Meninger
INGEN TEGN: Når forsvarsministeren går ut og sier at Forsvaret har iverksatt flere tiltak for å vokse blir det et hult budskap, for vi ser ikke tegn til et reelt forsvarsløft.
Illustrasjonsfoto: Christian Nørstebø, Forsvaret
Personell og kompetanse i framtiden – grepene må tas nå
Regjeringen må ta inn over seg at Forsvaret er i en kritisk personellsituasjon.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
BFO sitt hovedinnspill til forrige fagmilitære råd var «flere ansatte og å ta vare på de vi har».
Det budskapet er like gyldig i dag.
Det er også et budskap vi har formidlet til Forsvarskommisjonen ved lederen Knut Storberget.
Det er nå 10 år siden kompetansereformen i Forsvaret tok fart. Resultatet er innføring av OMT (Ordning for militært tilsatte), utdanningsreformen og store endringer i Forsvarets HR-system. Spørsmålet er om de store målene om mer kompetanse på lavere nivå og økt ståtid, bedre og mer tidsriktig utdanning og en bedre HR-oppfølging er nådd.
Det er lite som tyder på det.
Forsvaret skal vokse
Etter flere tiår med reduksjon og nedbemanning skal nå Forsvaret vokse. Det skal på plass flere ansatte og flere som gjennomfører førstegangstjeneste. Sittende regjering har vært enda tydeligere enn det som er stadfestet av vekst på personellområdet i langtidsplanen.
Så langt er det mange ord og lite handling.
Når forsvarsministeren går ut og sier at Forsvaret har iverksatt flere tiltak for å vokse blir det et hult budskap, for vi ser ikke tegn til et reelt forsvarsløft.
DEBATT: Militært personell og kompetanse kan ikke kjøpes dersom krise eller krig skulle oppstå
Bruker styringsretten
Innspillene vi får fra våre medlemmer, etter dialog med arbeidsgiver og i formelle prosesser, ser vi lite eller ingen tiltak som bidra til vekst eller styrket evne til å beholde ansatte og kompetanse.
Forsvaret legger mye i å unngå eller la være å iverksette tiltak som monner, selv om Forsvaret er i en kritisk situasjon med tanke på kompetanse.
For første gang har også forsvarssjefen valgt å bruke styringsretten på overordnet personell- og forvaltningsbestemmelser, og det på tiltak som gir mindre uttelling for de som allerede er ansatt og mindre anerkjennelse av det å bygge karriere. Bruken av styringsretten på et slikt dokument er et problem i seg selv da alle underliggende forvaltningsdokument vil hvile på dette.
Det gis nå ikke uttelling mellom de ulike kategoriene på gradsansenitet, eksempelvis mellom OR 2-4 og til OR 5-9
Det er ikke er i tråd med intensjonene i OMT og det bygger i hvert fall ikke oppunder det å motivere for videre karriere.
Det er fortsatt meget stor tro på mer styring og kontroll, stikk i strid med alle utviklingstrekk i arbeidslivet.
Offiserer: Vi har åpenbare hull i det norske forsvaret
Tjener ikke til pensjon
Forsvarssjefen og Forsvarsdepartementet har over snart tre år jobbet aktivt med å unngå pensjonsopptjening av variable tillegg. Det er noe som vil ramme de yngre i Forsvaret hardt, og de risikerer å gå av med en svært lav pensjon.
Hvis det ikke blir gjort endringer her vil flere tusen bli pensjonstapere.
I denne saken hadde det vært mye enklere å definere seg innenfor enn utenfor. Et konkret eksempel på det er at de nå definerer all unntaksaktivitet på utsiden av den ordinære stillingen.
Det innebærer at en skipssjef som seiler gjør dette på utsiden av sin ordinære stilling.
Det henger ikke på greip – med unntak for i Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet.
Da hjelper det lite at statssekretæren under Sjømaktseminaret postulerer at: «Vi vil legge til rette for at sektoren har tilstrekkelige og bedre rammebetingelser for å rekruttere og beholde personell.»
Nå må regjeringen levere på det de lover.
KRONIKK: Norges forsvarsevne – blir det norske folk ført bak lyset?
Forsvarsbudsjettet må levere
Dette er eksempler som ikke støtter oppunder budskapet fra forsvarsministeren om økt satsning på personell. Dersom det skal settes kraft bak politisk retorikk om å øke evnen til å beholde personell, bør en snarest ta tak i de forhold som gjør vilkårene dårligere og arbeidshverdagen mer uforutsigbar.
Noen tiltak kan være økte utdanningskvoter, både på lavere nivå og på Forsvarets bachelor-utdanninger, ikke flere uten lønn under utdanning, gjennomgang av T-35 tilsetting og gi de som har bonus utbetaling tilsetting til T-60 og få på plass opptjening av variable tillegg i ny pensjonsordning
Dessverre er det ingen signaler så langt som varsler en endring eller slike tiltak. Det bør imidlertid komme når forsvarsbudsjettet blir lagt fram i begynnelsen av oktober.
Det er bare å håpe på at regjeringen leverer, for dagens situasjon er kritisk og skuta må snus raskt.
