Meninger

Innleggforfatter Kurt A. Låbakk med undersøkelsen om mobbing og seksuell trakassering gir et feil bilde. Her ser vi forsvarssjef Eirik Kristoffersen under fremleggelsen av rapporten.
Innleggforfatter Kurt A. Låbakk med undersøkelsen om mobbing og seksuell trakassering gir et feil bilde. Her ser vi forsvarssjef Eirik Kristoffersen under fremleggelsen av rapporten.

– Jeg kjenner meg ikke igjen

MOST 2020 fikk naturlig nok store overskrifter. Og det er jo ikke så rart, skal man tro på funnene, skriver Kurt A. Låbakk

Publisert Sist oppdatert

Vi er virkelig ute å kjøre!

Delta i debatten?

Har du noe på hjertet og ønsker å delta i debatten?

Send oss en e-post på [email protected].

Det mobbes og verst er det for de yngste kvinnene (30 prosent mobbes). Galt skal bli mye verre når man ser at mobbing er småtterier sammenlignet med seksuell trakasseringen.

Spesielt er det igjen for damene/jentene, der svimlende 46 prosent opplever seksuell trakassering. Bryter vi dette enda mer ned, så er det blant kategorien kvinnelige elever og studenter som «topper» listen med hele 73 prosent!

Når en leser slike tall, så er det nok til å sette både kaffe og kake i halsen.

Jeg skjønner godt at forsvarssjefen rykker ut med skuffelse over sine egne.

Forsvaret fremstår her som en institusjon for systematisk mobbing og seksuell trakassering av (spesielt) unge jenter. På hvilken annen måte kan en lese disse funnene? Jeg skjønner godt at forsvarssjefen rykker ut med skuffelse over sine egne.

Er det virkelig slik?

Etter å ha «dykket ned» i både tekst og tall så blir mye fort komplisert. Men etter å ha sett på tallene og sammenlignet disse med andre og tidligere undersøkelser, er det noe som ikke stemmer.

Innleggforfatter Kurt A. Låbakk er kapteinløytnant i Heimevernet.
Innleggforfatter Kurt A. Låbakk er kapteinløytnant i Heimevernet.

Om vi ser på toppene i kategoriene av jenter, så snakker en altså om at nesten samtlige jenter i løpet av bare ett år enten mobbes eller seksuelt trakasseres. Tallene sett opp mot nedgangen fra 2018 til 2020, er det tilsynelatende flere kvinnelige mobbe- og trakasseringsofre enn kvinner i den gruppen.

Dette er jo egentlig så skremmende at jeg ikke skjønner hvorfor man ikke stenger ned leirer og skolene med en gang. Alle unge må bare ta perm, komme seg hjem, for så å returnere til tjeneste så snart «noen» har blitt kraftig omskolert.

Jeg skjønner at statistikk kan leses forskjellig, men her er det for mange ubesvarte spørsmål.

Ødeleggende for trivsel?

Det er ikke lett å slå seg til ro med dette. Hvor galt er dette for de yngste? For med så mye mobbing og trakassering må jo dette gå ut over både trivsel og motivasjon? Vel, I 2017 (vernepliktundersøkelsen), svarte tre prosent av jentene at de mistrives. Blant guttene var tallet høyere enn hos jentene. Spørsmålene som omhandler mobbing og trakassering i undersøkelsen, viser at ca. 2/10 av jentene opplevde mobbing og trakassering.

Les også: Forsvarssjefen sier at klare kommandolinjer kan hjelpe Forsvaret i kampen mot mobbing. Ikke hold i forskningen, sier forskere.

Det skurrer når nær sagt alle de yngste jentene opplever mobbing og seksuell trakassering, samtidig som de trives. Hvordan kan de det?

I undersøkelsen svarer faktisk 87 prosent av jentene at om de fikk velge ville de gjøre tjenesten igjen.

Kjenner meg ikke igjen

Forsvarets resultater avviker til dels fra andre grupper i samfunnet, eksempelvis politiet som nå nettopp kom ut med sin undersøkelse. Av andre er det omtalt noe om trakassering i skoler/universiteter (s 81) og en levekårsundersøkelse som sier noe om tema i arbeidslivet.

I MOST 2020 tegnes et bilde av en organisasjon jeg ikke kjenner meg igjen i. Kan det være at listen for hva man mener er mobbing og seksuell trakassering er satt svært lavt?

Kan noe av forklaringen til de høye tallene ligge i hvilke spørsmål som stilles: Eks. «å bli utsatt for plagsom erting eller ubehagelig fleiping?»

Svarer en ja på dette så, pang, inne i statistikken. Utsatt for ubehagelig fleiping? Er virkelig dette noe som skal bli oppfattet som mobbing?

Det skurrer når nær sagt alle de yngste jentene opplever mobbing og seksuell trakassering, samtidig som de trives. Hvordan kan de det?

Skal vi rapportere dette til nærmeste sjef?

Eller denne: «å bli fortalt seksuelle vitser eller historier som du ble opprørt over eller opplevde støtende eller ubehagelig?» Svar ja, og vips, seksuelt trakassert...

I slutten av undersøkelsen av 2020, spør man hvorfor man ikke varslet. I statistikken for mobbing, svarer godt over halvparten av både kvinnene og mennene at de ikke varslet fordi de ikke opplevde saken sin som alvorlig nok. Tallene for seksuell trakassering er svarene på det samme spørsmålet enda høyere.

FFI spekulerer så i hvorfor.

Kan en ikke nøye seg med svaret som er gitt? Saken/opplevelsen, er ifølge respondentene ikke alvorlig nok.

Det skal liksom være noe galt med «kulturen», men er den virkelig så dysfunksjonell når tallene om trivsel sier det motsatte?

Denne type læring tar tid

Jeg støtter opp med alt jeg er og har mot dysfunksjonell kultur som «forråtner» det felleskapet Forsvaret er. Jeg stiller meg bak forsvarssjefens visjon om at denne måten å oppføre seg mot andre skal ned mot null.

Han har nok rett i at det er blant de yngste utfordringene er størst, og det er nok blant denne gruppen en lettest kan påvirke.

Forebygging mot mobbing og seksuell trakassering må overføres som kognitiv læring. Da først blir det en del av kulturen. Jeg mener samtidig å se dette skje, ut fra tallene i undersøkelsen. Mobbing og trakassering reduseres etter hvert som man blir eldre i organisasjonen. Ungdommen er ikke godt nok opplært når Forsvaret rekrutterer de inn, men jobben som gjøres er heller ikke fånyttes; modning og ny kulturbygging tar nemlig tid.

Slik som tallene presenteres, er jeg redd for at vi skyter på spurv med kanon, samtidig som siktet er feil og det vi burde fokusere på ikke er spurv.

Powered by Labrador CMS