Atomdreven ubåt til kai i Tromsø: – Vi har meget god kontroll

– Jeg må understreke at sannsynligheten for utslipp eller andre hendelser på ubåten er «så stor», sier løytnant Trond Olsen, mens han holder tommel- og pekefinger nesten helt inntil hverandre.

Olsen leder CBRN-teamet som deltar når en atomdreven ubåt ligger til kai i Tønsnes, rett nord for Tromsø. CBRN står for «chemical, biological, radiological and nuclear» – «kjemisk, biologisk, radiologisk og kjernefysisk».

Søndag formiddag stilte Forsvaret mannssterke på Grøtsund kai, med personell fra både Heimevernet, Luftforsvaret og Hæren, for å sikre kaien før ankomst av ubåten.

Avgjørelsen om å la allierte reaktordrevne fartøy anløpe i Tromsø har skapt debatt blant lokalbefolkningen. Flere har kritisert lokale, regionale og nasjonale myndigheters informasjonsflyt, og det har blitt stilt spørsmål om hvorvidt beredskapen er god nok.

Den sivile havnen i Tønsnes er gjort om til en midlertidig militær havn, og innsatsstyrke Claymore fra Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt (HV-16) står for vaktholdet. I tillegg er det hentet inn CBRN-kompetanse fra Ingeniørbataljonen.

Soldater fra HVs innsatsstyrke Claymore står for vaktholdet på land, mens Sjøforsvaret sørger for eskortering av ubåten og sikring fra sjøsiden. CBRN-beredskapen sikres av soldater fra Ingeniørkompani 5, som normalt holder til på Rena. De får støtte fra soldater fra Ørland.

Ifølge Olsen har Forsvaret gjort en rekke tiltak for å ivareta sikkerheten rundt anløpet.

– Så vår vurdering er at sannsynligheten for utslipp fra ubåten er meget, meget liten, forklarer han.

– Uavhengig av det, så har vi iverksatt en rekke tiltak. Det har vi gjort helt opp til det som er worst case av worst case scenario, fortsetter løytnanten.

Forrige mandag ble det avholdt folkemøte. Les hva forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) sa om beredskapen her!

Nøyaktig hva Forsvaret anser som «worst case scenario», vet vi ikke. Våre allierte vet at Norge ikke tillater atomvåpen i våre farvann og skal ikke ha slike våpen ombord. Men norske myndigheter kan ikke kontrollere hvorvidt de respekterer dette.

Olsen understreker at de fartøyene som kommer til Tromsø, ikke skal ha atomvåpen ombord. Han forklarer samtidig følgende om generell sikkerhet rundt atomvåpen:

– Hvis det oppstår brann eller eksplosjoner i tilknytning til det, så vil det likevel ikke gå av en kjernefysisk detonasjon. Fordi det er mye teknikk som skal gå av samtidig for at du skal få en kjernefysisk detonasjon, sier han.

Sensorer, målinger og personlig utstyr

Tiltakene innebærer blant annet ubåtens egne sensorer, sensorer satt opp av DSA utenfor havnen og Forsvarets egne sensorer inne på havnen. Alle disse sensorene vil kontinuerlig følge med på om det skjer en endring i nivået av radioaktiv stråling.

Det finnes radioaktiv bakgrunnsstråling over alt, men et eventuelt utslipp fra ubåten vil ifølge Olsen gi utslag på måleutstyret som er plassert ut.

I tillegg er alle soldatene som ferdes på havnen utstyrt med personlige dosemålere. Det er små apparater som du kan henge rundt halsen, som vil oppdage en endring i den radioaktive strålingen du utsettes for.

Forsvaret tar også prøver i vann og på land før, under og etter anløp. Prøvene sendes til DSA i Tromsø, for analyse. Olsen understreker også at alle soldater er godt trent på å håndtere eventuelle utslipp, og vet hva som skal gjøres i tilfelle utslipp eller andre uønskede hendelser.

– Min vurdering av CBRN-situasjonen, eller den radiologiske situasjonen om vi skal kalle det det, er at vi har meget god kontroll. Vi har robuste systemer som ivaretar personellet og varsler om eventuelle utslipp. Vi er meget godt forberedt på dette anløpet, forsikrer Olsen.

Rutineoppdrag

Heimevernets innsatsstyrke Claymore er satt inn for å sikre vaktholdet av havnen under hele anløpet. Ifølge sjef for innsatsstyrke Claymore, Johnny Aronsen, er anløp av allierte fartøy noe de er godt trent og forberedt på.

– Dette er noe som har blitt en rutine for oss. Det er noe vi har gjort mange ganger før og som er en grei militær operasjon sett fra vårt ståsted, sier han.

Innsatsstyrken har flere ganger tidligere tatt imot militære allierte fartøy. Dette er første gang det er et reaktordrevet fartøy, men bortsett fra det, kan oppdraget anses som et rutineoppdrag ifølge Aronsen. Det eneste som er nytt denne gangen, er CBRN-beredskapen som ledes av Løytnant Olsen og CBRN-troppen.

Anløp nummer 151

Anløp av allierte ubåter er ikke nytt i norsk sammenheng. Haakonsvern Orlogsstasjon i Bergen har i mange år tatt imot reaktordrevne ubåter. De siste årene har det også vært flere anløp til Tromsø, men aldri til kai. Frem til nå har bytte av mannskap og etterforsyning foregått i rom sjø utenfor Kvaløya. Ubåten som ankom natt til mandag er den første som legger til kai i nord.

– Amerikanske reaktordrevne ubåter har vært til kais i 150 forskjellige kaier fordelt på 50 land verden over. Anløpet til Grøtsund industrihavn vil være anløp til kai nr. 151, forteller Elisabeth Eikeland, talsperson ved Forsvarets operative hovedkvarter.

På folkemøtet forrige mandag forklarte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) at Grøtsund er valgt fordi innseilingen er den enkleste, og dermed også den sikreste. Grøtsund er en sivil kai, men gjøres om til militært område i forbindelse med hvert enkelt anløp.