Nyheter

VERVEKONTOR: Nyvervede soldater på et vervekontor i Novosibirsk. Flere vervekontorer har blitt påtent etter at Russland invaderte Ukraina.

– Jeg har reddet folk fra en sikker død

Derfor satte en ung mann fyr på et militært vervingskontor før han rømte Russland.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i nettavisen Meduza.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Tidlig om morgenen 11. mars, to og en halv uke etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina, startet det å brenne ved et militært rekrutteringskontor utenfor Jekaterinburg, Russlands fjerde største by ved foten av Ural-fjellene. Flammene spredte seg ikke mye, og trebygningen der kontoret var lokalisert fikk bare mindre skader.

En vekter og noen trafikkbetjenter som tilfeldigvis var i nærheten, klarte å slukke brannen. Ikke lenge etter arresterte politiet en mistenkt: Den 24 år gamle butikkmedarbeideren Aleksej Rozhkov ble stoppet omtrent 15 minutters gange fra vervekontoret.

Ifølge politibetjent Sergej Kasjhin prøvde Rozhkov å løpe fra stedet da han oppdaget, men stoppet da politiet ropte at de ville skyte etter ham. Deretter tok betjentene på ham håndjern og satte ham i et politikjøretøy, hvor han tilsto brannstiftelsen. Rozhkov forklarte at han ikke var full og at det han nettopp hadde gjort, var målrettet og et svar på krigen i Ukraina.

«Mine jevnaldrende blir sendt som kanonføde til Ukraina, og ingen bryr seg», sa Rozhkov til politibetjenten som arresterte ham. Politiet fortalte også at 24-åringen ba om å bli kjørt forbi militærvervingskontoret «for å se om han hadde klart å hjelpe noen med brannstiftelsen».

Les også: Kreml bestilte hemmelig meningsmålig om krigen i Ukraina

– Gikk hardt inn på meg

Brannen startet da 24-åringen kastet en molotovcocktail mot inngangspartiet på bygningen, har etterforskning senere avdekket. Tilfellet i Jekaterinburg var det tredje på kort tid etter at Russland invaderte Ukraina.

I et intervju med det uavhengige nettstedet Mediazona, som dekker menneskerettigheter og rettsvesenet i Russland, forteller Rozhkov nå hvorfor han bestemte seg for å sette fyr på vervingskontoret.

24-åringen sier at han ikke kunne akseptere det faktum at vernepliktige som trodde de skulle på militærøvelse, faktisk ble sendt i krigen.

– Det hele startet 24. februar. Jeg klarte ikke å slå meg til ro da jeg fikk vite om denne «militære spesialoperasjonen» i Ukraina. Jeg startet umiddelbart å lete etter alternative nyhetskilder. På en Telegram-kanal ble det publisert intervjuer med russiske vernepliktige fra fronten. De var blitt fortalt at de skulle på militærøvelse. Dette gikk hardt inn på meg, jeg innså at dette var feil og jeg ønsket å hjelpe dem som var sendt til Ukraina ved en feiltakelse, forteller Rozhkov.

Les også: Her trener Norge ukrainske soldater

Flere brannstiftelser

Etter den russiske invasjonen av Ukraina i februar i fjor, har det vært flere titalls tilfeller av brannstiftelse ved militære vervekontor over hele Russland. Angrepene ble bare hyppigere da president Vladimir Putin beordret delvis mobilisering i september.

Rozhkov mener brannstiftelser som han selv utførte har vært en medvirkende årsak til at russiske myndigheter etter hvert besluttet å trekke vernepliktige ut av Ukraina.

STØVLER: Soldat på et russisk vervekontor prøver de nye feltstøvlene sine.

– Etter handlingene mine innrømmet Vladimir Putin, vår elskede leder, at vernepliktige ved en feiltagelse var sendt til Ukraina. Og at disse skulle sendes hjem og at de militære ansvarlige for disse feilene skulle straffes. Så jeg tror at det var jeg, den tredje brannstifteren, som medvirket til dette, sier Rozhkov.

– Jeg tror jeg reddet mennesker fra en sikker død, sier han.

Les også: Video viser brutal behandling av soldater som ikke vil kjempe i Ukraina

Drapsforsøk

Like etter arrestasjonen i mars ble Rozhkov også siktet for drapsforsøk. En sikkerhetsvakt jobbet i bygningen 24-åringen forsøkte å sette i brann. En dommer besluttet å fengsle Rozhkov i seks måneder før saken skulle opp for retten.

Men i september i fjor frafalt påtalemyndighetene siktelsen på drapsforsøk. Nå var 24-åringen kun siktet for brannstiftelse, noe som gjorde at han ble løslatt fra varetekt.

I politiavhør og overfor sin familie beklaget 24-åringen brannstiftelsen, men sier nå at dette var noe han ble presset til å gjøre.

Les også: Ukrainsk offiser: – Russland startet propagandakrigen i 1991

Flyktet

To måneder etter at han ble løslatt, bestemte 24-åringen seg for å flykte fra Russland. Datoen for rettssaken var satt. Rozhkov fryktet en langt strengere straff enn forespeilet.

– Det var helt klart for meg at jeg ville bli dømt for langt mer alvorlige lovbrudd, som terrorisme, sier han.

Han fortalte ingen at han skulle reise, ikke engang sin nærmeste familie. Rozhkov la igjen en lapp til sin egen mor der han sa at han hadde reiste fra hjemlandet.

– Jeg tror ikke at det jeg gjorde var rett, selvsagt, siden vakten i bygget kunne blitt skadet. Men jeg tror imidlertid ikke at jeg gjorde noe galt, heller, forteller Rozhkov.

Rozhkov befinner seg nå i utlandet, men av sikkerhetshensyn har Mediazona ikke publisert detaljer om når 24-åringen reiste fra Russland eller hvordan han kom seg over grensen.

Meduza er en anerkjent, uavhengig russisk nettavis, stiftet av journalister som måtte rømme Russland etter annekteringen av Krim i 2014. Meduza publiserer på russisk og engelsk og dekker krigen i Ukraina tett. Meduza fikk Fritt Ords pris for 2022. Forsvarets forum har tillatelse til å republisere Meduzas artikler på norsk.

Oversatt av Amund Trellevik.

Powered by Labrador CMS