«Aldri mer 9. april»

Nordmenn kjenner betydningen av «aldri mer 9. april». Norge skal ikke okkuperes igjen.

Forsvarsviljen i hver og en av oss utgjør Norges samlede motstandskraft og dét må vi aldri glemme. 

Et landsdekkende Heimevern med lokalkunnskap, sivil kompetanse og militær trening utgjør et betydelig hinder for påvirkningsoperasjoner og forsøk på å skape mistillit.

Verden har blitt mer uforutsigbar de senere årene. Russland har gått til en fullskala krig mot nabolandet Ukraina. Titusener er drept på slagmarken i landet mange karakteriserer som verdens kornkammer. 

Det ukrainske folk har valgt å stå opp mot den russiske aggressoren. Det ukrainske folkets kamp er også vår kamp. 

Det handler om friheten til å selv kunne velge sine ledere og sin egen fremtid.

Nyheter om langtidsplanen: 

Forsvarssjefen: Vil se effekt allerede i år

På tide å igjen advare mot likegyldighet

«Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv! 

Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme!»

Denne mye siterte verselinjen fra diktet «Du må ikke sove», skrevet av Arnulf Øverland, var en kraftig advarsel mot likegyldighet da det ble utgitt i 1936, bare tre år før andre verdenskrig brøt ut.

Etter at både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen sommeren 2023 la frem sine omfattende offentlige utredninger, som viser alvoret vi står overfor, er det på tide å igjen advare mot likegyldighet. 

Både Forsvaret og landets samlede beredskap må styrkes, men det alene vil ikke være nok. 

Beredskap er ikke «der og de», det er «her og vi». 

Vi ser dette veldig klart i Ukraina. Det er et helt folk som i over to år har stått opp mot den brutale stormakten som har angrepet dem. Hadde ikke folket stått sammen, ville neppe Ukraina klart å stå imot.

Norge er et lite land, og skal forsvar og beredskap fungere, er vi avhengig av at hele befolkningen mobiliserer når det kreves.

Verneplikten og Heimevernet bidrar til denne mobiliseringen og Norges Nato-medlemskap er en garanti for at vi ikke står alene. 

Når Sverige etter 200 års nøytralitet, sammen med Finland, velger å slutte seg til Nato, forteller dette om alvoret i den geopolitiske situasjonen.

Les også: 

Gjenoppretter heimevernsdistrikt

Mange former for angrep

Et angrep på Norge vil kunne ta mange former. Terror, angrep på våre datasystemer, forsøk på å hindre fri ferdsel i lufta eller på havet og annektering av deler av territoriet vårt, er eksempler på forskjellige former for angrep. 

Men dersom noen virkelig vil ramme Norge uten å erklære krig, er det å skape splid og mistillit noe av det som virkelig ville rokke ved den norske modellen. 

Når alt blir våpen, blir alt mer krevende. Når vestlige demokratiers avhengighet av for eksempel energi, mineraler og matvarer blir brukt mot dem, er det grunn til å være våken. Men det må ikke bidra til en polarisert debatt og mistillit. 

For en aggressor vil det alltid være et mål å splitte befolkninger og land som kan tenkes å yte motstand som kan forhindre at aggressoren når sine målsettinger.

Vårt åpne og tillitsbaserte samfunn kan utnyttes av dem som vil oss vondt. Falske nyheter, økning i kriminalitet og voldsbruk, politikerforakt og alt som leder til usikkerhet i befolkningen vil degradere den tilliten som kjennetegner vårt samfunn. 

Et landsdekkende heimevern med lokalkunnskap, sivil kompetanse og militær trening utgjør et betydelig hinder for påvirkningsoperasjoner og forsøk på å skape en slik mistillit. 

Heimevernet er forberedt på å sikre infrastruktur, avkrefte eller bekrefte informasjon, patruljere nærområder og rett og slett bidra til sikkerhet og trygghet og dermed også til at tilliten blir bevart hvis det kreves. 

Heimevernets største styrke

Hvis statlige aktører utfordrer Norge gjennom å bruke virkemidler der grensene mellom fred, krise og krig blir uklare, har Heimevernet sin største styrke. Heimevernet er en fleksibel beredskapsorganisasjon som er klar til å støtte der behovet oppstår. 

Effektiv lokal beredskap – overalt, alltid.

Forsvaret har endret seg betydelig over flere tiår. Nå krever situasjonen at Forsvaret bygges opp. Det er derfor positivt og viktig at det er en tverrpolitisk enighet om å satse på Forsvaret.

Heimevernet har også et landsråd, med en rådsstruktur som til sammen utgjør et nettverk av nasjonal frivillig motstandskraft, hvis Norge igjen skulle bli truet. 

Ved en mobilisering av hele det nettverket Heimevernet og organisasjonene i landsrådet utgjør, vil Norge bli «ei hengemyr» av forsvarsvilje enhver okkupant burde holdt seg langt unna.

Heimevernet og organisasjonene som utgjør rådsstrukturen i Heimevernet sikrer at enhver som ønsker å utfordre norsk suverenitet ikke bare møter Forsvaret, men faktisk hele Norge.

Verneplikten er sentral

Verneplikten er helt sentral i denne forsvarsviljen. Verneplikten knytter Norges militærmakt, vårt sivilsamfunn og våre makthavere sammen i en treenighet som gjør oss som nasjon sterk hvis farer truer. 

Verneplikten sikrer at mange norske unge kvinner og menn er trent i maktanvendelse og har forståelse for beredskap, samtidig som de er en del av oss alle. 

Situasjonen nå krever at enda flere av våre unge kvinner og menn avtjener en form for førstegangstjeneste.

Fred og frihet skal vi ikke ta for gitt. Norge som nasjon er avhengig av at hele befolkningen mobiliserer hvis det kreves. 

Med verneplikten i bunn, et landsdekkende Heimevern med landsrådet i ryggen og et sterkt forsvar vil vi, sammen med våre allierte, ha et svært godt utgangspunkt for å forsvare alt vi har og alt vi er. 

Det er ikke Forsvaret alene som skal forsvare Norge. Det er det norske folk som skal forsvare landet vårt. Aldri mer 9. april.

Les også: 

Skal kalle inn 50 prosent flere vernepliktige