Nyheter

DOKUMENTERER: Tusenvis av overgrep og brudd på krigens folkerett har blitt rapportert. Her jobber etterforskere i Kyiv-regionen.
DOKUMENTERER: Tusenvis av overgrep og brudd på krigens folkerett har blitt rapportert. Her jobber etterforskere i Kyiv-regionen.

Etterforskningen av overgrep etter okkupasjonen:
Når krigsforbrytelser blir en våpenteknologi

Arbeidet med å dokumentere krigsforbrytelser i Kyiv-regionen er i gang, og allerede har tusenvis av overgrep og brudd på krigens folkerett blitt rapportert. Forsvarets forum ble med en etterforskningspatrulje på jobb.

Publisert

– Vi har dokumentert 8000 krigsforbrytelser så langt siden starten av invasjonen, sier Oleksandra Matviichuk, leder for menneskerettighetsorganisasjonen Center for Civil Liberties.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

– Og dette er bare toppen av isberget.

Matviichuk og organisasjonen har jobbet med dokumentasjon av krigsforbrytelser i over åtte år, helt siden starten av konflikten i 2014.

Les også: FN vil etterforske krigsforbrytelser i Ukraina

– Vi dokumenterte over 60.000 forbrytelser i Donbass og Krim-halvøya. Det er enorme mengder overgrep og brudd, og da sier det seg selv at vi ikke kun kan belage oss på etterforskning og dokumentasjon fra politi og andre sikkerhetsstyrker.

Frivillige etterforskere

Center for Civil Liberties engasjerer derfor frivillige sivile i mobile dokumentasjonsgrupper, som er med på å rapportere inn hendelser i områdene hvor krigen har pågått. Dette foregår nå for fullt i Kyiv-regionen, hvor russiske styrker trakk seg ut i slutten av mars etter over en måned med okkupasjon.

– Vi har flere hundre frivillige som samler vitnesbyrd. Disse gruppene gjennomfører en screening lokalt på stedet som senere blir evaluert, før det blir registrert nasjonalt.

Organisasjonen samarbeider med andre nasjonale og internasjonale organisasjoner, samt statlige sikkerhetsstyrker og påtalemyndigheter. Myndighetene i Ukraina har uttalt at de har registrert over 15.000 krigsforbrytelser siden 24. februar i år. En stor del av disse har blitt rapportert av organisasjonen til Matviichuk.

Fra kidnapping til voldtekt

– Det er bare begynnelsen. Blant disse har vi drap, ødeleggelse av sivile mål og infrastruktur, kidnappinger, fengsling av sivile, og seksuell vold.

Eksempelvis har de registrert over 400 kidnappinger av sivile, og 200 ulovlige krigsfanger, opplyser hun.

Foreløpig er seksuell vold et av de største mørketallene, mener hun.

DOKUMENTERER KRIGSFORBRYTELSER: Oleksandra Matviichuk, leder for menneskerettighetsorganisasjonen Center for Civil Liberties.
DOKUMENTERER KRIGSFORBRYTELSER: Oleksandra Matviichuk, leder for menneskerettighetsorganisasjonen Center for Civil Liberties.

– Man føler ikke skam hvis man har blitt torturert, men det gjør man hvis man har blitt voldtatt. Dermed er det mange som ikke ønsker å snakke om det, eller ikke er klare enda. Men vi har pratet med både menn og kvinner som har blitt utsatt for dette.

De frivillige innsamlerne er heller ikke forberedt på å håndtere slike samtaler, påpeker hun.

– Og voldtekt er et effektivt våpen – det skaper frykt, sier hun alvorlig.

Bruker frykt som våpenteknologi

Etter åtte år med arbeid innen krigens folkerett, er ikke Matviichuk i tvil;

– Russland bruker krigsforbrytelser som en våpenteknologi. De bruker frykt som et virkemiddel.

Det handler om å påføre smerte på sivile, for å provosere frem en tillært hjelpeløshet, fortsetter hun å forklare.

Et konkret, nylig eksempel på dette er Mariupol, påpeker hun.

– Her så vi at de ødela alt av sivil infrastruktur, de fjernet strøm, gass, vann, mat og medisinsk hjelp. De stanset evakueringskorridoren, og angrep bistandsarbeidere. De isolerer for å påføre smerte.

Meningsløst

Hun trekker frem flere enkelthendelser som understreker at handlingene ikke har handlet om militær nødvendighet.

– De fanget en ukrainsk soldat, viste ham frem i en propagandavideo i Russland, og senere sendte de bilder av den døde soldaten til moren hans.

Hun tar en pause, og rister lett på hodet.

Les også: FN: Nær 1.500 sivile drept i Ukraina – over 11 millioner på flukt

– De holdt en gruppe sivile fanget i en kjeller, og ga ordre om at de måtte velge ut åtte stykker som skulle ut og bli skutt i bakgården.

– De gjør så mye som for oss virker meningsløst – men det gir mening for krigføringen.

