Kronikk
– Nå kjenner vi oss selv bedre
Men innsatsen og kampen mot den indre fiende de to siste årene har dessverre ikke hatt god nok effekt, skriver Geirhild Snildal Engen.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mobbing og trakassering er en indre fiende som skal tape, sier forsvarssjefen. Forskere kan ha rett i at det blir en tøff kamp og at han har oddsen mot seg, men forfatteren av The Art of War, Sun Tzu, skal engang ha sagt at «Kjenn deg selv og du vil vinne alle kamper». Nå har vi kunnskapen, nå kjenner vi oss selv. La oss nå ta samling i bånn og anvende tilegnet kunnskap i kampen mot mobbing og seksuell trakassering.
Morgendagens forsvar vil således bli en organisasjon som er langt nærmere nullvisjonen for mobbing og seksuell trakassering enn dagens.
Like avkledde
For kunnskapen om omfanget av mobbing og seksuell trakassering har vi. Da funnene i den andre mobbing og seksuell trakassering undersøkelsen (MOST) ble lagt fram mandag 22. februar 2021 stod vi imidlertid nesten like avkledde som da vi ble tatt på sengen av funnene i den første MOST-undersøkelsen. MOST-undersøkelsen er den første i sitt slag i Norge som har direkte spørsmål om verbal og fysisk mobbing, truende eller skremmende atferd, seksuell trakassering og overgrep i Forsvaret.
Blant Forsvarets ansatte var det mye skepsis og manglende tillit til funnene i den første undersøkelsen.
Blant Forsvarets ansatte var det mye skepsis og manglende tillit til funnene i den første undersøkelsen.
Dette var en av grunnene til at den andre undersøkelsen la ekstra vekt på å kartlegge hvor og når hendelsene fant sted. Det viser seg at mobbing og seksuell trakassering stort sett skjer i tjenestetiden, ikke på fritiden, ikke i messa og ei heller under påvirkning av alkohol. Forsvarssjefen er skuffet da det viste seg at innsatsen og kampen mot den indre fiende de to siste årene ikke har gitt større effekt. Han er ikke alene om det.
Vi har et problem
Burde Forsvaret som organisasjon forstått og erkjent tingenes tilstand tidligere? Har det manglet på advarsler? Har ikke forskningen vært god nok? Etter min mening er det få organisasjoner som har vist en så omfattende innsats og forskning over tid på personellområdet som Forsvaret. Ifølge Forsvarets forskningsinstitutt er det publisert 202 vitenskapelige artikler, 35 doktorgradsavhandlinger og 122 rapporter innen personellområdet. Blant disse 122 rapportene er det 28 prosent som har ett kjønnsperspektiv, som betyr at samhandlingen, samspillet og forskjellen mellom kvinner og menn diskuteres og analyseres i dem.
Alle tiltakene som er foreslått opp gjennom årene er faktisk en innrømmelse av at Forsvaret har et problem
Funnene i mange av disse akademiske publikasjonene viser at Forsvaret har et problem. Alle tiltakene som er foreslått opp gjennom årene er faktisk en innrømmelse av at Forsvaret har et problem. Men, før vi fikk resultatene fra disse to unike og grundige MOST-undersøkelsene, visste nok ikke, eller så ville nok ikke Forsvarets ansatte, fullt ut erkjenne at vi ikke er bedre enn det vi er.
La resultatene fra den siste MOST-undersøkelsen avslutte den fragmenterte tilnærmingen som så langt er brukt for å komme problemet til livs. Nå begynner vi å kjenne oss selv.
Nå vet vi hvor vi er, og vi har en klar formening om hvor vi skal.
Stor skjevhet
I typisk kjønnede organisasjoner som Forsvaret er det fortsatt er stor numerisk skjevhet i antall kvinner og menn. I tillegg er det en skjev fordeling med tanke på hvor i Forsvarets virksomhet kvinner og menn arbeider. Riktignok har Forsvaret i løpet av de to siste årene redusert mannsandelen i Forsvarets ledelse, og den består nå av 15 menn og 6 kvinner.
