HV-sjefen: – En situasjon som kan bli vanskelig, krevende og vi kan stå i den lenge

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram besøkte gassanlegget på Kollsnes i Øygarden mandag. Der fikk han en gjennomgang av hvordan Heimevernet, politiet og Equinor samarbeider om vakthold og beredskap rundt det som nå kan anses som en av Norges viktigste ressurser - gassen.

– Nå har vi fått en god informasjon om hvordan HV løser oppdraget her. Det samspillet som er mellom Equinor, politiet og Forsvaret har fått gode tilbakemeldinger. Jeg har møtt soldater, og blitt fortalt hvordan de føler det om oppdraget og står i situasjonen de står i. Det er motiverte folk som føler verdien av sin innsats. Oppdraget blir løst og mitt inntrykk er at det fungerer veldig bra, sier Gram til Forsvarets forum.

Avskrekkende funksjon

Det er Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 som har blitt kalt inn for å bistå på Kollsnes og Mongstad, som består av distriktsstab, innsatsstyrke og 19 HV-områder.

Områdesjef for Sture, Rolf Berntsen, sier til Forsvarets forum at hovedvekten ligger på synlig tilstedeværelse.

– Vi har personell med synlig refleksvest og våpen. Dette skal ha en avskrekkende funksjon, samt at vi driver patruljering av kritisk infrastruktur, sier han.

Politiet driver med båtpatruljering, mens soldater i Heimevernet står vakt 24 timer i døgnet. Mandag sier Berntsen at de vil stå der i fire uker, før et nytt område tar over.

– Sånn sett kan vi bli her lenge. Det jeg ser og hører er at dette faktisk øker motivasjonen til flere, altså de som «leker krig» en gang i året kan se at det vi driver med er viktig. Motivasjonen der kan øke.

Det er riktignok en ekstraordinær situasjon, og det kan også merkes for de innkalte.

– Vi har også folk som sender søknader og er fortvilte fordi de ser at det sivile livet krasjer. Der jobbes det med løsninger, opplyser han.

Blant annet er det mulig å få kortere permisjoner, om det er noe som er kritisk på hjemmebane.

– Har du for mye hengende over deg i det sivile, kan du heller ikke gjøre en god jobb. Dette gjør at det blir bedre soldater på vakt.

– Kan hate det i øyeblikket

Nyheter

Interessen har eksplodert: Svenskene står i kø for å tjenestegjøre i Hemvärnet

Jonas Bakke Loddengaard, Kristian Lønnheim, Simen Solsvik og Robert Solberg er fire HV-soldater som er til stede når forsvarsministeren besøker anlegget. Til vanlig jobber de som henholdsvis arkitekt, tømrer, mekaniker og bossmann.

De forteller at det kan være utfordrende å få kabalen til å gå opp.

– Det er jo ikke utfordrende i normal tjeneste, men nå er det jo utfordrende for bedrifter å hive seg rundt, i tillegg til at jeg i alle fall har kone og barn hjemme, sier Loddengaard.

Beskjeden om: «Gjør klar - oppdrag kommer», fikk de i god tid i forveien. Soldatene er samstemte om at de føler jobben må gjøres.

– Det er jo viktig for Norge, sier Lønnheim.

– Når dere står her i vind og regn, er det dét dere tenker på?

Loddengaard ler, og svarer:

– Litt i øyeblikket må vi få lov å hate det, men tar man ett skritt tilbake og ser på oppdraget totalt sett, er vi glade for at vi kan stille, og at andre stiller.

Alvorlig bakteppe

Bakteppet for den forhøyede beredskapen er krigen i Ukraina, den mistenkte sabotasjen på gassledningene i Nordsjøen og at det er observert droner ved flere norske anlegg de siste månedene.

Norge har nå blitt Europas viktigste eksportør av gass, og Heimevernet har siden begynnelsen av oktober bistått politiet i vakthold av blant annet Kollsnes, Mongstad og andre olje- og gassinstallasjoner på land.

Generalmajor og sjef for Heimevernet, Elisabeth Michelsen, sier at det er et stort og alvorlig bakteppe.

– Når vi står her ute på Kollsnes er det å ha felles forståelse for den situasjonen vi er i, altså en forståelse av at konsekvensene av krigen i Ukraina sprer om seg, utrolig viktig. Det er pekt på en energikrig, og viktigheten av at alle ser at dette er en situasjon som kan bli vanskelig, krevende og vi kan stå i den lenge. Vi må gjøre det som kreves for å håndtere fortløpende og forberede oss best mulig på det som eventuelt kan komme, sånn at vi ikke blir overraska, sier Michelsen til Forsvarets forum.

– Alltid noe vi ønsker oss

Michelsen sier at det med tanke på materiell og utstyr i denne oppdragsløsningen, er det viktigste for Heimevernet at de får det de har til å fungere.

– Det er jo alltid noe vi kunne ønske oss. I denne situasjonen har vi tydeliggjort det, at vi skulle ønske at vi kunne få skifta ut utrustninga, men det må gjøres i en viss takt og er avhengig av finansiering. Vi ønsker at vi skal få ett enhetsvåpen og at vi kan få skifta ut de gamle maskingeværene. Det er allerede initiert nå.

– Det andre er mer langsiktige ting. Menneskene er vår viktigste ressurs. Det at vi har en desentralisert struktur med 40.000 HV-soldater som har god situasjonsforståelse, har utstyret hjemme, og kan stå lenge hvis det trengs, er avgjørende, sier hun.