Nyheter

EVAKUERT: En ukrainsk jente ser ut av vinduet på en buss, etter at hun har blitt evakuert fra Irpin utenfor Kyiv på grunn av krigshandlingene. Bildet ble tatt 9. mars 2022.
EVAKUERT: En ukrainsk jente ser ut av vinduet på en buss, etter at hun har blitt evakuert fra Irpin utenfor Kyiv på grunn av krigshandlingene. Bildet ble tatt 9. mars 2022.

«Omgjort til militære mål»:
Slik ble Amnesty Internationals rapport om at ukrainske styrker setter sivile liv i fare brukt av russisk propaganda

Rapporten viste seg umiddelbart nyttig for statsmediene i Russland, der propagandister har insistert helt siden krigens start på at det ukrainske militæret bruker sivile som «menneskelige skjold».

Publisert Sist oppdatert

Meduza er en uavhengig russisk nettavis, stiftet av journalister som måtte rømme Russland etter annekteringen av Krim i 2014. Meduza publiserer på russisk og engelsk og dekker krigen i Ukraina tett. Meduza fikk Fritt Ords pris for 2022. Forsvarets forum har tillatelse til å republisere Meduzas artikler på norsk.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Den 4. august publiserte menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International en rapport med tittelen «Ukrainian Fighting Tactics Endanger Civilians», på norsk «Ukrainsk kamptaktikk setter sivile i fare». Rapporten advarer om at «ukrainske styrker har satt sivile i fare ved å etablere baser og operere våpensystemer i befolkede boligområder».

Rapporten har ført til sterke reaksjoner, inkludert kritikk fra president Volodymyr Zelenskyj og Amnestys eget kontor i Ukraina. Rapporten viste seg umiddelbart nyttig for statsmediene i Russland, der propagandister har insistert helt siden krigens start på at det ukrainske militæret bruker sivile som «menneskelige skjold». Meduza har gjennomgått reaksjonene i etterkant av Amnesty Internationals kontroversielle funn.

Hva sier Amnesty Internationals rapport egentlig?

«Det ukrainske militærets praksis med å lokalisere militære mål innenfor befolkede områder rettferdiggjør ikke på noen måte vilkårlige russiske angrep,» konkluderte Amnesty International i sin rapport.

Etter å ha brukt flere uker på å undersøke russiske angrep i Kharkiv-, Donbas- og Mykolajiv-regionene, fant etterforskerne fra Amnesty ut at ukrainske styrker har «satt sivile i fare ved å etablere baser og operere våpensystemer i befolkede boligområder, inkludert i skoler og sykehus, mens de kjempet tilbake mot den russiske invasjonen som begynte i februar

KRATER: Ukrainske redningsmenn ser på et krater i en skolegård etter russernes angrep i Kharkiv 4. juli 2022.
KRATER: Ukrainske redningsmenn ser på et krater i en skolegård etter russernes angrep i Kharkiv 4. juli 2022.

Amnestys rapport sier at «slik taktikk bryter internasjonal humanitær lov og setter sivile i fare, ettersom de omgjør sivile objekt til militære mål».

Amnestys etterforskere bemerket at Russland også angrep boligområder uten ukrainsk militær tilstedeværelse. I noen områder av Kharkiv, for eksempel, fant ikke organisasjonen «bevis for at ukrainske styrker var lokalisert i sivile områdene som ulovlig ble angrepet av det russiske militæret.»

Hva har FN sagt om kamptaktikk og menneskerettigheter i Ukraina?

Den 29. juni publiserte kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter en rapport om menneskerettighetssituasjonen i sammenheng med Russlands invasjon av Ukraina. Rapporten omhandler perioden mellom 24. februar og 15. mai. FN konkluderte med at både russiske og ukrainske styrker hadde okkupert stillinger i boligområder og nær sivil infrastruktur uten å beskytte de sivile i tilstrekkelig grad.

Zelenskyj må skjerpe seg - det må partnerne hans ogsåLes også:

I byen Stara Krasnianka i Luhansk-regionen, gikk Ukrainas væpnede styrker inn i en omsorgsinstitusjon som er strategisk plassert nær en viktig vei. Bygningen var også hjemsted for eldre personer, funksjonshemmede og støttepersonell.

