Stortinget må slå ring om soldatenes rettigheter

Mens krigen raser i Ukraina og det er personellkrise i det norske Forsvaret, behandler Stortingets utenriks- og forsvarskomite en proposisjon fra regjeringa som blant annet innebærer å frata Forsvarets reservister, deriblant Heimevernets innsatsstyrker, lovfestet rett til feriepenger. Rødt mener Forsvaret nå må styrkes og foreslår derfor at Stortinget stanser regjeringas forslag, som kan forverre Forsvarets personellkrise på verst tenkelige tidspunkt.

I regjeringas forslag, Prop. 134 L (2021-2022) Endringer i forsvarsloven (utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt mv.) slås det fast at reservister som inngår kontrakt om tjenesteplikt ikke lenger skal anses som arbeidstakere. Både LO, Fellesforbundet, Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) og Befalets Fellesorganisasjon (BFO) har advart mot forslaget. Ifølge BFO innebærer regjeringas forslag til endring av forsvarsloven «en stor svekkelse av lovfestede rettigheter…». Det er dessuten grunn til å frykte at forslaget undergraver både arbeidsmiljøloven og ferielovens formål.

River opp gammel forsvarsstrid

Rødts krav er krystallklart: I en tid hvor det er avgjørende å styrke Norges beredskap, må Stortinget slå ring om ring om soldatene våre og avvise forslaget om å fjerne lovfestet rett på feriepenger.

Forslaget som er til behandling river også opp en gammel strid mellom Heimevernets innsatsstyrker og forsvarsdepartementet. Da det i 2016 ble varslet om at regjeringa urettmessig hadde nektet Heimevernets innsatsstyrker feriepenger, gikk regjeringen til sak mot varsleren, Lars Bugge Aarset. Regjeringa tapte i alle rettsinstanser, og lagmannsretten fastslo i rettskraftig dom i 2019 at soldatene i innsatsstyrkene var å anse som arbeidstakere i ferielovens forstand.

Nyheter

HV-sjefen:
– En situasjon som kan bli vanskelig, krevende og vi kan stå i den lenge

HV-soldatene vant nok en seier da Rødt i 2020 fikk gjennomslag på Stortinget for at soldatene skulle få utbetalt feriepenger helt tilbake til 2005. Likevel har altså regjeringa fremmet et forslag som betyr å gå til omkamp mot innsatsstyrkene ved at disse fratas status som arbeidstakere og mister lovfestet rett på feriepenger, et forslag som også vil ramme resten av Forsvarets nåværende og fremtidige reservister. I tillegg sitter de to soldatene som har gått i bresjen for å rette opp uretten, Lars Bugge Aarset og hovedtillitsvalgt i innsatsstyrkene Aleksander Gudmundseth, igjen med rundt 1,6 millioner i udekte saksomkostninger.

Ingen skam å snu

Heldigvis er det ikke for seint å snu dette på Stortinget. Om flertallet ikke går med på Rødts forslag om å sende regjeringas forslag i retur, kan de i hvert fall bli med oss på å vedta at alle soldatenes lovfestede rettigheter til godtgjørelser skal stå fast og at forsvarsdepartementet gjør opp for seg og dekker de reelle saksomkostningene for de to soldatene som varsla om feriepengetyveriet mot innsatsstyrkene.

I denne saken er det dessuten virkelig ingen skam i å snu. Forslaget til lovendring ble nemlig i hovedsak laget av Solberg-regjeringa som sendte det på høring før valget, selv om det nå har blitt lagt fram for Stortinget med noen endringer av Støre-regjeringa. Dermed behøver ikke Sp og Ap bekymre seg for å tape ansikt om de skulle gå sammen med Rødt og SV og gjøre som fagbevegelsen ber om. Derimot vil det for svært mange være vanskelig å forstå hvorfor en Ap- og Sp-regjering vil frata Forsvarets reservister lovfestede rettigheter mens krigen raser i Ukraina, og la soldater som varslet om lovstridig lønnstyveri sitte igjen i økonomisk ruin, til skrekk og advarsel for andre som vil ta opp kampen mot brudd på rettigheter i Forsvaret og arbeidslivet for øvrig.

Foreslår 700 millioner mer til Forsvaret

Rødt deler regjeringas intensjon om å styrke Forsvaret med flere reservister. I vårt alternative statsbudsjett foreslår vi også å bruke 700 millioner mer til Forsvaret enn regjeringen for å reetablere Sjøheimevernet og Heimevernets spesialavdeling mot sabotasje og terror, HV-016, og dekke engangsutgiften til utstyr for 5000 flere soldater i Heimevernets områdestruktur.

Nyheter

Skjerpet beredskap: Sjefen i Sjøforsvaret jobber langs to spor

Vi ønsker også å øke Hærens volum og utholdenhet kraftig i årene som kommer med et stort innslag reservister, i tillegg til flere heltidsansatte. Men er det én ting Forsvarets personellkrise har vist, så er det at veien til et større og sterkere forsvar er å styrke forsvarspersonellets rettigheter, ikke svekke dem.

I tillegg til å slå ring om reservistene, må vi sikre at Forsvarets ansatte får en anstendig pensjon med pensjonsopptjening på tillegg for øvelser, vakt og fartøytjeneste; rydde opp i overdreven overtidsbruk som utgjør rovdrift på Forsvarets personell; gjenopprette ettårig befalsskole for å sikre et mer forsvarlig utdanningsnivå; sikre forsvarlig evakueringskapasitet for personell i Nord-Norge ved å gjenopprette dedikert helikopterstøtte for Hæren i nord, og ikke minst bedre helsetilbudet og erstatningsordningene for skadde veteraner.

Det siste vi trenger nå

I Hurdalsplattformen lovte regjeringen en gjennomgang av «Forsvarets samarbeid med private aktørar, med omsyn til blant anna sikkerheit, beredskap, kompetanse og krigens folkerett,». Dette skjedde etter at Stortinget ved behandling av gjeldende langtidsplan vedtok at regjeringa innen 2022 skulle utrede bruk av ikke-militære ansatte og forhold til krigens folkerett og ikke-militært personell som legitime militære mål.

Les også: Gikk rettens vei og vant i pensjonsstrid: – En stor dag

Forslaget til endringer i forsvarsloven, som vil frata reservistene lovfestet rett på feriepenger, vil også, ifølge LO og fagforbund i forsvarssektoren, kunne åpne for privatisering stikk i strid med nettopp kravene til sikkerhet, beredskap, kompetanse og krigens folkerett. Å banke gjennom en slik lovendring før den varslede gjennomgangen er levert, uten å ta hensyn til innvendingene fra de berørte ansattes representanter, vil være dårlig politisk håndverk og vitne om manglende vilje til å ta fagbevegelsen på alvor.

Om vi ikke får stanset regjeringas forslag til endring av forsvarsloven eller i det minste sikret at soldatenes lovfestede rett på godtgjørelser står fast, kan det i verste fall gå utover forsvarsevnen. Skiftende regjeringer har allerede halvert Heimevernet, lagt ned Sjøheimevernet og HV-016. Å angripe rettighetene til reservistsoldatene som er igjen til å forsvare oss i krise og krig, er det siste vi trenger nå.