Andre eksempler på dette er drap på aktivister og journalister, sier hun. Dette for å demotivere andre til å gjøre samme type arbeid.

Vil stanse sirkelen

– De gjør dette ustraffet, og vi ser at de samme menneskene begår forbrytelser både her og i Donbass. Vi kan ikke stanse Putin, men vi kan forsøke å stanse sirkelen av ulovlig krigføring, og holde de ansvarlig for forbrytelsene de har begått.

Hun legger ikke skjul på at arbeidet gjør inntrykk.

– Hvis jeg stoppet for å føle etter, så ville jeg blitt ødelagt. Det er utrolig at dette skjer i det 20. århundret. Vi er en menneskerettsorganisasjon, men vi jobber ikke med bistand – vi jobber med menneskelig smerte.

Massakren i Butsja

Det er en solrik sommerdag i Butsja – en forstad til Kyiv som ligger et par mil nordvest for hovedstaden. Butsja var utsatt for harde kamper mellom russiske og ukrainske styrker, og forstaden ble okkupert av russiske soldater frem til slutten av mars. De morbide bildene fra forstaden gikk verden rundt da journalister igjen fikk tilgang til området.

Russerne hadde etterlatt seg sønderbombede bygninger, hundrevis av døde og henrettede sivile i gatene - og historier om voldtekt, kidnappinger og plyndringer. Etterforskningen og gjenoppbyggingen fortsetter daglig.

Les også: Ordfører: 300 personer begravet i massegraver i Butsja

Forsvarets forum er med en patrulje fra politiet i Kyiv-regionen som etterforsker krigsforbrytelser. I dag gjør de undersøkelser på en sivil boligblokk som var under kraftig skyts fra russiske styrker.

Vegger og tak er perforert av hull fra både granater og kuler. Leilighetene er utbrente og endevendt. Rutene er blåst ut, og bilene på parkeringsplassen ser ut som målskiver for maskingevær.

Dokumenterer bevis

– De trodde de skjøt på et militært sykehus som befinner seg lenger ned i gaten, sier etterforskeren Dmytro.

I stedet var det de sivile i boligblokken som fikk lide.

– Og vi finner stadig nye lik rundt i leilighetene. Arbeidet tar lang tid, fordi det fortsatt er mange udetonerte granater og eksplosiver i bygget, forklarer han.

Politibetjentene, som begge heter Natalya, dokumenterer skader og ammunisjon med foto. De samler også fingeravtrykk der det er mulig.

– Vi har funnet samme fingeravtrykk både her og i Donetsk, forteller Natalya.

– Og vi ser tegn til at de samme styrkene har begått krigsforbrytelser her, på Krim-halvøya, og i Donbass.

Natalya forteller at hun selv kommer fra Butsja, og at hun flyktet hjemmefra da invasjonen startet. Hun viser oss en video på telefonen, som hun fikk tilsendt av en bekjent da russerne kom inn i forstaden.

På videoen ser man en russisk stridsvogn som skyter vilt rundt seg mens den kjører gjennom et boligområde.

– Her tar den ut strømnettet til de sivile, sier hun.

Resultatet av slike handlinger ser vi der vi står nå. Bygget, som tidligere huset flere hundre beboere, er nå ubeboelig, og det er usikkert om det lar seg pusse opp igjen.

En småbarnsfamilie rusler forbi på fortauet mens de titter opp på de hullete veggene. Et eldre ektepar sitter på en benk og ser uttrykksløst ut mot hagen foran leilighetskomplekset.

Provisorisk stridsvognbase

Patruljen kjører deretter til et forlatt lagerbygg i utkanten av Butsja, som ble brukt som base for russiske soldater under okkupasjonen.

– Her stod det to stridsvogner parkert. Dmytro peker på et hjørne inni lagerbygget.

Rundt på gulvet ligger det tomhylser og kuler. Bygget er utbrent og gjennomhullet av kraftig beskytning.

– Da russerne kom hit hadde de skutt sikkerhetsvakten, og liket ble bare liggende i ukene de brukte det som base.

Ved togskinnene bak lagerbygget hadde russerne også lagd en stilling til stridsvognene, med fri sikt mot flere av boligblokkene i Butsja.

SIKTET PÅ BOLIGBLOKKER: Russerne okkuperte togskinnene og stilte opp stridsvognene med fri sikt mot boligblokkene i Butsja.
SIKTET PÅ BOLIGBLOKKER: Russerne okkuperte togskinnene og stilte opp stridsvognene med fri sikt mot boligblokkene i Butsja.

– Her stod de og skjøt mot byen, forklarer Dmytro.

Bygningene i det fjerne er tydelig skadd etter angrep.

Håndfast bevis?

Tidligere samme dag publiserte New York Times en artikkel med en video fra et overvåkningskamera i Butsja. Videoen, som ble filmet 4. mars i år, viser 9 sivile ukrainere som blir ført ut av en bygning av to bevæpnede, russiske soldater. De sivile ukrainerne skal så ha blitt henrettet i en bakgård.

