Nyheter:

UBÅT-BESØK: Den reaktordrevne ubåten USS Seawolf utenfor Tromsø i august 2020. Nå skal havnen Grøtsund kunne ta imot fartøyer av denne typen.
UBÅT-BESØK: Den reaktordrevne ubåten USS Seawolf utenfor Tromsø i august 2020. Nå skal havnen Grøtsund kunne ta imot fartøyer av denne typen.

Risikoen for atomulykker skaper bekymring - her er bakteppet for kveldens folkemøte i Tromsø

Grøtsund, utenfor Tromsø, skal kunne ta imot allierte, reaktordrevne fartøy. Nå har forsvarsdepartementet invitert til folkemøte om saken.

Publisert Sist oppdatert

I 2009 ble Olavsvern utenfor Tromsø nedlagt. Siden den gang har Haakonsvern orlogsstasjon vært eneste anløpshavn for reaktordrevne fartøy i Norge. Men på bakgrunn av den sikkerhetspolitiske utviklingen har det også vært et ønske om en anløpshavn i Nord-Norge.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Forsvaret har derfor søkt om å etablere dette ved Tromsø industrihavn Tønsnes, også kjent som Grøtsund.

I den forbindelse har Forsvarsdepartementet inviterert til et folkemøte 3. mai klokken 18.00.

Det skjer i samarbeid med regionale aktører og formålet er å i gi informasjon til innbyggerne om konsekvensene av å legge til rette for anløp med reaktordrevne fartøyer.

Det åpnes også for spørsmål til panelet som består av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, representanter fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Tromsø kommune, Forsvaret samt representanter fra Universitetssykehuset Nord-Norge og politiet.

Liten sannsynlighet for negative hendelser

Tromsø industrihavn Tønsnes er en sivil havn, men blir i så fall satt under midlertidig militær myndighet mens et anløp pågår.

Ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er første anløp til den nye anløpshavnen planlagt i mai 2021.

– Det er viktig for meg at de som vil bli berørt av anløpene får anledning til å stille spørsmål og får uttrykke sitt syn på saken. Jeg ser frem til et konstruktivt møte, og håper mange vil være med, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en pressemelding fra Forsvaret.

Han understreker at all erfaring tilsier at det er svært liten sannsynlighet for negative hendelser knyttet til anløp av allierte reaktordrevne fartøyer.

– Norge har lang praksis for å ta imot reaktordrevne fartøy fra allierte nasjoner. Dette skjer nå først og fremst i en av Norges største byer, Bergen. Dette skjer på en sikker måte, og basert på tilsvarende beredskapsplaner som nå ferdigstilles i Tromsø, sier Bakke-Jensen.

Reaktordrevet fartøy

Enkelte forklart; et fartøy med et kjernekraftverk om bord.

Fordeler:

  • Kjernekraft gir rikelig med energi både til framdrift og andre oppgaver.
  • Rekkevidden til fartøyet blir nær sagt ubegrenset. Det kan gå mange år før det blir nødvendig å skifte brensel.
  • En kjernereaktor trenger ikke oksygen for å fungere. Dette gjør det mulig for ubåter å forbli neddykket i uker og måneder av gangen.

Ulemper;

  • Strålefare for mennesker og miljø i tilfelle uhell og ulykker.

    Kilde; Forsvarets forskningsinstitutt

– Det er altså ikke noe nytt i norsk sammenheng, og vi har gode rutiner for å ivareta sikkerheten. Så langt vi kjenner til har det ikke skjedd alvorlige ulykker med vestlige reaktordrevne ubåter som har resultert i radioaktivt utslipp.

Les mer: Tromsø kommune tvunget til å ta imot atomubåter fra Nato

Etterlyser mer informasjon

I lokalbefolkningen har flere likevel etterlyst mer informasjon om konsekvensene av å tillate anløp av reaktordrevne fartøy.

– Hvis det skjer en lekkasje, hva er problemet for oss? Er det stråling eller gass? Man skal ikke forvente at folk har den kunnskapen, sier Ann Helen Jakobsen til NRK.

