Hvorfor Vesten ikke kan la Russland vinne

Det er mer enn ti år siden Russland startet krigen i Ukraina og to år siden de gikk til fullskala invasjon. Utfallet av krigen er fortsatt uklart. 

De fleste analytikere ser tre mulige utfall: (1) en frossen konflikt eller en fredsavtale basert på den nåværende frontlinjen eller noe nær den, (2) en ukrainsk seier der Russlands styrker blir kastet ut av Ukraina, eller (3) en russisk seier der hele eller en stor del av Ukraina blir okkupert. 

Denne rapporten vil sette søkelys på det siste scenarioet fordi dette er det utfallet som vil ha de mest omfattende og negative konsekvensene for både euro-atlantisk og global sikkerhet. 

Stormakt-status

Et scenario hvor krigen «fryses» eller et kompromiss, hvor Ukraina avgir de okkuperte områdene til Russland, er ensbetydende med en forsinket russisk seier og medfører mange av de samme konsekvensene.

«Uten Ukraina slutter Russland å være et imperium, men med Ukraina underlagt og deretter underordnet, blir Russland automatisk et imperium.» (Zbigniew Brzezinski, tidligere amerikansk nasjonal sikkerhetsrådgiver).

Hvis Russland beseirer Ukraina, vil det ha etablert forutsetningene for stormakt-status. Verdens største atommakt vil få den økonomi, energi og råvarer, teknologi og menneskelige ressurser som trengs for å oppnå strategisk paritet med USA og Kina.

Nyheter

– Vi må sende et kraftig signal

Disse vil muliggjøre fremtidig fremstøt vestover for å gjenopprette kontrollen over alle områder som tidligere var innenfor det sovjetiske og russiske imperiets innflytelsessfære.

Det imperialistiske konseptet om den «russiske verden» forkynt av Putin inkluderer de «tidligere territoriene Kyiv Rus, fyrstedømmet Moskva, det russiske imperiet, Sovjetunionen og den moderne russiske føderasjonen.» 

Disse områdene inkluderer Natos territorium.

En russisk seier i Ukraina vil få dramatiske konsekvenser for euro-atlantisk og global sikkerhet. I henhold til Josep Borrell, den europeiske unions høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk:

«Hvis Ukraina taper, taper vi.»

Et vestlig nederlag

Et ukrainsk nederlag vil få enorme geostrategiske konsekvenser. Natos grense mot Russland vil øke fra dagens 2553 til 5887 kilometer. Russiske militære kapasiteter vil flyttes nesten 900 kilometer nærmere Warszawa, Berlin, Paris, Brussel og London, noe som gjør det mulig for Kreml å kontrollere det meste av Svartehavet og store deler av Nord-, Øst- og Sentral-Europa. 

Flere europeiske byer med befolkning over en million vil være innenfor 100-250 kilometer fra den «nye russiske grensen». Dette vil tvinge alliansen til å opprette en enorm stående hær og et omfattende luftvernnettverk med høy beredskap langs det som i realiteten vil bli frontlinjen mellom demokrati og autokrati.

En Kreml-installert marionettregjering vil underlegge restene av Ukrainas forsvar og industri russisk utenrikspolitikk og militærdoktrine. Nato vil ha mistet en kritisk viktig militær partner fordi de ikke klarte å akseptere Ukraina som medlem av alliansen, og gav dermed Russland spillerom til å ta kontroll over ukrainske ressurser og teknologi. 

Europa vil miste den sterkeste og mest kampherdede hæren på kontinentet mens Russland vil vinne store deler av den, og vil i løpet av relativt kort tid snu den og anvende den mot Europa.

En russisk seier vil bli oppfattet som et vestlig og Nato-nederlag, gitt at det euro-atlantiske samfunnet og dets partnere, inkludert Japan, Sør-Korea, Australia og New Zealand, forpliktet seg til å støtte Ukraina. 

Nederlaget vil tilskrives en vestlig manglende vilje og evne til å realisere sine kapasiteter til å stoppe Russland. Det euro-atlantiske fellesskapet vil lide en betydelig reduksjon i dets globale diplomatiske, økonomiske og militære innflytelse.

Selv om alliansen fortsatt ikke er direkte involvert, er det usikkert om Nato vil kunne overleve en russisk seier på grunn av grunnleggende motsetninger i alliansen. Den vil ha mistet sin evne til å avskrekke kriser, konflikter og krig.

Natos kapabilitetsgap

I stedet for å forplikte seg til å gjøre mer – eller rettere sagt iverksette krisehåndtering som forutsatt i dets strategiske konsept fra 2010 – har det nye Natos strategiske konsept fra 2022 blitt en forpliktelse om å gjøre mindre. Nato har blitt tvunget til å redusere sitt ambisjonsnivå – til tross for Øst-Europas oppfordringer til alliansen om å gripe inn – på grunn av mangel på politisk vilje og militære kapasiteter. Bare 11 av 31 Nato-medlemmer oppfyller for tiden målsettingen om et forsvarsbudsjett på 2 prosent av bruttonasjonalprodukt. 15 medlemmer har aldri nådd målet siden det ble vedtatt i 2006. 

