Det norske forsvaret er på feil kurs

I media den siste tiden har det vært fokus på tingenes tilstand i Forsvaret. I den senere tid har fokuset vært på trakassering, manglende ledelse, pensjonsspørsmål, lønn, arbeidstid og ettergåelse av blant annet forsvarssjefen i forbindelse med hans meritter i Afghanistan.

Hvilket omdømme gir dette Forsvaret? Så kommer regjeringen med et forslag til forsvarsbudsjett som ikke dekker intensjonen med langtidsplanen for Forsvaret vedtatt i 2020, og heller ikke for å oppnå målet om to prosent av BNP.

Nyheter

Statsbudsjett 2023: Regjeringen foreslår 76 milliarder til forsvar

I tillegg sier de militære tjenestemannsorganisasjonene at de tiltak som det legges opp til ikke er gode nok, slik jeg opplever det.

75,8 milliarder kroner

Regjeringen sier innledningsvis i sitt statsbudsjett for 2023 følgende:

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjettet for 2023 prioriterer nasjonens trygghet og beredskap, og viser samtidig solidaritet med Ukraina i en urolig tid. Budsjettet bidrar til å holde egen befolkning trygg, både for dagens trusler og de som kan komme.
– Å sikre friheten vår er en av de viktigste oppgavene for enhver regjering, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Regjeringen foreslår et forsvarsbudsjett på 75,8 milliarder kroner, en økning på 6,8 milliarder kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2022. Dette er en økning på om lag 9,8 prosent. Justert for kompensasjoner, tekniske endringer og inntektsøkninger øker regjeringen forsvarsbudsjettet med 7,8 prosent, om lag 4,5 milliarder kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2022.

Etter at Russland gikk til angrep på Ukraina har det vært søkelys på forsvaret av Norge av våre sentrale politikere, både i regjeringen og på Stortinget.

– I regjeringens forslag til budsjett for Forsvaret vektlegges å øve mer og styrke grunnmuren, sier forsvarsministeren.

Når jeg ser tilbake på mine over 40 år i Forsvaret, så er Forsvarets grunnmur personellet, og det er bra at regjeringen har søkelys på det.

Feil kurs

Sett fra mitt ståsted er det likevel noe som mangler. Personellet som er i Forsvaret i dag slutter før de oppnår pensjonsalder. Dette gjelder spesielt for kategorien med sersjantgrader.
Det være seg teknisk-, forsyning eller operativt personell. Noe av årsaken er deres tilsettingsforhold og pensjonsforhold.

Dette ligger det ikke inne midler for å løse i budsjettet. Jeg er derfor redd for at avgangen av personell vil fortsette, og da hjelper det ikke å bygge ny grunnmur når avgangen kan bli større enn det tilsettes. En ramme på cirka 200 nytilsettinger blir for liten, når Forsvaret allerede har for stor arbeidsbelastning. I tillegg så skal det øves mer og det igjen gir større belastning på de tilsatte.

Dette går på driften av Forsvaret med lønn, boforhold, pensjon også videre. Sett fra mitt ståsted så er regjeringen på feil kurs her.

Så er det investeringer til Forsvaret. Investeringer tar tid. I dagens situasjon med den utryggheten vi har fått i Europa etter Russlands angrep på Ukraina, er det merkelig at ikke regjeringen ser på mulighetene til å anskaffe eksempelvis NASAMS batterier for å forsvare luftrommet over sentrale strøk av landet.

NASAMS produseres i Norge av Kongsberg Defence and Aerospace, som eies av Kongsberggruppen ASA, hvor den norske stat eier cirka 57 prosent.

Når vi så ser på statsbudsjettet for 2023, så er Statens inntekter for 2023 anslått til cirka 3000 milliarder kroner, mens utgiftene er på cirka 1500 milliarder kroner. Når da Oljefondet er på cirka 12.000 milliarder kroner, så er handlingsrommet til regjering og storting til stede, hvis viljen er der.

Et spørsmål om sikkerhet

Ja, anskaffelser tar tid, men når Norge eier en bedrift som produserer et system som vil kunne øke sikkerheten for vårt luftrom mot uønskede fly, raketter også videre i en eventuell krise/krig, så må man kunne tenke kreativt og ta raske beslutninger på vegne av befolkningen i Norge.

Det er ok å støtte Ukraina, men det må være lov å tenke på Norges sikkerhet også. Det samme kan sies om å anskaffe nye stridsvogner. Her har en leverandør gått så langt og sagt at hvis de velges som leverandør, så kan de levere raskt.

På maritim sektor er det også behov. Blant annet skip til Kystvakta og muligheter for å erstatte havarerte fregatter, nye ubåter også videre. Med andre ord er det ikke noe problem å bruke midler for å anskaffe materiell til våre soldater. Det merkelige er jo også at vi hører at de mangler i tillegg undertøy og annet materiell for den enkelte soldat, verneutstyr som er hentet fra lager og levert til Ukraina.

Nyheter

Sør-Korea tilbyr å sende egne stridsvogner til Norge

Sett fra sidelinja så er dette frustrerende. Hvorfor i all verden er det slik søkelys på det som ikke fremmer stridskraft i Forsvaret av Rregjeringen? Skal de, som de gjør på andre områder, sitte og vente å se?

Da treffes det lite beslutninger. Det blir som en befalsorganisasjon påpekte på midten av 90-tallet med symbolikken i bildet hvor strutsen stod med hodet nede i sanden. Vi er tilbake der hvor alle gode ord kommer, men beslutninger mangler.

Det vi trenger nå, er at flertallet på Stortinget setter foten ned og gjør vedtak som regjeringen må følge.

Nato har kritisert Norge for ikke å nå et forsvarsbudsjett på to prosent av brutto nasjonalprodukt. Med dette budsjettforslaget kommer Norge opp på 1,5 prosent. Det er heller ikke tilfredsstillende, sett fra min sidelinje. Norge trenger et styrket Forsvar nå.