Drømmen om Nato

– Dette er veien vi har valgt. Dette er misjonen vår, sier Lela Chikovani, viseforsvarsminister i Georgia på kontoret sitt i Tbilisi.

Veggene er prydet med nasjonale symboler og utmerkelser fra en lang karriere. Chikovani snakker om Nato, som republikken i Kaukasus har jobbet for å bli medlem av i to tiår. Et mektig naboland gjør derimot sitt beste for å ødelegge Georgias drøm.

På Nato-toppmøtet i Wales i juli 2014 sto ett punkt øverst på agendaen. Noen måneder tidligere hadde Russland annektert den ukrainske halvøya Krym og startet en krig i Øst-Ukraina.

Den russiske aggresjonen mot nabolandet førte til at Nato så med nytt blikk på en annen tidligere sovjetrepublikk. I likhet men Ukraina, hadde Georgia lenge ønsket å nærme seg Nato, med tanke på et fremtid medlemskap i alliansen.

På møtet i Wales ble det vedtatt et utvidet samarbeid med Georgia. Blant annet skulle Nato skal hjelpe republikken i Kaukasus med hjelpe Georgia med trening, øvelser og å bygge opp landets forsvarskapabiliteter.

Les også: – Dersom Ukraina taper, er Georgia neste mål

Kopi av Russland

– Oppgaven går på kapasitetsbygging, gjennom trening og evaluering av styrkene til Georgia, som stort sett består av hærstyrker. Også er det å fokusere på interoperabilitet, som er både prosess, metode, språk, kommunikasjons- og informasjonssystemer og egentlig alt som gjør at det militære håndverket blir nærmere Nato enn om de bare kjører isolert, forteller oberstløytnant Per Ivar Pedersen.

Han er senior Nato-rådgiver til The NATO-Georgia Joint Training and Evaluation Center (JTEC), et samarbeidsprosjekt mellom Nato og Georgia. Senteret ble åpnet i 2015, allerede året etter Nato-toppmøtet i Wales. Norge har ledet rådgivningen til JTEC siden starten. Pedersen, som har lang erfaring fra internasjonalt arbeid, har vært i Tbilisi siden 2021.

– Man startet på et åpent område med ingenting, og på syv år har man har etablert flere bygg, vi driver med trening av bataljoner og brigader, vi har etablert et simuleringssenter og de har fått mye materiell, både kjøpt selv og fått fra USA, så nå er de i ferd med å få en mer teknologisk understøttelse av det man gjør og skal trene, sier Pedersen.

Han anslår at Georgia om et par år vil være på nivå med vestlige land når de gjennomfører øvelser.

– Det georgiske forsvaret har en positiv utvikling, men har fortsatt materiell fra det gamle Sovjetunionen. Brigadene de hadde var stort sett en kopi av det vi ser i Ukraina og det vi ser i Russland i dag.

Les også: Ukrainsk offiser: – Russland startet propagandakrigen i 1991

Møtte Bush

Georgia ble først forespeilet Nato-medlemskap da USAs daværende president George W. Bush besøkte landet i 2005, og møtte sin georgiske motpart Mikhail Saakashvili.

– Presidenten er veldig tydelig på at han har intensjoner om å oppfylle kravene til Nato-medlemskap. Og president, vi ser frem til å jobbe sammen med dere, for å oppfylle de kravene, sa Bush etter møtet.

På Nato-toppmøtet i den rumenske hovedstaden Bucuresti i 2008 vedtok medlemslandene at Ukraina og Georgia kommer til å bli medlemmer, uten å si noe om når. De to landene ble derimot ikke tilbudt en såkalt handlingsplan for medlemskap (Membership Action Plan).

Flere Nato-land var redde for å provosere Russland. I tillegg har Georgia har to russiskkontrollerte utbryterrepublikker – Abkhasia og Sør-Ossetia, noe som gjør et potensielt Nato-medlemskap mer komplisert.

Podkast: Slik påvirker sanksjonene Russland

Felles øvelser

På en støvete slette utenfor Tbilisi ligger JTECs hovedkvarter. Kyr og sauer beiter på jordene i området, og halvtamme villhunder lusker rundt bygningene.

– Hvis vi ikke endrer oss, blir vi hengende i myra, som vi sier på georgisk. Vi vil komme oss videre. JTEC er flaggskipet som viser hvilke skritt det georgiske forsvaret må ta, og i hvilken retning, sier oberst David Gagua, lederen av JTEC på georgisk side.

Gagua begynte som kadett i 1997 og har tjenestegjort i den georgiske hæren siden 1999. Han har videreutdanning fra USA og deltok i Natos Resolute Support Mission i Afghanistan fra 2016 til 2017. Av ikke-medlemmer, er Georgia det landet som har bidratt mest til alliansens misjoner i Afghanistan, med 18.000 georgiske soldater i løpet av de 20 årene Nato var aktiv i landet.

På området til JTEC har Nato, i samarbeid med georgierne, bygget opp et treningsanlegg, der avdelinger fra de fleste deler av det georgiske forsvaret er innom for å gjøre øvelser. Her brukes stridsvogner og annet utstyr fra sovjet-tiden som «fiende». Ettersom Russland fortsatt bruker mye av det samme utstyret, gir det et realistisk bilde av en eventuell militær konfrontasjon med nabolandet.

Nato har hatt flere store her sammen med det georgiske forsvaret, senest i mars 2022. Da var Gagua leder for øvelsen.

– Vi tok ansvar. Georgiere planla og arrangerte øvelsen. Det hadde ikke vært mulig hvis vi ikke hadde hatt Nato-personell her på JTEC som lærte oss hvordan vi skulle gjøre ting og fungerte som mentorer i alle disse årene, sier han.

