Nyheter
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram legger frem statsbudsjettet fra Kirkenes.
Foto: Hedvig Idås, Forsvarets forum
Statsbudsjett 2023: Regjeringen foreslår 76 milliarder til forsvar
KIRKENES (Forsvarets forum): Ukraina-krigen satt preg på budsjettet forsvarsminister Bjørn Arild Gram la frem på Høybuktmoen.
I kinosalen på Vargheim velferdssenter på Høybuktmoen leir søkte forsvarsministeren ly for regnet. Mange befalingsmenn og -kvinner fra Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) og Jegerbataljon var tilstede i salen for å se forsvarsministeren legge frem budsjettet for 2023.
Det var en blid Gram (Sp) som åpnet talen med å si at han synes det var stas å komme til GSV, der han selv har tjenestegjort, for å presentere budsjettet.
Slik vil Regjeringen fordele milliardene:
- 2691 millioner til drift av Forsvaret og E-tjenesten
- 329 millioner til EBA- og materiellinvesteringer
- 1000 millioner til Ukraina-materiell
- 486 millioner til EDF og felles IKT med mer
- 659 millioner til Hær, Sjø og Luft
- 545 millioner til strøm, valuta og drivstoff
- 465 millioner til ammunisjon
- 316 millioner til Etterretningsbataljonen
- 299 millioner til personellopptrapping
- 127 millioner til Heimevernet
- 280 millioner til spesialstyrkene og Cyberforsvaret og annet
– Det er alvor i tiden vi står i nå. Det er krig i Europa, sa Gram.
Regjeringen foreslår et forsvarsbudsjett for 2023 på om lag 76 milliarder kroner, som er en økning på nærmere 7 milliarder kroner fra 2022. Den nominelle økningen av forsvarsbudsjettet er på 6,7 milliarder kroner (om lag 9,8 prosent) sammenliknet med saldert budsjett for 2022.
– Først og fremst må det forsvaret vi har virke godt, skriver regjeringen.
Les forsvarssjefens reaksjon her: – Et godt budsjett
– Signaliserer ikke noen tydelig strategisk retning, mener forsker: Les mer om dette her
– De dramatiske endringene i sikkerhetssituasjonen vi nå må forholde oss til er ikke tatt høyde for i gjeldende langtidsplan, skriver regjeringen, og viser til at de for å bøte på dette økte bevilgningene til forsvar med 3 milliarder, våren 2022.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) brukte ikke mye tid på Forsvaret i sin tale i Stortinget tidligere torsdag, men understreket at det er en endret sikkerhetspolitisk situasjon i nærområdene.
Talen til Vedum gikk ikke uten å nevne krigen i Ukraina.
– Vi skal gi sivil og militær støtte til Ukraina, sa han.
Regjeringen skriver at Forsvaret i lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen vil vurdere bemanningen og beskyttelsen knyttet til F-35 på nytt. Dette kan innebære økte utgifter, men også gi Forsvaret større kampkraft og bedre utholdenhet, står det i budsjettet.
For å sette Forsvaret i bedre stand til å nå planlagt oppbemanning i langtidsplanen foreslår Regjeringen en økning av elevtallet med totalt 83 elever ved Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen og Cyberingeniørskolen i 2023.
Regjeringen foreslår:
Å ytterligere styrke Heimevernet
Øke elevtallet ved Forsvarets skoler
At om lag halvparten av den økonomiske opptrappingen prioriteres til Forsvaret, hvorav en vesentlig andel av dette settes av til å øke ammunisjonsbeholdningen
Å bevilge 428 millioner kroner til gjenanskaffelse av militært utstyr donert til Ukraina som inngår i Forsvarets beredskap
Å videreføre innsatsen mot internasjonal terrorisme gjennom bidragene til Irak i Operation Inherent Resolve og Nato Mission Iraq.
Å opprettholde internasjonal innsats for å bidra til Natos kollektive forsvar gjennom deltakelse i Natos forsterkede nærvær i Øst-Europa og innmeldinger til Natos beredskapsstyrker samt Natos beredskapsinitiativ.
Les mer om hvilke avdelinger som får flere stillinger her
Meldt som budsjettvinnere
For kun noen dager siden meldte NRK, at Forsvaret ville bli budsjettvinnere, til tross for at statsminister Jonas Gahr Støre sier at Regjeringen vil komme med reelle kutt.
– Selvfølgelig kan vi ikke redusere forsvarsbudsjettet nå, med den ekstreme situasjonen som vi har rundt oss. Vi har prioritert Forsvaret og nasjonal beredskap, og det skal vi videreføre, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NRK.
Allerede tidligere i år foreslo Regjeringen 3,5 milliarder kroner ekstra for å styrke Forsvaret og sivil beredskap.
Støre begrunnet tiltaket med at vi står overfor et mer uforutsigbart og aggressivt russisk regime.
Regjeringen ville at Forsvaret skulle fordelene milliardene slik:
- 800 millioner kroner til økt overvåking av norske havområder. Det betyr mer seiling med fregatter, ubåter og korvetter
- 650 millioner til landsstyrker gjennom økt øvingsaktivitet i Heimevernet, og Hæren i Nord-Norge.
- 1 milliard til beredskapsbeholdning, spesielt økt lager av ammunisjon, personlig utrustning og drivstofflagre.
- 350 millioner til mottak av allierte, spesielt i Nord-Norge.
- 200 millioner til Forsvarets evne til å motstå digitale trusler og å styrke Etterretningstjenesten.