To dager senere kom soldatene i skuddveksling med «russisk tilknyttede væpnede grupper». 11. mars angrep invasjonsstyrkene omsorgshuset med tunge våpen, og drepte tilsynelatende dusinvis av pasienter og ansatte. Ifølge FN-rapporten unnlot Ukraina likevel å iverksette tiltak som kreves i henhold til internasjonal humanitær lov for å beskytte de tilstedeværende sivile.

MANGEL PÅ STRØM: En lokal mann fra Luhansk-regionen lager mat utenfor huset sitt, etter tre måneder med mangel på vann og elektrisitet, på grunn av krigen. Bildet ble tatt 16.juni 2022.
MANGEL PÅ STRØM: En lokal mann fra Luhansk-regionen lager mat utenfor huset sitt, etter tre måneder med mangel på vann og elektrisitet, på grunn av krigen. Bildet ble tatt 16.juni 2022.

FN-rapporten beskriver også det russiske militærets sivile trussel, som ikke bare involverer angrep på ukrainske stillinger, men også om mishandling av ikke-stridende i okkuperte områder.

I mars 2022 holdt russiske militære styrker i Tsjernihiv-regionen 360 innbyggere (inkludert 74 barn og fem personer med funksjonshemninger) innesperret i kjelleren på en skole. Her ble de utsatt for «umenneskelige og nedverdigende handlinger». Ti eldre mennesker døde under disse forholdene.

Hvordan har de Kreml-styrkte mediene brukt Amnesty Internationals rapport?

Russlands restriktive lovgivning og sensur har gjort at Amnesty Internationals nettsted har vært blokkert siden 11. mars 2022. De fleste uavhengige mediene er også stengt ned av russiske styresmakter, inkludert Meduza.

Men organisasjonens rapport om militærtaktikk i Ukraina var en viktig nyhet i Russland i august. Rapporten trendet (et tema som ble mye delt i sosiale medier) hos den russiske søkemotoren Yandex nyheter, som ikke indekserer uavhengige medier.

Les også: Kan Putin ty til atomvåpen?

For å undersøke hvordan rapporten ble gjengitt i nyhetsmedier som foreløpig ikke er teknisk blokkert i Russland, har Meduza sett nærmere på tre grupper av russisk media: (1) statsmediene, (2) de formelt uavhengige og nøytrale mediene som overholder Kremls krigssensur og uskrevne regler, og (3) de formelt uavhengige, men pro-Kreml-mediene.

Rapporteringen i russisk media la vekt på, med små nyanser, at Amnesty konkluderer med at det ukrainske militæret har satt sivile i fare og brutt internasjonal humanitær lov. At det er det russiske militæret og «russisk-tilknyttede» soldater som skyter mot sivile, som Amnesty skriver i rapporten, og at ukrainske brudd på humanitær lov på ingen måte rettferdiggjør russiske angrep som dreper og skader sivile, ignoreres i dekningen.

Hvilke detaljer fra Amnestys rapport manglet i den russiske mediedekningen?

Rapportert av RIA Novosti, TASS, RBK, Kommersant og Komsomolskaja Pravda: Ukraina har etablert militærbaser i boligområder, inkludert skoler og sykehus, og åpnet ild fra boligområder. Mangler: «Slike brudd rettferdiggjør på ingen måte Russlands vilkårlige angrep, som har drept og skadet utallige sivile

Rapportert av RIA Novosti: Ukrainske styrker har satt sivile i fare ved å bruke våpensystemer i befolkede områder, inkludert skoler og sykehus. Mangler: «da de slo tilbake den russiske invasjonen som begynte i februar

Rapportert av RBK: Etablering av kampstillinger og skyting fra disse områdene gjør dem til militære mål, noe som fører til angrep som dreper sivile og ødelegger sivil infrastruktur. Mangler: Russiske styrker er ansvarlige for å ha utført disse angrepene.

Rapportert av RBK: I minst tre byer rykket ukrainske styrker nærmere skoler etter angrep mot deres tidligere stillinger. Mangler: Russlands militær har angrepet en rekke skolebygninger der ukrainske tropper hadde inntatt posisjoner. Ukrainske soldater som beveger seg nærmere skoler har flyttet for å unngå angrep fra Russlands væpnede styrker.