Fra vinduet hjemme har hun utsikt ned til havna som snart kan ta imot allierte fartøyer.

– Hvis det er dårlig eller ingen informasjon, i dette tilfellet ingen, så blir folk bekymret. Noen er bekymret for ting man ikke vet noe om. Stråling for eksempel. Om man ikke har informasjon, så lager man sin egen, sier Jakobsen.

Det er opprettet en Facebook-side av gruppen «Nei til atomdrevne militærfartøyer i Tromsø» og det er skrevet en rekke debatt-innlegg om hvordan en ulykke vil kunne påvirke befolkningen i området rundt Tromsø.

Krav til risikovurdering

For å gi forhåndsgodkjenning til et anløpsområde eller innstille til konsesjon for et anløp, stiller DSA en rekke krav for å sikre at anløpet er forsvarlig.

Det gjelder blant annet krav til at risikovurderinger, mottaksplaner, beredskapsplaner, sikkerhetsprosedyrer og samordning med sivile myndigheter er godt dokumentert og tilfredsstillende.

Ifølge DSA er det en rekke sikkerhetssystemer om bord for å sikre kontroll på reaktoren, sikre kjøling av den og stenge den ned i nødstilfeller. Besetningen om bord har også kompetanse til og ansvar for å håndtere alvorlige reaktorhendelser hvis de skulle oppstå. I tillegg er det en rekke barrierer som skal medvirke til at utslipp av radioaktive stoffer fra reaktoren til omgivelsene blir så små som mulig, også ved alvorlige hendelser

Til tross for at risikoen er liten kan det likevel oppstå alvorlige situasjoner, som kollisjon eller grunnstøting, som kan gi store skader på fartøyet.

Hvis slike skader er alvorlige nok, kan de også ha konsekvenser for reaktoren om bord. Branner eller eksplosjoner om bord kan også få store konsekvenser. Det samme gjelder menneskelige faktorer eller villede handlinger som sabotasje. Fartøyet kan også være et mål for et terrorangrep eller angrep fra en fremmed makt, skriver Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

ØVELSE: Ubåten USS Seawolf på øvelse sammen med hangarskip i Stillehavet. Denne ubåten dukket opp utenfor Tromsø i august 2020.
ØVELSE: Ubåten USS Seawolf på øvelse sammen med hangarskip i Stillehavet. Denne ubåten dukket opp utenfor Tromsø i august 2020.

Vil ikke være nødvendig å evakuere Tromsø

I vurderingen om å tillate anløp av reaktordrevne fartøyer ved Grøtsund havn er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som kartlegger sannsynligheten for og konsekvenser av hendelser.

ROS-analysen beskriver et utvalg av relevante scenarier knyttet til anløp av reaktordrevne fartøy, som kan oppstå både under transitt og ved havneopphold.

Etter innspill fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er det valgt å ta utgangspunkt i et referansescenario med en nedsmelting av reaktoren som det verst tenkelige utfallet.

Dersom nedsmelting av reaktoren skulle inntreffe ved Grøtsund havn, vil det ikke være nødvendig å evakuere hele befolkningen i Tromsø, skriver forsvarsdepartementet.

USAs forsvarsminister etterlyste ubåthavn i Tromsø

Mellom 2015 og 2019 var det en nær firedobling i anløp av reaktordrevne fartøy i Norge. I 2020 ble imidlertid antallet redusert til fem anløp. I følge Forsvarets operative hovedkvarter kan en mulig forklaring på nedgangen skyldes koronaviruset.

Høsten 2020 etterlyste tidligere forsvarsminister i USA, James Mattis, en ubåthavn i Tromsø. Et anlegg for mottak i nordområdene ansees som viktig for flere Nato-allierte, blant annet for å utføre mindre vedlikehold, motta etterforsyninger, eller bytte besetning.

Det er derfor grunn til å tro at aktiviteten vil ta seg opp i tiden fremover.

På folkemøtet i Tromsø vil Forsvaret og andre involverte aktører informere om hvordan det vil kunne påvirke lokalbefolkningen.

Powered by Labrador CMS