Forsvarssjefen: Vil se effekt allerede i år

På bordet foran forsvarssjef Eirik Kristoffersen ligger et dokument i papirformat, det er den nye langtidsplanen (LTP) for Forsvaret. En storsatsing Kristoffersen mener har et veldig alvorlig bakteppe.

– Det er fortsatt krig i Ukraina og vi ser et Russland som bruker makt og har tenkt å fortsette å bruke makt. Det er krig på Gaza, og det er stormaktsrivalisering mellom USA, Kina og Russland, sier han.

Til tross for den alvorlige sikkerhetssituasjonen i verden, så er Kristoffersen fornøyd med at det er lagt frem det han beskriver som en ambisiøs langtidsplan for Forsvaret, som han mener følger det fagmilitære rådet.

– Vi trenger en satsing som lukker de gapene vi har i dag, men også som vil utvikle og ta Forsvaret videre, sier han.

Bedre ansvarsfordeling

Langtidsplanen tar utgangspunkt i en modell der pengene fordeles over 12 år. Kristoffersen mener det gir gode muligheter for å fylle gapene som må dekkes på kort sikt, men også god tid til å riktig beslutninger på større og mer tidkrevende investeringer, som de kommende planene for Sjøforsvaret.

 –  Vi får en modell der man går gjennom tre løft. Det første kommer nå i 2024-2025, det neste kommer i 2028, og det siste kommer i 2032, og så flater det litt ut imellom. Det tror jeg er en god modell, sier han.

En vedtatt innstilling fra Stortinget understreker behovet for å gi forsvarssjefen et mer helhetlig ansvar, samtidig foreslår statsminister Jonas Gahr Støres at regjeringen skal komme med en totalforsvarsplan.

– Frykter du at det kan bli for mye detaljstyring fra politikernes side?

 – Tvert imot! Forsvarsministeren og departementet har satt i gang en endring av forsvarssektoren som heter Forsvarssektoren 2024, der vi ser på ansvar og myndighet innenfor investering, anskaffelser, drift og vedlikehold, personell og kompetanse, sier han.

Les også: Det blir en større marine

Det legges opp til en bedre og mer avklart ansvarsfordeling. Men dersom planen skal gjennomføres krever det også en betydelig samhandling mellom Forsvaret, Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg spesielt, men også Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet, ifølge Kristoffersen.

– Det er en forutsetning for å lykkes, og det må skje på alle nivåer i Forsvaret, sier han.

Er det gjennomførbart?

Utfordringen med langtidsplanen er at Norge har laget prosesser og systemer de siste 30 årene for å bygge ned Forsvaret. Der hadde man god tid og stadig mindre penger, nå skal det snus, forteller Kristoffersen.

– Vi skal ikke undervurdere hvor mye arbeid det faktisk er å realisere langtidsplanen for å få den effekten som både våre politikere og folket forventer, sier han.

 – Er det gjennomførbart?

 – Jeg mener det er gjennomførbart!

Forsvarssjefen mener et av kriteriene for å lykkes er fleksibilitet i gjennomføringen. Det må tas høyde for forskning og utvikling, samt ikke bare hvor det rett å investere, men også hva det skal investeres i.

 – Beslutningen vi tar i 2024, kan endre seg i 2026, fordi teknologiutviklingen går fort. Så det vil nok være en mer dynamisk gjennomføring av en langtidsplan enn det vi har sett når vi skulle bygge ned forsvaret, der vi kunne planlegge i god tid. Nå skal vi styrke det, og da må vi ta innover oss at utviklingen går raskt på nye områder, sier han.

Materiell og nyanskaffelser

Langtidsplanen legger opp til en rekke materiellanskaffelser. Anskaffelser som krever logistikk, reservedeler og ammunisjon. Kristoffersen forteller at han ikke har alle detaljene i langtidsplanen klart for seg enda, men at behovet for mer ammunisjon, reservedeler og lagerbeholdning kommer klart frem. Ifølge forsvarssjefen vil noen av behovene bli møtt umiddelbart, mens andre blir møtt i investeringsprosjektene som kommer fremover.

Les også: Hæren får to nye brigader

– Jeg kan ikke gi et konkret svar på om vi har fylt opp alle lagene med det som er nødvendig, men det ser ut som det er tatt god høyde for at vi ikke bare kjøper plattformer, men også kjøper både ammunisjon, deler og det som skal til for å drifte det, sier han.

 – Når tenker du at man ser en reell operativ effekt av langtidsplanen?

 – Jeg tenker at vi kommer til å se en reell operativ effekt allerede i år, sier Kristoffersen.

I tillegg til anskaffelser forteller Kristoffersen at den gjennomgående tonen på de siste møtene han har deltatt på i Nato, legger vekt på behovet for standardisering i alliansen. Det er viktig så man ikke får særnorske krav eller løsninger, men materiell og utstyr som også våre allierte har.

Godt rustet for fremtiden

Forsvarssjefen mener signalene i den nye langtidsplanen vil gjøre oss godt rustet til å kunne møte konflikter i fremtiden, nettopp fordi et av poengene med planen er at den norske handlefriheten er størst før en krise eller konflikt inntreffer.

 – Det å være til stede og ha kontroll og overvåke våre nærområder er en del av vår oppgave i Nato. Det er jo slik at vi skal ikke forsvare Norge alene. Vi skal gjøre det sammen med allierte og vi skal gjøre det i en setting som er multinasjonal.

– Jeg gleder meg til å ta fatt på dette arbeidet. Det er en satsing som ikke noen forsvarssjef har opplevd i nyere tid, så det blir veldig spennende, sier Kristoffersen.

Nyheter

Langtidsplanen: Styrker Forsvaret med 600 milliarder