Forsker: – Signaliserer ikke noen tydelig strategisk retning

Saken oppdateres.

– Ut over det som allerede ligger i inneværende langtidsplan, ser det ut til at dette er penger til drift, nødvendige anskaffelser og en del andre tiltak. Gitt situasjonen og signalene i forkant, vil jeg karakterisere dette som moderat økning, men ikke banebrytende. Regjeringen betaler for økt beredskap og aktivitet, noe som er fornuftig. Men vi får ikke noe særlig mer forsvar, sier Magnus Håkenstad, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, om forsvarsbudsjettet.

Torsdag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Der er det satt av 76 milliarder kroner til forsvarssektoren, en økning på nesten ti prosent fra budsjettet for 2022.

Ifølge Håkenstad kan det se ut som det er et misforhold mellom beskrivelsen av den sikkerhetspolitiske situasjonen og de tiltakene som planlegges.

Les mer: Regjeringen foreslår 76 milliarder til forsvar

– Det ser ut som man stort sett avventer neste langtidsplan, og at de antar at den sikkerhetspolitiske situasjonen er håndterbar på kort sikt. Jeg mener at det kan være litt risikabelt, mener han.

– Budsjettet signaliserer ikke noen tydelig strategisk retning eller veivalg, så vidt jeg kan se.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) avviser at regjeringen avventer neste langtidsplan.

– Nei, vi har styrket forsvarsbudsjettet med flere milliarder ekstra, og på toppen av en ganske kraftig økning som lå der i utgangspunktet, nettopp fordi den sikkerhetspolitiske situasjonen er endret. Det er jo brukt til økt aktivitet, tilstedeværelse og trening. Det er brukt til å styrke lagerbeholdninger og ammunisjon, sier Gram til Forsvares forum.

– Nedgang

Høyres forsvarspolitiske talsperson Hårek Elvenes mener at regjeringen i realiteten varsler en nedgang i utgifter til forsvarsformål.

– Jeg registrerer at regjeringen viser til at forsvarsbudsjettet økes betraktelig i 2023. Samtidig står det i tabellen på side 55 i Gul bok at realnedgangen til forsvarsformål i budsjettet er 0,2 prosent. På side 59 varsles det en nedgang i utgiftene til forsvarsformål på 0,9 prosent fra 2022 til 2023, korrigert for utgifter til kampflyanskaffelsen, skriver Elvenes i en e-post til Forsvarets forum.

Det som omtales som Gul bok, er en samlet fremstilling av regjeringens forslag til budsjettvedtak.

– Nedgangen skyldes i all hovedsak at de store, ettårige, utgiftene i 2022 ikke videreføres i 2023. Det er overraskende at regjeringen ikke viderefører denne satsingen, fortsetter Elvenes.

Stortingsrepresentanten ser også noen lyspunkter i budsjettet.

– Det er positivt at regjeringen øker bevilgningene til Etterretningstjenesten, bevilger midler til å øke Forsvarets ammunisjonsbeholdninger, og øker elevtallet ved Forsvarets skoler slik at personellopptrappingen kan gjennomføres som vedtatt i langtidsplanen, skriver han.

Savner personell-satsing

Rune Rudberg, nestleder i Befalets fellesorganisasjon (BFO), savner konkrete tiltak for å beholde personell og kompetanse i Forsvaret.

– Slik jeg ser det, følger vi fortsatt banen i langtidsplanen for Forsvaret med tanke på personelløkning og økonomi. Men jeg synes at man burde ha en ytterligere økning, slik sikkerhetssituasjonen i Europa er, sier han til Forsvarets forum.

Les også: Forsvarssjefen: – Et godt budsjett

Rudberg uttrykker forståelse for at mange konkurrer om midler, mens det er energikrise og en vanskelig økonomisk situasjon, men skulle gjerne sett mer penger til personell i Forsvaret.

– Det er lite konkret om hvilke forhold som må legges til rette for at vi skal klare å holde på personellet. Her burde det for eksempel vært klare signaler om en pensjon som ellers i samfunnet, der pensjonsopptjening på variable tillegg kommer på plass for ikke å miste ytterligere kompetanse, sier Rudberg.

– Godkjent

Torbjørn Bongo, leder i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), beskriver forsvarsbudsjettet som godkjent.

– Det er et minimum av hva den sikkerhetspolitiske situasjonen krever, sier han.

Nyheter

– Det er en svært alvorlig situasjon

Bongo etterlyser spesielt en styrking på personellområdet.

– I Hurdal-plattformen ble det lovet 1000 flere personell enn det som ligger i langtidsplanen. Regjeringen leverer i år 200. Behovet bare i år er mer enn de 1000 som er lovet, sier han.

Hurdal-plattformen er samarbeidsavtalen Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble enige om høsten 2021, for å inngå et regjeringssamarbeid.

NOF-lederen etterlyser også mer penger til Cyberforsvaret og IKT, spesielt i lys av Riksrevisjonens sterkt kritiske rapport om informasjonssystemene Forsvaret bruker i operasjoner.

Bongo påpeker også positive grep regjeringen har gjort på personellsiden.

– Det er en ny godtgjøringsordning for Heimevernet og reservister, og bonusordninger for dem med T-35-kontrakt. Det er positive signaler, men også viktige, sier han.