MIDLERTIDLIG BASE: Ukrainske soldater er samlet i et hus, som en midlertidig base i Kharkiv. Bildet ble tatt 14. mai, 2022.
MIDLERTIDLIG BASE: Ukrainske soldater er samlet i et hus, som en midlertidig base i Kharkiv. Bildet ble tatt 14. mai, 2022.

Rapportert av RBK: Den 21. mai ble flere boliger i nærheten skadet i et angrep mot en universitetsbygning i Bakhmut som ble brukt som militærbase. Mangler: Russiske soldater utførte angrepet, som drepte syv mennesker.

Fullstendig ignorert: I noen områder av Kharkiv fant ikke Amnesty bevis på ukrainske styrker hadde vært lokalisert i de sivile områdene som ulovlig ble angrepet av det russiske militæret.

Fullstendig ignorert: «Internasjonal humanitær lov forbyr ikke spesifikt partene i en konflikt å etablere seg på skoler som ikke er i bruk. Militære styrker har imidlertid en forpliktelse til å unngå å bruke skoler som er i nærheten av boligområder med sivile, og sette disse livene i fare, med mindre det er et tvingende militært behov for det.»

Les også: Amnesty: Russland begår krigsforbrytelser i Ukraina

Også totalt ignorert: Mange av de russiske angrepene som Amnesty International har dokumentert de siste månedene ble utført med «iboende vilkårlige våpen, inkludert klasevåpen som er internasjonalt forbudt eller andre eksplosiver med effekt langt utover det opprinnelige målet».

Reaksjoner fra ukrainske ledere

Ukrainske tjenestemenn har fordømt Amnesty Internationals rapport. Den blir fra ukrainsk hold karakterisert som «absurd», «støtende» og «respektløs» (ifølge visestatsminister Irina Verestsjuk), og som et forsøk på å etablere en «falsk ekvivalens mellom skurken og offeret» (ifølge utenriksminister Dmytro Kuleba).

Presidentens rådgiver Mykhailo Podoljak gikk lengre og antydet at påstandene om internasjonal humanitær rett er ment å «undergrave» vestlig støtte om å levere våpen til Ukraina. Viseforsvarsminister Anna Maljar hevdet at ukrainske styrker etablerer stillinger i boligområder for å forsvare sivile mot russisk invasjon. «Mens vi venter på den russiske fienden, vil russerne okkupere alle våre hjem,» resonnerer hun.

Les også: Propaganda: Blir russisktalende forfulgt eller diskriminert i Ukraina?

Forsvarsminister Oleksii Reznikov advarte at den ukrainske regjeringen «ikke vil tillate at vår hær og våre forsvarere blir utskjelt». (Den 5. august siterte journalisten Tanja Kozyreva anonyme kilder som hevdet at Ukrainas militær allerede har tilbakekalt akkrediteringen av Amnesty International-ansatte i landet.)

Noe av den hardeste kritikken har kommet direkte fra president Volodymyr Zelenskyj, som beskyldte Amnesty for «umoralsk selektivitet» og hevdet at organisasjonen ignorerer russiske angrep på sivile i Ukraina.

KRITIKK: Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj hevder at Amnesty International ignorerer russiske angrep på sivile i Ukraina.
KRITIKK: Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj hevder at Amnesty International ignorerer russiske angrep på sivile i Ukraina.

«Alle som gir amnesti til Russland og legger til rette for en informasjonskontekst der noen terrorangrep er rettferdiggjort eller rasjonalisert, kan ikke være uvitende om at dette hjelper terroristene», sa Zelenskyj 4. august.

Reaksjoner fra journalister og menneskerettighetsaktivister i Ukraina

En rekke journalister og menneskerettighetsaktivister i Ukraina har sluttet seg til regjeringens kritikk av Amnesty Internationals rapport, og anklager Amnestys etterforskere for å sidestille Ukrainas forsvar med Russlands invasjon.

