Bedre fysisk form hos dagens rekrutter

Mange har nok inntrykk av at fysisk form i befolkningen og hos førstegangstjenestegjørende stadig blir dårligere. Enkelte studier bekrefter redusert kondisjon hos sivile unge menn og kvinner fra 70-tallet og frem til årtusenskiftet. Men når det gjelder endringer i fysisk form for vernepliktige rekrutter har vi hittil hatt lite empiri å støtte oss på.

Jeg har derfor dykket ned i tallene om fysisk form for førstegangstjenestegjørende. Studien er nylig publisert i Scandinavian Journal of Medicine & Science In Sports (åpent tilgjengelig). Alle som gjennomførte fysiske tester ved innrykk til rekruttskole i perioden 2006 til 2020 er inkludert i studien, det vil si drøyt 105.000 personer.

Sjudoblet kvinneandel

På de 15 årene ble 3000 meter-tiden ganske kraftig forbedret hos både menn og kvinner. Kvinner løp distansen ett og et halvt minutt raskere i 2020 enn i 2006. Menn forbedret seg i snitt med 52 sekunder. Utviklingen i muskelstyrke er stort sett også positiv. Størst forbedring i styrke ble observert for vertikale pull-ups hos menn, her doblet antall repetisjoner seg fra fire til åtte. Ettersom de andre styrketestene ble endret i 2017 er det vanskeligere å tolke disse resultatene. Andelen som oppnår veldig svake testresultater, er også gjennomgående redusert gjennom årene.

Samtidig har kvinneandelen sjudoblet seg gjennom disse årene, fra fem prosent i 2006 til 35 prosent i 2020. Det er ingen hemmelighet at kvinner i snitt har lavere kondisjon og muskelstyrke enn menn. Analyseres tallene uavhengig av kjønn blir derfor forbedringene vesentlig mindre eller ikke-eksisterende. For begge kjønn samlet er 3000 meter-tiden forbedret med 16 sekunder, mens muskelstyrke totalt sett har endret seg lite.

Endringer i vernepliktsloven

Den positivt innstilte vil kanskje si at «vi har klart å ta inn mange flere kvinner i Forsvaret, uten at soldatens gjennomsnittlige fysiske form er redusert». Den mer negativt orienterte vil kanskje påpeke at «selv om vi har innført allmenn verneplikt og kan velge blant dobbelt så mange individer, så har ikke soldatens gjennomsnittlige fysisk form økt». Begge har på mange måter rett.

Meninger

Det norske forsvaret er på feil kurs

Endringer i vernepliktsloven er trolig hovedårsaken til forbedringene hos både menn og kvinner. Sesjons- og verneplikt for kvinner ble innført i henholdsvis 2012 og 2016. Dette har gitt Forsvaret mulighet til å selektere blant flere, og etter hvert alle, unge kvinner. Når rekrutteringsgrunnlaget øker, kan man i praksis sette høyere krav til fysiske egenskaper (selv om de formelle kravene er uendret).

Med økning i antallet tjenestegjørende kvinner er nåløyet for menn blitt trangere, ettersom totalantallet som er kalt inn til tjeneste har vært relativt uendret gjennom disse 15 årene. Til syvende og sist medfører det høyere fysisk form også hos tjenestegjørende menn.

Positiv utvikling før utdanningsreform

En annen forklarende faktor er gjeninnføringen av fysiske tester på sesjon i 2010. Siden den gang er fysisk kapasitet kartlagt både gjennom egenerklæring og objektive tester på sesjon. Før 2010 ble det ikke gjennomført objektive fysiske tester på sesjon (de forrige ble faset ut på begynnelsen av 1990-tallet). En kvalitetsmessig bedre seleksjon av fysiske egenskaper på sesjon sikrer bedre fysiske form hos de som møter på rekruttskolen.

En tredje årsaksforklaring kan være endringer i soldatmassen som følge av utdanningsreformen. Etter cirka 2018 har flertallet av de som ønsker høyere utdanning i Forsvaret måttet gjennomføre førstegangstjeneste først. Før 2018 var de i mindre grad inkludert i tallgrunnlaget. Disse personene har trolig litt høyere fysisk form enn andre førstegangstjenestegjørende, og kan derfor ha påvirket 2018-2020 tallene positivt. Den positive utviklingen i fysisk form skjedde imidlertid lenge før 2018, og antallet personer det er snakk om utgjør en såpass liten andel av det totale antall førstegangstjenestegjørende, at denne faktoren trolig har hatt mindre betydning.

Dårligst utvikling i Sjøforsvaret

Er alt såre vel når det gjelder fysisk kapasitet blant våre førstegangstjenestegjørende? Svaret er naturligvis nei. Mellom 13 og 47 prosent av rekruttene inne til tjeneste i 2020 oppnådde ikke Natos tidligere anbefalte kondisjonsnivå. Nesten hver tredje rekrutt i 2020 klarte ikke én repetisjon av vertikale pull-ups. En ny studie jeg jobber med viser dessuten at fysisk form endrer seg grenspesifikt gjennom førstegangstjenesten. Jeg kan røpe at hær-soldatene generelt har en positiv utvikling, mens utviklingen er dårligere blant soldatene som tjenestegjør i Luftforsvaret, og Sjøforsvaret spesielt.

Inneværende studie har kun sett på utviklingen over en 15-års periode, og det kunne vært interessant å vurdere utviklingen over et lengre tidsrom. Dessverre mangler vi egnede tall til slike analyser. Som en kuriositet bør likevel den snart hundre år gamle studien til Schøitz og Waaler nevnes. I 1923 ble fysisk form hos 3600 mannlige rekrutter testet gjennom sju «idrettsøvelser».

Nyheter

Forskere forbauset over forsvarssjefens timing

Ikke representativt for hele befolkningen

Pull-ups er den eneste testen som ble gjennomført både da og nå, og som derfor kan benyttes til å vurdere utvikling i fysisk form. I 1923 var gjennomsnittlig prestasjonsevne 8,8 repetisjoner av vertikale pull-ups, mens resultatet i 2020 bare var marginalt dårligere (8,0 for menn). Det kunne vært interessant å gjennomføre flere av 1923-øvelsene hos et utvalg norske rekrutter til neste år. Kanskje har det skjedd mindre endring i fysisk form på hundre år enn vi gjerne antar?

Før kunne tall på fysisk form fra førstegangstjenestegjørende være et godt barometer for utviklingen av fysisk form i hele den unge mannlige befolkningen, ettersom flertallet av menn måtte tjenestegjøre. I dag er det kun cirka 15 prosent av alle unge menn og kvinner som velges ut til å gjennomføre tjenesten. De med svak fysisk form selekteres i liten grad inn. Resultatene fra inneværende studie må derfor ikke tolkes som representative for hele befolkningen av unge menn og kvinner.