en måte som bryter folkerettens distinksjonsprinsipp.
Ingen anløp, styrk mellomfolkelig samarbeid
Skal vi følge Benjamin Franklins gode råd fra 1736, blir svaret enkelt: Ingen anløp av amerikanske eller andre allierte atomubåter (eller andre reaktordrevne militærfartøy) i Tromsø havn. Det er eneste effektive forebygging.
Logistikkoperasjoner kan fortsatt skje i rom sjø. Bløffen om at vi kan bygge en trygg liksomberedskap mot atomulykker må parkeres fortest mulig. USAs stormaktspolitikk i Arktisk øker faren for en alvorlig atomulykke i Norge.
Her nord kan konsekvensene bli store både for innbyggerne i Tromsø, Karlsøy, Lyngen og Skjervøy kommuner som alle ligger langs seilingsleden til USAs atomubåter.
Milliardene som nå brukes på jagerflykjøp, bygging av nye militærbaser og flyplasser i Norge bør matches med en tilsvarende millionsatsing på forbedring av naboskapet til Russland gjennom folk-til-folk-samarbeid: Start med 100 millioner til kultur- og idrettsutveksling, student- og elevutveksling og andre aktiviteter som øker menneskenes gjensidige tillit, respekt og forståelse for hverandre på begge sider av nabogrensen vår i øst.
Vi har mye å lære av Isak og alle andre engasjerte ungdommer som både vil leve i en trygg by, sloss for miljøet og ha «et godt forhold til naboan».