Direktøren for Helsinki Human Rights Unions, en sammenslutning av 27 ikke-statlige organisasjoner i landet, sier at Ukrainas legitime kampoppdrag inkluderer forsvar av befolkede bosetninger, og hevder at Russland bærer ansvaret for ethvert angrep mot sivile i disse områdene. Oleksandr Paviltsjenko anklaget også Amnesty International for å utelate data om de russiske soldatenes bruk av sivil infrastruktur i Ukraina.

I et innlegg på Facebook bemerket krigskorrespondent Natalja Gumenjuk at militære har rett til å etablere stillinger i boligområder så lenge de advarer lokalbefolkningen. (Amnestys rapport sier også at militære «bør advare sivile og om nødvendig hjelpe dem med å evakuere», men Amnestys etterforskere sier at de ikke fant bevis for dette i sakene de undersøkte.)

Gumenjuk sier videre at hennes egne observasjoner i felten og kommunikasjon med både soldater og ikke-stridende indikerer at Ukrainas væpnede styrker gjør sitt beste for ikke å sette sivile i fare. Hun bemerket også at Amnesty unnlot å fremheve Russlands bruk av overdreven maktbruk mot mål i befolkede områder, for eksempel ved å skyte raketter inn i boligdistrikter utelukkende fordi en håndfull ukrainske soldater var til stede der.

Og, som et ekko av ukrainske myndigheter, advarte Oleksii Melnyk, direktør ved den ikke-statlige tenketanken Razumkov Center Foreign Policy and International Security Programs, at Amnestys rapport er «veldig nyttig for det russiske narrativet».

Reaksjoner fra andre eksperter

Boyd van Dijk, forfatteren av den nylig utgitte boken «Preparing for War: The Making of the Geneva Conventions», har også kritisert Amnestys rapport i en tråd på Twitter. Ifølge historikeren fra University of Melbourne er den «viktigste kritikken» av rapporten at «ukrainerne kjemper en legitimkamp mot ulovlig aggresjon og okkupasjon», og at det ville være «urettferdig å karakterisere deres relativt marginale (internasjonal humanitær lov) brudd sammenlignet med de alvorlige bruddene fra (den) russiske aggressoren

Menneskerettighetsadvokat Kirill Korotejev understreker at ikke alle brudd på humanitær lov utgjør krigsforbrytelser. For eksempel er bruk av menneskelige skjold en krigsforbrytelse, men å okkupere en tom sivil bygning er det ikke. Førstnevnte lovbrudd er direkte gjenstand for internasjonal rettsforfølgelse, mens sistnevnte behandles som et brudd på menneskerettighetstraktater eller nasjonale normer i et bestemt land.

Hva har Amnesty International å si om alt dette?

I henhold til organisasjonens egne regler er Amnesty Internationals kriseresponsavdeling (Amnesty International’s Crisis Response Department) ansvarlig for å dokumentere forbrytelser under væpnede konflikter.

Amnestys ukrainske kontor var ikke involvert i å lage rapporten som ble gitt ut 4. august, men det ukrainske personalet protesterte på at rapporten ble publisert, og mente det var ensidig og ufullstendig.

Ukraina-kontoret nektet å oversette Amnesty-rapporten til ukrainsk eller publisere det på de lokale nettsidene. Dagen etter, den 5. august, trakk den ukrainske avdelingssjefen Oksana Pokaltsjuk seg i protest, og skrev i et Facebook-innlegg at teamets arbeid hadde «krasjet mot en mur av byråkrati og en døvespråkbarriere». Hun beskyldte også organisasjonens «unnlatelse av å forstå den lokale konteksten» og dens beslutning om å «ignorere posisjonen til menneskerettighetssamfunnet i Ukraina».

GENERALSEKRETÆR: Amnesty Internationals generalsekretær Agnes Callamard.
GENERALSEKRETÆR: Amnesty Internationals generalsekretær Agnes Callamard.

I en mye kritisert tweet etter rapportens utgivelse, anklaget Amnesty Internationals generalsekretær Agnes Callamard «ukrainske og russiske sosiale medier-mobber og troll» for å føre «krigspropaganda, desinformasjon, og feilinformasjon» mot organisasjonens etterforskning. «Dette vil ikke påvirke vår upartiskhet og vil ikke endre fakta,» la hun til.

Powered by Labrador CMS