Fra forskningen vet vi at risikoen for mobbing og seksuell trakassering er høyere i kjønnede organisasjoner med lav grad av kjønnsbalanse (mindre enn 20 prosent). I forskningen, og i St. Meld. 36 (2006–2007) «Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret», vises det til at utfordringene med mobbing og seksuell trakassering synes å være signifikant mindre i en kjønnsbalansert organisasjon. Begrepet «privilegert majoritet» brukes i denne sammenhengen, fordi majoriteten ikke kjenner til, forstår ikke, eller erkjenner ikke problemet, som for eksempel hverdagsdiskriminering eller kjønnsdiskriminering. Man har privilegiet av å være en del av majoriteten.
Man tenker ikke på det, man blir ikke utsatt for forskjellbehandling og man forstår ikke at det er et tilbakevendende problem.
Opprettholder kulturen
Alle organisasjoner utvikler et særegent språksystem, sin egen sjargong, og unike form for humor. Dette er med på å utvikle og opprettholde kulturen fordi språket viser tilbake på organisasjonen og bidrar sånn sett til å bestemme medlemmenes oppfatninger om virkeligheten og hvordan verden rundt skal klassifiseres. Når du er ny i en organisasjon, så tar det ikke lang tid før du har skjønt hvilke type vitser som fortelles og hvilke type vitser det skal les av, og hvilke slanguttrykk man har og hva ulike forkortelser (faktisk) står for.
Språket er med på å styre medlemmenes opplevelse av tilhørighet og med «riktig språkbruk» uttrykker man ønsket og viljen til å være en del av fellesskapet.
Vi vet og at et seksualisert språk er en tidlig indikator og bidrag til økt risiko for en økning i forekomsten av økt mobbing og seksuell trakassering.
FFIs forskning viser at Forsvaret har tidvis en svært seksualisert og noen ganger «rå» språkbruk. Uavhengig av kjønn, er det flere informanter som forteller til FFIs forskere at «dette er humor du må finne deg i dersom du skal passe inn». Vi vet og at et seksualisert språk er en tidlig indikator og bidrag til økt risiko for en økning i forekomsten av økt mobbing og seksuell trakassering. Det er altså en sammenheng mellom et seksualisert språk og forekomsten av mobbing og seksuell trakassering. Derfor har Brigader Håbjørg helt rett i at vi må ha en språkvask i Forsvaret.
Jeg anbefaler at den vasken kjøres på høy temperatur.
Analogien til vask, som sikkert også gjelder språkvask, er at det må vaskes med jevne mellomrom. Jeg er av den oppfatning at Forsvaret lar det gå får lang tid mellom hver (språk)vask. Gjør det det, blir det nemlig ikke rent!
Liv og lære
Ifølge Peter Senge er en lærende organisasjon et sted hvor menneskene hver dag jobber for å utvikle sin kapasitet til å skape de resultatene de virkelig ønsker, hvor det dyrkes fram nye og utviklende tankemønstre, og hvor kollektive ambisjoner er frigjort. I organisasjoner hvor medlemmene har brukt tid på å reflektere over og analysere egen kultur, vil man i enda større grad være seg bevisst sine levde verdier, normer og virkelighetsoppfatninger, og det vil derfor være stor overensstemmelse mellom dem og det medlemmene uttaler som særpreg for deres kultur.
Funn i forskningen, og resultatet fra MOST-undersøkelsen, tyder på at det er et gap mellom våre uttalte verdier og hva som kommer til uttrykk gjennom våre handlinger og praksis i organisasjonen. Dette innebærer at vi i stedet for å fortie, fornekte eller avvise funnene fra MOST-undersøkelsen må de forskjeller som eksisterer mellom kjønnene og seksuelle spenninger bedre inngå i refleksjonen og analysen av egen kultur.
Må følges opp
Forsvaret har vist stor vilje til å bruke mye ressurser i kartleggingen av mobbing og seksuell trakassering. MOST-kartleggingen er en helt unik undersøkelse som flere burde benytte seg av. Imidlertid er det ikke tilstrekkelig med en god kartlegging uten en grundig oppfølgning og sterke mottiltak.
Jeg tør å påstå at nå kjenner Forsvaret seg selv, og med den kunnskapen kan Forsvaret endelig vinne kampen mot den indre fienden.
Jeg tør å påstå at nå kjenner Forsvaret seg selv, og med den kunnskapen kan Forsvaret endelig vinne kampen mot den indre fienden. Nå er det på tide å legge nok ressurser i å rette opp påpekte feil og mangler. Først da kan vi oppnå en nullvisjon.
Det gleder jeg meg til.
