Nyheter:

Folkemøte i forbindelse med ny havn for atomdrevne allierte ubåter ved Grøtsund utenfor Tromsø ble utført delvis digitalt. Her er forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Forsvarsministeren om ubåtanløp i Tromsø:– Vi styrker beredskapen

Allerede i mai kan Tromsø måtte ta imot allierte reaktordrevne ubåter. Befolkningen savner god nok og tidsnok informasjon.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det er klart vi føler at vi har fått for dårlig informasjon, fortalte Håkon Elvenes til Forsvarets forum før folkemøtet mandag. Elvenes er en av rundt 50 deltakere som har møtt opp fysisk, for å få svar på sine spørsmål rundt reaktordrevne fartøy i Tromsø.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Forsvarsdepartementet ved forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) inviterte til møtet. Bakke-Jensen fikk selskap av representanter fra Tromsø kommune, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Direktorat for strålevern og atomsikkerhet, politiet, Universitetet Nord-Norge og Forsvaret operative hovedkvarter.

Bakgrunnen for møtet er at Grøtsund havn, like utenfor Tromsø sentrum, er valgt som havn for anløp av allierte, reaktordrevne fartøyer. Dette har skapt debatt blant lokalbefolkningen i Tromsø og kommunene rundt.

GRØTSUND: Denne sivile havnen skal omgjøres til militært område de gangene allierte reaktordrevne fartøy skal anløpe i Tromsø. Det skaper heftig debatt.

Les mer om bakgrunnen for folkemøtet her!

– Vi styrker beredskapen

Ifølge Bakke-Jensen har anløp av allierte fartøy i Grøtsund havn , så tett på Tromsø, én betydelig fordel.

– Denne typen anløp har ført til at vi har revidert mange beredskapsplaner, vi øver på beredskap og vi øver på hendelser. Vi styrker beredskapen i Nord.

– Idéen om at Tromsø er så viktig beredskapsmessig at man ikke kan ha aktivitet der, det blir feil. Jeg er glad for at vi nå har fått fokus på beredskapsplaner og får den beredskapen vi trenger. Beredskapen vil bare bli bedre med de grepene vi gjør nå, sa han.

Flere har kritisert at Forsvarets risikoanalyse ikke spesifikt nevner for eksempel Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) eller Universitetet i Tromsø.

Viseadministrerende direktør ved UNN, Marit Lind, forsikret møtedeltakerne om at også sykehuset er godt forberedt og godt trent på eventuelle uhell eller ulykker tilknyttet anløp.

– Vårt planverk har to hovedfokus. Det er å beskytte vårt innsatspersonell som skal reise ut til en hendelse. Ambulanse, leger og andre som reiser ut hvis det skjer noe. Det andre er å ivareta pasienter som kommer til UNN og trenger vår hjelp som følge av at de har vært utsatt for stråling.

For lite, for dårlig og for sent

Flere av de fremmøtte deler imidlertid Elvenes sin oppfatning: befolkningen har fått for lite og for dårlig informasjon og den har i tillegg kommet for sent.

– Motstanden har vært uttalt fra Tromsø kommune siden 2019, i hvert fall. Men det har vært uklart hvor mye som har pågått. Det har vært utrolig lite skriftlig informasjon, mener Elvenes.

Tromsø kommune la i 2019 ned vedtak om at de nektet å ta imot reaktordrevne fartøy. Så sa de ja til anløp i oktober 2020. Onsdag 28. april la imidlertid kommunen igjen ned vedtak om at de nektet anløp, så lenge beredskapen for potensielle ulykker ikke var på plass.

NEI: Håkon Elvenes ønsker ikke anløp av reaktordrevne fartøy i Tromsø.

Nå skal imidlertid de nødvendige planene være på plass, ifølge kommunedirektør Stig Tore Johnsen.

– Vi har i mange år hatt gode beredskapsplaner for atomhendelser, men når vi for første gang skal bruke en sivil havn til mottak av militære reaktordrevne fartøy, så var vi avhening av å få på plass gode og oppdaterte beredskapsplaner, forklarte Johnsen i sin innledning.

– Vi kan si at våre beredskapsplaner er oppdaterte og komplette og vi anser dem nå som ferdigstilt. Vi har fått på plass det vi trenger og er så godt rustet som vi kan bli.

Kommunen har også evakueringsplaner klart, i samarbeid med politiet.

Grøtsund Industrihavn sett fra andre siden av fjorden.

Kan ikke kontrollere om atomvåpen er ombord

Mange har stilt spørsmål til hvorfor akkurat Grøtsund, som er en sivil havn, skal benyttes til anløp av militære fartøy når Olavsvern, som er en tidligere militær ubåtbase, ligger i nærheten.

Dette forklarte forsvarsministeren med at innseilingen til Grøtsund er den enkleste og dermed den sikreste. Både Bakke-Jensen og sjef FHO, generalløytnant Yngve Odlo, forsikret om at tilstrekkelig sikringstiltak vil bli gjort for hvert enkelt anløp. Sikringstiltak innebærer blant annet søk av området før og etter hvert anløp, samt vakthold.

I tillegg må hvert enkelt anløp få tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), som også vil foreta relevante målinger.

Et annet spørsmål som ble viet mye oppmerksomhet, er det rundt hvorvidt Norge kan kontrollere at allierte fartøy ikke tar med seg atomvåpen ombord. Norge har nemlig ikke myndighet til å gå ombord på allierte orlogsskip og kontrollere dette, men Bakke-Jensen og FOH stoler på at USA og andre allierte følger norske føringer.

– Vår beskjed er at de ikke får ta det med i våre farvann, og vi forventer at de etterlever det, svarte forsvarsministeren.

Powered by Labrador CMS