Kan Forsvaret utdanne ledere på en bedre måte?

Da de gamle befalsskolene ble lagt ned, fortsatte krigsskolene mer eller mindre upåvirket. Og per dags dato har hver forsvarsgren fortsatt sin egen krigsskole. Jeg stiller spørsmål ved felles befalsskole og følger opp det ved å spørre om det står i stil at vi har tre krigsskoler og en felles befalsskole.

Gir det ikke mening at det er spesialistene som bør ha den mest spesifikke utdanningen? Utdanningsreformen har gått hardt utover spesialistene og jeg får et inntrykk av at det handler om å spare mest mulig penger. Er det ikke folkene som er den viktigste ressursen?

Januar 2021 startet jeg ved Hærens lagførerskole. Denne utdanningen var særdeles givende og er den utdanningsinstitusjonen som har formet meg mest. Praktisk gjennomføring var hele tiden i senter under utdanningen. En vanlig uke besto av to dager teori, deretter tre dager med praktisk utførelse.

Totalt tilbragte jeg en tredjedel av utdanningen ute i telt. Vi ble drillet på leksjonsprinsipper og sekvensielle lederfunksjoner, før vi benyttet disse i praksis. Lagførerskolen ble avsluttet med en mestringsøvelse, som utfordret meg på både godt og vondt. Jeg ble for alvor oppmerksom på hva ledelse under krevende forhold i Hæren innebærer.

Les også: Kadetter – mellom barken og veden når det kommer til rettigheter og plikter

Ønsketenkning

Etter tolv uker med utdanning på Sessvollmoen ble jeg i november 2022 uteksaminert fra Forsvarets befalsskole (FBS) på Akershus festning. Sentralt i utdanningen var lederskap, militær profesjon, militær idrett og trening, og samvirke på tvers av grenene.

Første dag på befalsskolen var spesiell for meg. Jeg husker det var rart å se den mengden mennesker med vidt forskjellige forsvarsbakgrunner samlet. I laget mitt var det store variasjoner i bakgrunn; soldater fra brann og redning, luftvern, infanterister og kjøkkensjef. Vi skjønte tidlig at divergensen ga tydelige høyre- og venstrebegrensninger for utdanningen.

Personlig mener jeg opplegget Forsvarets befalsskole har levert er godt, tatt i betraktning de rammene og forutsetningene de har. Likevel er befalsskolen for generell. Problemet er at soldatene ikke utdannes i operasjonsmiljøet de skal operere i.

Meninger

Personell og kompetanse i framtiden – grepene må tas nå

For Hæren sin del har jeg vanskeligheter å se at løpet med lagførerskole og befalsskole utfyller hverandre, da mye av innholdet på befalsskolen var likt fra lagførerskolen. Jeg har en bredere forståelse for samvirke i Forsvaret, men her mener jeg vi alle må være kritiske. Er dette den beste måten å utdanne ledere på laveste nivå, eller kan det gjøres på en bedre måte? Mest sannsynlig er svaret det siste. Vi er nødt til å skille mellom det som er kjekt å vite og det man må vite.

Argumenter som taler meg imot er blant annet at man først skal gå befalsskolen etter å ha opparbeidet seg erfaring i avdeling. Og på denne måten også være faglig dyktig nok til å fylle en OR5 stilling i hjemmeavdeling. Men så vidt jeg har registrert skriker Forsvaret etter personell, har vi da råd til å drive med så idyllisk ønsketenkning?

Lederskap lik operasjonsmiljøet

Jeg mener det også krever mer enn erfaring for å fungere som befal i hjemmeavdeling, det trengs spesifikk ledelsesutdanning innenfor det håndverket man skal utøve. Samvirke er viktig, og det vektlegges på BS, men hvilken type samvirke er viktig, og hva skal vi prioritere på et tre måneder langt kurs? Nå snakker jeg spesielt i retning hæravdelingene. For oss er det viktig at det håndverket vi utøver er likt for å muliggjøre samvirke på tvers av avdelinger.

Jeg er sikker på at det samme gjelder for sjø og luftforsvaret. På spesialistnivå er samvirke innad i Hæren viktigere enn samvirke på tvers av grenene. Så langt i min forsvarskarriere har jeg ikke sett innsiden av en artillerivogn, men jeg har fungert som stemplingsleder i en havarisimulator.

Til de avdelingene som sender soldatene sine rett på befalsskolen; slutt med det. Hærens lagførerskole er ikke bare et kurs og en innføring i hvordan å være lagfører. Lagførerskolen gir større mulighet til å utvikle et lederskap som passer en arbeidsplass i Hæren. Her har man mulighet til å bli veiledet og korrigert på lederskap innenfor en arena som er tilnærmet lik operasjonsmiljøet.

Les også: Stortinget må slå ring om soldatenes rettigheter

Kronisk underbemanning

Jeg har forståelse for at vi har grenaderer med lang fartstid og høyt erfaringsnivå. Det er også forståelige at flere i Hæren har mer administrative stillinger og at disse kan vurderes rett på befalsskolen. Vurderingen bør kanskje gjøres, men vi bør ha i bakhodet hva som kreves for å jobbe i Hæren. Bør ikke alle i Hæren vite hva som skjer i nederste ledd på bakken?

Jeg tenker at det er fornuftig og skaper mer forståelse i lederskapet vi alle skal utøve. Til syvende og sist vil ikke fienden gjøre forskjell på om du jobber i et infanterilag eller på et kontor.

Det jeg har fått mest ut av den nye utdanningsreformen er oppfølging og repetering. Da prater jeg om utdanningsløpet til Hæren. Jeg lærte det grunnleggende på lagførerskolen, og fikk utøvd dette i avdeling for deretter å få siktejustert lederskapet på befalsskolen. Det å komme tilbake til en utdanningsinstitusjon var lærerikt, men var det nødvendig å ta meg tolv uker bort fra hjemmeavdeling? Spesielt når vi vet at mange avdelinger er kronisk underbemannet, og at funksjonelt fravær er særdeles merkbart for de som er igjen.

Sjef Hæren fikk nylig sagt dette på en god måte. Vi må se på innholdet i utdanningen og ikke navnet på utdanningsinstitusjonen. Det ble også nevnt å forlenge lagførerskolen og gjøre det mulig for korporaler å søke om konvertering til sersjant grad etter noen års erfaring. Her mener jeg vi tenker mer i riktig retning enn hva vi har gjort frem til nå.

Det fremstår som et paradoks at generalistene mottar den mest spesifikke utdanningen, mens spesialistene mottar den mest generelle utdanningen.

Kronikk

Bedre fysisk form hos dagens rekrutter