Østtysk jagerflypilot: – Russland gjør det samme som i sovjettiden

– Alt er sentralisert. Når de skal gjøre ting, må de kontakte offiserer høyt opp i systemet for tillatelse. Det tar tid, du kan ikke vente hvis det skjer plutselige endringer i situasjonen på bakken, sier oberst Norbert Hess om kommandolinjene i det russiske militæret.

Den tyske offiseren har kontor i bygningskomplekset som huser Georgias forsvarsdepartement og forsvarsledelse. Obersten leder nå Natos Core Team i Georgia, der han jobber med å forberede landet på et fremtidig Nato-medlemskap.

Hess var jagerflypilot i kommunistiske Øst-Tyskland, og kjenner igjen det han ser i Russland nå.

– Vi hadde det sovjetiske systemet. Det eksisterte i Ukraina, det eksisterte i Georgia, det eksisterte i DDR og det eksisterte i Polen. Det var et veldig sentralisert system, og jeg ble utdannet i det systemet, sier han.

– Russland var en del av Sovjetunionen, og russerne har ikke endret noe. De er som de var for 35 år siden. Og dette er Russlands svakhet. Dette overrasket meg, fordi jeg trodde at de hadde gjort fremskritt de siste 35 årene, men det har de ikke. De gjør det samme som i sovjettiden, fortsetter obersten.

Les også: – Dersom Ukraina taper, er Georgia neste mål

Flere flytimer

Etter Berlin-murens fall i 1989, fortsatte Hess som pilot for luftforsvaret i det forente Tyskland. Der oppdaget han forskjellene mellom mellom Vest-Europa og landene som hadde vært under sovjetisk innflytelse bak jernteppet.

– Da jeg ble med i Bundeswehr, var alt nytt for meg, forteller han.

– Da jeg var pilot i øst-Tyskland, fløy jeg ikke mer enn 70 timer i året, på grunn av drivstoffmangel og mangel på penger. I vest hadde jeg 200 flytimer i året.

Som Nato-offiser i Georgia følger Hess krigen i Ukraina tett. At Russland ikke har klart å få herredømme over det ukrainske luftrommet overrasker den tidligere flygeren.

– Jeg forstår ikke hvorfor de ikke brukte luftvåpenet sitt ordentlig. Det kan ha noe med logistikk å gjøre, at de ikke har nok drivstoff til å tanke alle flyene, at de ikke har reservedeler, sier han.

Hess spekulerer også i om bare en del av kampflyene er operative.

Les også: Ukrainsk offiser: – Russland startet propagandakrigen i 1991

Overrasket

Da Russland gikk til fullskalainvasjon av Ukraina 24. februar 2022, spådde flere at Kyiv ville falle i løpet av få dager. Ukrainerne viste en motstandskraft og kampvilje som tok mange på senga, mens Russlands styrker viste seg svakere enn ventet.

– Russland har soldater, de har massevis av folk og våpen. Men de har ikke tilfredsstillende utstyr, og de er ikke i stand til å understøtte styrkene med den nødvendige logistikken. Det er den største svakheten med de russiske væpnede styrkene, sier Hess.

Russere flykter fra mobilisering:

– Det har vært det vanskeligste året i mitt liv

– Var den russiske inkompetansen en overaskelse for Nato?

– Jeg var i hvert fall ikke klar over det. Jeg tror at mange militære eksperter ble overrasket, og at vi har overvurdert styrken til de russiske væpnede styrkene. Ikke når det gjelder artilleri, men når det gjelder ting som logistikk og medisinsk hjelp. Alle støttefunksjonene er svake. Det er svært viktig å ha sterk støtte til soldatene som kjemper. Russerne hadde ikke det.

Hess skryter derimot av den ukrainske innsatsen.

– Jeg mener at at det ukrainske forsvaret har gjort en formidabel jobb så langt. De har overrasket og svekket Russland. Russland har nå ikke mulighet til å åpne en ny front, det er jeg overbevist om, sier han.

Les også: Her trener Norge ukrainske soldater

Forsvarsattaché

Om Hess ble forbauset over den russiske militære innsatsen, er han ikke overrasket over at Ukraina viser fremgang på slagmarken. Tyskeren har et godt utgangspunkt for å forstå konflikten i Ukraina. Fra 2016 til 2019 jobbet han som Tysklands forsvarsattaché på ambassaden i Kyiv.

– Jeg er kanskje ikke så overrasket fordi jeg har jobbet som forsvarsattaché i Ukraina. Nato har gjort mye for å forberede Ukraina på krigen. Vi hadde programmer for å utvikle kapabilitetene til det ukrainske forsvaret. Vi hadde treningssentre, sier han.

Erfaringen fra Ukraina kan være nyttig når obersten tjenestegjør i Georgia. 20 prosent av Georgias territorium – utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia – er okkupert av Russland.

Ifølge Hess bruker Russland samme metode i Georgia som i Ukraina.

– Det er bare for å skape potensielle konfliktområder. De tror, og det er delvis sant, at det er vanskeligere for et land med interne konflikter å bli medlem av Nato, sier han.

Podkast: Slik påvirker sanksjonene Russland

Må være sensitiv

Hess mener at krigen i Ukraina viser at Nato må forberede sine partnerland og potensielle medlemmer i forkant av en eventuell krigssituasjon, men også at Nato må være mer sensitiv overfor Russlands holdning til en utvidelse av Nato.

– Om du liker det eller ikke, bør du ta Russlands mening med i betraktning. Ikke nå. Russland startet denne krigen. Men når krigen er over.

– Vi må ikke bare forberede partnerne våre, våre fremtidige medlemmer bedre, vi må også avskrekke fienden og ta inn over oss fiendens oppfatning av Nato. Men da er vi over i politikken, sier den tyske offiseren avvæpnende.

Les mer: Georgia drømmer om Nato-medlemskap