Les også: Ekspert advarer: Ukrainsk seier kan føre til at Russland kollapser

– Sensitivt

Nato har gjennomført flere store øvelser i samarbeid med det georgiske forsvaret, men øvelsen i mars ble noe amputert på grunn av Russlands invasjon av Ukraina 24. februar.

– Feltøvelser på georgisk jord er litt sensitivt. Derfor lot vi være å gjennomføre øvelsene vi normalt gjør, etter at Russland startet krigen i februar. Vi gjorde noen øvelser, men det var hovedsakelig data-assisterte øvelser, sier oberst Norbert Hess, som leder Natos såkalte Core Team i Georgia.

Hess trekker frem Georgias bidrag i Afghanistan som én av grunnene til det utstrakte samarbeidet.

– Nato bestemte seg for å opprette denne pakken ikke bare for å styrke Georgias forsvarsevne, men også for å gjøre dem i stand til å fortsette å støtte Nato-misjonen. Den andre grunnen til at Nato er interessert i å samarbeidet med Georgia er den geostrategiske beliggenheten. Svartehavsregionen er viktig, og er blitt enda viktigere med den forferdelige krigen i Ukraina. Nato er også interessert i å forberede Georgia best mulig på Nato-medlemskap, slik at hvis Georgia blir medlem, så har landet noe å tilby alliansen.

– Hva har Georgia å tilby Nato?

– Svartehavet, åpne kommunikasjonslinjer når det gjelder skipsfart. Landsbygda er unik, fordi du har flate områder, du har kyst og du har høye fjell, der du kan trene soldater.

Les også: E-sjefen: – Nødvendig å gjøre ekstra tiltak

Russisk okkupasjon

I likhet med Ukraina, har Georgia hatt et turbulent forhold til Russland etter Sovjetunionens oppløsning i 1991. Russland støtter separatister i regionene Abkhasia og Sør-Ossetia.

I 2008 invaderte Russland Georgia, etter at Georgia forsøkte å få kontroll over Sør-Ossetia, som georgierne kaller Tskhinvali-regionen. I etterkant av krigen anerkjente Russland de to utbryterrepublikkene som selvstendige stater.

– Landet mitt er okkupert. Dagens utvikling er en forlengelse av et kjent mønster, og er ikke nytt for oss. Det startet på 1990-tallet, fulgt av den militære aggresjonen i 2008 og den påfølgende okkupasjonen av Abkhasia og Tskhinvali- regionene i Georgia, som er 20 prosent av våre territorier, sier viseforsvarsminister Chikovani.

Den russiske okkupasjonen har ifølge Hess ikke store praktiske konsekvenser for Natos arbeid i landet.

– Det kompliserer ikke det praktiske samarbeidet, men det har stor betydning for trusselvurderingen den generelle forsvarsplanen for Georgia, sier han.

For arbeidet til Pedersen i JTEC har ikke den russiske okkupasjonen noen innvirkning.

– Som Nato-offiser i Georgia har vi ikke lov til å bevege oss inn i Sør-Ossetia og Abkhasia. De grensene er monitorert av EU. Vi har ingen oppgaver knyttet til de to områdene, sier han.

Les også: Her trener Norge ukrainske soldater

– Det var et sjokk

Med felles fiende i Russland, har Georgia og Ukraina funnet sammen, selv om forholdet har hatt noen nedturer. I 2015 fikk den tidligere georgiske presidenten Mikhail Saakhashvili ukrainsk statsborgerskap og ble utnevnt til borgermester i den ukrainske regionen Odesa.

Målet var å bekjempe korrupsjon, men etter at Saakashvili startet et politisk parti, med mål om å få seter i det ukrainske parlamentet, ble han fratatt statsborgerskapet.

Ukraina har fortsatt georgiernes sympati. Landet har sendt store mengder humanitær hjelp til Ukraina, og rundt tusen georgiere har reist for å kjempe mot den russiske invasjonen.

For Norbert Hess, som var Tysklands forsvarsattaché i Ukraina fra 2016 til 2019, kom invasjonen som et overraskelse.

– Det var et sjokk, ikke bare for Georgia, men for hele regionen, for Europa og for verden, sier han.

Invasjonen har ifølge Hess endret sikkerhetssituasjonen i Georgia fullstendig.

– Derfor bestemte Nato seg i sommer for en skreddersydd støttepakke. Det er en pakke for Bosnia-Hercegovina, Georgia og Moldova, for å styrke motstandsdyktigheten i samfunnet, sier han.

– Tror du at Russland er en mindre trussel for Georgia, når de bruker mye av sin militær kapasitet i Ukraina?

– Jeg tror at det beste for Europa og Russlands naboer er at Ukraina vinner krigen, at det blir så dyrt som mulig for Russland, så de ikke kan fortsette på denne måten. Å starte en krig for å okkupere territorier, det gjorde man i middelalderen, ikke i det 21. århundre.

Les også: Slik forberedte Ukraina seg på krigen

– Mindre makt

Selv om Putin er motstander av at Nato skal utvides til flere av Russlands naboland, er ikke Chikovani redd for at Georgias samarbeid med alliansen skal provosere Russland.

– Russland har forsøkt å gjenopprette sine interessesfærer i de tidligere sovjetrepublikkene, uten at landet er blitt provosert. Men vår styrke ligger i enheten med den siviliserte verden, vår sikkerhet er medlemskap i den europeiske og transatlantiske familien, sier hun.

Viseforsvarsministeren tror heller at krigen i Ukraina har avslørt svakheter ved det russiske lederskapet.

– Putin ønsket å vise andre hvilken makt han hadde, men det han endte opp med var mindre makt.

Les også: Russere på flukt: – Jeg ønsket ikke å være en del av invasjonen