25 medlemmer har et «etterslep» på ti eller flere år hvor de ikke oppfylte løftet på 2 prosent. Derfor, til tross for alliansens enorme ressurser, opplever den et enormt kapabilitetsgap og mangel på utholdenhet, og har langt på vei gått tom for våpen og ammunisjon som medlemslandene kan donere til Ukraina eller lagre som forberedelse for fremtidige russiske aggresjoner. Den euro-atlantiske forsvarsindustribasen er på ingen måte skalert for å møte den nye tiårige sikkerhetshorisonten.

Meninger

«Aldri mer 9. april»

En russisk seier vil gjøre Ukraina til et område med geriljakrigføring og en europeisk sone for konstant destabilitet. Det vil utløse en mye større migrasjonskrise enn etter februar 2022, og langt større enn noe Europa har opplevd siden andre verdenskrig. 

Det kan forventes at mer enn ti millioner ukrainere vil være i bevegelse, noe som kan bidra til å destabilisere Europa og EU. Det vil sannsynligvis også få mange moldovere til å flykte til Romania og andre EU-land, ettersom et ukrainsk nederlag mest sannsynlig vil bli fulgt av et russisk angrep på Moldova som ikke er medlem av Nato.

Etter å ha fått tilgang til Ukrainas enorme mineralrikdom, gass, olje, jordbruksland, teknologi og spesielt menneskelige ressurser, vil Russland ha oppnådd forutsetningene for stormaktstatus. Den vil være i en drastisk forbedret posisjon til å tvinge frem flere innrømmelser fra Europa ved å bruke mat, olje, gass, mineraler og ytterligere migrasjon som «våpen», støttet av militærmakt og trusler om bruk av atomvåpen.

Et av flere trinn

En russisk seier i Ukraina vil representere fullføringen av det første trinnet i Kremls bredere strategi designet for å konfrontere dens fiende, det demokratiske Vesten og spesielt det euro-atlantiske fellesskap. Russlands pågående hybridkrig mot Vesten vil eskalere.

Etter å ha fått lov til å endre grenser i Ukraina ustraffet, har Kreml også fått lov til å sette folkeretten til siden og endre den europeiske sikkerhetsarkitekturen som har sikret oss 70 år med sikkerhet, stabilitet og velstand. En videre kollaps av Natos avskrekking og den regelbaserte verdensordenen vil forårsake flere, ikke færre, konflikter og kriger globalt.

De potensielle gevinstene ved seier for Russland er uendelig mye større enn kostnadene Vesten for tiden påfører det. USA, EU og de enkelte Nato-medlemmene følger fortsatt den samme strategien som tillot Russland å snu fred til krise, konflikt og fullskala krig. 

De mangler en enhetlig visjon om ønsket sluttilstand, den nødvendige strategien for å oppnå den, og ikke minst viljen til å gjøre det som trengs.

«Det pågår en krig i Ukraina for fremtiden til hele Europa.» (Finsk forsvarsminister, Antti Häkkänen, 24. desember 2023)

For å nekte Russland en seier – og sikre europeisk sikkerhet og stabilitet – må USA, Europa og Nato snarest vedta en ny strategi basert på krigens fastpunkter som beskrevet i rapporten «Hvorfor Vesten ikke kan la Russland vinne». De må erkjenne at Ukraina bare er ett skritt i en bredere russisk strategi. De må også erkjenne at Ukraina er avgjørende for både europeisk sikkerhet og Natos troverdighet.

Kan oppnå fred

Et ukrainsk Nato-medlemskap er muligens det eneste diplomatiske initiativet som kan avslutte krigen. Uten å avfyre et skudd og ved hjelp av en diplomatisk erklæring vil et tilbud om ukrainsk Nato-medlemskap fundamentalt endre den militære balansen. 

Avgjørelsen vil gjøre alliansen til en offisiell part i krigen dersom fiendtlighetene pågår på datoen for Ukrainas tiltredelse. Hvis Russland velger å fortsette å angripe Ukraina etter den datoen, vil det medføre at Natos kollektive forsvar i henhold til artikkel 5 utløses. Erklæringen vil derfor fungere som et Nato «fait accompli» som vil tvinge Russland til å enten akseptere et ukrainsk Nato-medlemskap eller akseptere konsekvensene av å fortsette krigen.

Det vil også gi Putin en mulighet til å avslutte krigen uten å tape ansikt. Putin kan ikke akseptere å bli beseiret av Ukraina – en nasjon han hevder «ikke eksisterer» – men han vil akseptere en strategisk tilbaketrekning når han blir stilt overfor verdens sterkeste militærallianse.

Vi kan oppnå fred hvis vi er villig til å kjempe for den. Denne viljen har beklageligvis vært fraværende siden krigen startet i 2014. 

(Dette er et sammendrag av en rapport med tittelen «Why the West cannot let Russia win». Rapporten kan leses i sin helhet her.)

Nyheter

Luftverndobling: – For lite, for sent og for smalt