Luftverndobling: – For lite, for sent og for smalt

Regjeringen vil gå fra fire batterier med NASAMS-systemer i Luftforsvaret og Hæren til åtte, ifølge langtidsplanen for Forsvaret.

Luftforsvaret har tre av disse batteriene, hvor ett av dem er på Evenes.

Avtroppende bataljonssjef for luftvernbataljonen på Evenes, Stian Negaard Nilsen, noterte så blekket sprutet da han overvar framleggelsen av langtidsplanen.

Når han etterpå skal oppsummere det som ble servert av ministerne, sier Nilsen det trengs flere systemer om en base eller for eksempel Oslo skal være godt nok beskyttet.

– Mine ord er: For lite, for sent og for smalt, sier han.

Med for lite sikter han til at totalen er for liten for alt som skal beskyttes av objekter og selvforsvar av luftvernsystemene, og at det i større grad må satses på miks av systemer, utover NASAMS, for å stå imot antatt trussel.

«For sent» sier Nilsen fordi mye personell har allerede sluttet og med utsagn fra blant annet forsvarssjefen om at de har noen år på å bygge opp.

Flere luftverntyper

Når det gjelder at det er for smalt, sammenligner bataljonssjefen dagens situasjon med begynnelsen av 1990-tallet da Luftforsvaret hadde seks flystasjoner som produserte luftvern og hadde en miks av systemer som RB-70 MANPAD, L-70 kanonluftvern og missilluftvern som NOAH/ HAWK og etter hvert NASAMS.

– NASAMS er bra og vi trenger mer av det, men vi må ikke glemme at luftvern må være komplementært for å kunne stå imot sammensatte trusler. I denne konteksten er «M3I»: Mengde, miks, mobilitet og integrasjon ufravikelige krav for å lykkes med objekt forsvar, slik som en flyplass, sier Nilsen.

Han påpeker at styrkingen av luftvernet i Norge er «en bra start, men at det er et stykke igjen til vi har et komplementært luftvern».

Nilsen mener det betyr at man må ha veldig kort, kort, medium og langtrekkende luftvern, henholdsvis VSHORAD, SHORAD, MSAM og LRAD, hvis man ønsker å sikre optimal overlevelse og bekjempingevne for egne styrker.

– For å sette dette i kontekst kostnader er europeisk pris på et batteri Patriot 360 millioner Euro, sier han.

Langt igjen

Nilsen hadde siste dag på jobb som sjef for luftvernbataljonen på Evenes samme dag som langtidsplanen ble lagt frem.

Det at Evenes får en simulator til P-8A Poseidon er han glad for, men Nilsen etterlyser en luftvernsimulator for personellet i nord også.

– Vi ved luftvernbataljon Evenes har 50 prosent funksjonelt fravær konstant, ettersom folk må ned til Ørland for å utdannes, sier han.

Når den avtroppende bataljonssjefen har fortalt hva han skulle ønske kom med i langtidsplanen, spør stabssjef for 133 luftving Kristian Fredrik Bjørkvoll Holand om ikke Nilsen er glad for at luftvern blir satset på.

Nilsen sier han er «kjempepositiv og at dette er en god og viktig start,» men:

– Jeg tror når det legges frem så store tall at vi må tørre å være ærlige med oss selv. Det som legges frem er en plan, med bevillinger fordelt over 12 år og potensielt 3 regjeringsskifter. Det er langt igjen før vi er oppe med et adekvat luftvern, sier han.

Slitent materiell

Holand mener satsningen på luftvern er både viktig og rett.

Hvordan det vil slå ut på Evenes er stabssjefen spent på.

– Det samme gjelder batteriet med langtrekkende luftvern og hvor det blir plassert, sier han.

Nilsens arvtager, Bengt Bratland Nermark, forteller at de har jobbet med slitent materiell og lite penger.

Den fungerende bataljonssjefen synes det er godt å se at det satses på deres fagfelt.

– Jeg kjenner motivasjonen min vokser for å stå i dette lenger, sier han.

Langtrekkende luftvern

I tillegg till doblingen av luftvern ønsker regjeringen å anskaffe nye radarer til NASAMS-systemet.

For å kunne beskytte et geografisk område mot ballistiske missiler med kort rekkevidde vil regjeringen også anskaffe langtrekkende luftvern.

Nilsen sier han lurer fælt på hvor det langtrekkende luftvernet vil bli plassert, men at oppstart av investeringen er svært viktig.

– Russlands fordel sett opp mot Norges konsept er at deres luftvern kan nå langt inn i Norge. Vi har ingenting som kan kompensere mot det. Det kan være et argument for at langtrekkende eller taktisk ballistisk missilforsvar bør stå i nord, men jeg kan også argumentere for at det bør stå i sør, sier han.

Forsvarets forum har bedt Forsvarsdepartementet om en kommentar, men de har ikke svart på henvendelsen.

Nyheter

Bruker 90 milliarder: – Dette har vi sårt trengt