Meninger

HOVEDVERNEOMBUDENE: Vidar Bjarne Dybvik , Thomas Norman Hansen og Robert Johan Hansen mener Forsvarets viktigste ressurs er personellet.
HOVEDVERNEOMBUDENE: Vidar Bjarne Dybvik , Thomas Norman Hansen og Robert Johan Hansen mener Forsvarets viktigste ressurs er personellet.

Militært personell og kompetanse kan ikke kjøpes dersom krise eller krig skulle oppstå

I lys av dagens situasjon hvor krig truer i Europa, er det riktig å spørre seg hvilket forsvar kongeriket Norge bør ha i framtiden.

Publisert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Norge er et av verdens rikeste og tryggeste land å vokse opp i. Vi må likevel ikke glemme at vi står på kjempers skuldre. Det er en arv fra våre forfedre som kjempet for den friheten vi har i dag. Aldri mer, ble det sagt den gangen.

Krigen i Ukraina er en kraftig påminnelse om hvor raskt dyp fred kan bli til forferdelig lidelse. Om vi mister grepet, er det ikke sikkert at vi noen gang får det igjen.

Hva vil vi skal skje?

«INGENTING» sier Forsvarets reklame på TV. Dersom vi virkelig mener dette er det på høy tid at vi våkner og gjør Norge i stand til å ta vare på seg selv. Det er en forpliktelse vi har etter grunnloven. I tillegg har vi forpliktet oss til å ta vare på våre allierte i Nato.

Det er på tide å styrke Det norske forsvaret. Det er vår forsikring på at ingenting skjer.

Vi kjenner det norske Forsvaret fra innsiden, på godt og vondt. Vi er nå bekymret for framtiden og ønsker å bidra i debatten. Innen fagområdet helse, miljø og sikkerhet (HMS) er beste praksis å etablere robuste barrierer mot at uønskede hendelser skal oppstå. Dette gjelder uansett hvilket fagområde man utøver. Gjør man ikke dette, baserer man seg på flaks.

I dag mener vi at Norge langt på vei baserer friheten på flaks.

Mangel på personell

Forsvaret lider under krav til effektivisering og rasjonalisering, og kampkraften blir etter vår mening bare svakere og svakere. Færre enheter, for lite våpen, ammunisjon og reservedeler er bare noen eksempler. Saken har mange sider, men det er likevel på personellsiden at Forsvaret er på et absolutt bunnivå. Dette kan vi ikke akseptere.

Les også: Olafsson om fremtiden til Heimevernet: Det begynner å haste

Militært personell og kompetanse kan ikke kjøpes dersom krise eller krig skulle oppstå. Det tar lang tid å utdanne en kompanisjef og en styrkesjef med den rette militære kompetanse, holdninger og verdier. Vi snakker her om personer som skal lede en avdeling på hundrevis av soldater i strid, hvor de også skal være villig til å ofre sitt liv for saken. I dag tar denne utdanningen gjerne mer enn ti år, så kanskje vi er for sent ute allerede.

Alle grenene mangler kritisk personell i dag.

Noe av bakgrunnen til det er at vi ikke klarer å beholde dem lenge nok. Vi rekrutterer godt i bunn, men lekker som en sil etter kun få år. Dermed oppstår det dype huller i strukturen. Når vi i tillegg kutter i utdanningen, og effektiviserer personell med erfaring ut av systemet, begynner det å få alvorlige konsekvenser.

Belastning

Gjenværende personell får en uforsvarlig merbelastning i sittende stillinger eller dyttes for raskt oppover i hierarkiet uten å være kvalifisert. Vi har mange uønskede hendelser, som selv i fredstid er et resultat av dette.

Klarer vi å beholde befal bare i ett år lengre enn i dag, vil vi kanskje klare å fylle opp dagens struktur. Men vi er fortsatt langt unna å kunne bygge opp det Forsvaret vi trenger. Erfaringer fra krigen i Ukraina bør fortelle oss at Forsvaret må evne å vokse betydelig. Enver vekst i struktur eller kapasiteter/materiell forutsetter at man har personell til å stå for veksten, slik er det ikke i Forsvaret i dag. Vi er tynt bemannet i fagmiljøene, har høy arbeidsbelastning og lav kompetanse.

Hva vi trenger

Vi ber om at Stortinget vurderer ordning for militært personell (OMT) og utdanningsreformen, da disse dessverre har gjort personellordningen i Forsvaret mindre fleksibelt og mindre i stand til å levere den kompetansen vi har behov for.

Vi må få tilbake befalsskolen til forsvarsgrenene, og organisere den slik at personellet er klar til jobb når de er ferdigutdannet. Befalsskolen hører ikke hjemme i en høyskole, slik som det er organisert i dag.

Befalsskole er en håndverksskole der man utdanner befal som kan militært håndverk og ledelse. En tilbakeføring av befalsskolene vil også redusere problemene med funksjonelt fravær som ombudsnemda for Forsvaret har pekt på som en meget stor risikoutfordring.

Vi må skalere opp produksjonen av befal og ansatte korporaler, slik at vi får fylt opp dagens organisasjon og litt til. Dette vil gi et mer fleksibelt Forsvar som kan håndtere uforutsette situasjoner. Situasjonen i Ukraina er en mesterleksjon i viktigheten av fleksibilitet.

Forsvaret må få virkemidler som legger til rette for å beholde personellet lengre. Vi må få en arbeidsbelastning som er til å leve med, fjern gjerne årsverk-styringen og la sjefene fritt bemanne opp sin organisasjon. Vi må videre få boforhold som er trivelige og ikke minst må vi få pensjon på hele inntekten.

Vi mener at tiden for flaks er forbi og krever at Norge nå setter Forsvaret i stand til å sikre at - ingenting skjer!

Powered by Labrador CMS