Henrettelsen blir bekreftet av en dronevideo fra samme område, som ble filmet et par dager senere. På dronevideoen kan man se de samme mennene som fra overvåkningskameraet, men denne gangen ligger de døde i bakgården, mens en russisk soldat står ved siden av dem.

Les også: New York Times: Sivile ble drept i Butsja før russiske styrker forlot stedet

Russland på sin side har konsekvent hevdet at de påståtte massakrene i Butsja har vært iscenesatt av Ukraina, blant annet med hjelp av skuespillere.

Artikkelen og de medfølgende videoene blir derfor ansett som et av de klareste bevisene for at russiske soldater begikk krigsforbrytelser under okkupasjonen av Butsja.

Åstedet for henrettelsene er nabo til lagerbygget vi nå står ved.

Torturkammeret i kjelleren

Vi går over plassen, bort til kontorbygget som også var kontrollert og bebodd av russiske soldater. Kontorbygget og bakgården har nå delvis blitt ryddet opp, men kjelleren bærer fortsatt preg av de russiske, midlertidige beboerne.

– Her sov de russiske soldatene, peker «Dima» - som bor i nabolaget.

SOVEPLASS: Russerne har gjort om sofaer, stoler og senger til provisoriske soveplasser
SOVEPLASS: Russerne har gjort om sofaer, stoler og senger til provisoriske soveplasser

Han kjenner godt til hendelsene som foregikk på åstedet, da han har hatt kontakt med en vaskedame som fikk fortsette å jobbe i kontorbygget etter at russerne tok det som base.

Vaskedamen er fortsatt redd, og ønsker ikke å selv prate med media.

Luften i kjelleren er tung og fuktig. I ett av rommene har sofaer, stoler og senger blitt gjort om til provisoriske soveplasser. Esker med russiske stridsrasjoner ligger fortsatt strødd rundt omkring.

Dima går lenger inn i kjelleren. Vi kommer til et dunkelt rom, og alvoret brer seg i gruppen.

På den ene siden av rommet står en enslig stol ved et bord. På motsatt side er et låsbart bur.

Dima forklarer hvordan sivile ukrainere ble holdt som fanger i det låste buret. Én og én ble de tatt ut og torturert på den enslige stolen.

– De lette etter ukrainere som jobbet i militæret, eller som hadde nasjonalistiske tatoveringer.

Forsvarets forum kan ikke verifisere historien til Dima, men etterforskeren på stedet bekrefter at de har registrert andre lignende vitnesbyrd og hendelser i Butsja.

Vi går opp fra kjelleren, og ut i bakgården, hvor flere av mennene skal ha blitt ført på rekke og rad – før de ble henrettet av russiske soldater.

Likene har for lengst blitt fjernet, men en mørk blodflekk på bakken bærer fortsatt vitne til hva som har foregått. Det samme gjør kulehullene i steintrappen – lagd av de samme prosjektilene som tok livet av flere uskyldige ukrainere.

Trenger bistand for å oppnå rettferdighet

– Problemet med oppryddingen i Butsja er at mange av bevisene har gått tapt, forklarer Oleksandra Matviichuk i Center for Civil Liberties.

– I starten ble likene fjernet av ukvalifiserte mennesker, og fingeravtrykk og andre bevis ble tapt for alltid.

Hun beskriver etterforskningen og rettsprosessen som svært krevende. Og selv om organisasjonen hennes samler inn tusenvis av vitnesbyrd fra forbrytelser, er det ikke sikkert at rettferdigheten vil trumfe.

– Påtalemyndighetene i Ukraina sier de har 15.000 rapporter om krigsforbrytelser. Men det mest effektive rettssystemet i verden hadde ikke klart å prosessere så mange hendelser.

Ukraina trenger derfor internasjonal hjelp, påpeker hun.

– Og den eneste internasjonale enheten som kan domfelle forbryterne er Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

ICC sendte 42 etterforskere til Ukraina i starten av mars, forklarer Matviichuk. De samlet bevis og intervjuet vitner på bakken. Problemet, beskriver hun, er at domstolen kun velger ut et fåtall, representative saker som de gjennomfører etterforskning på.

Les også: Øyenvitne: Brutaliteten økte da eldre soldater kom til Butsja

– Det betyr at titusenvis av ofre for krigsforbrytelser er avhengig av den nasjonale domstolen, og vi har ikke kapasitet til dette.

Dette betyr at domfellingen av krigsforbrytelser i Ukraina krever ytterligere bistand fra verdenssamfunnet, og økt samarbeid mellom nasjonale og internasjonale etterforskningsenheter og rettssystemer, mener hun.

– Vi får tilsendt mange strategiske konsulenter fra det internasjonale samfunnet, men vi trenger folk på bakken. Nå brenner det, og vi trenger ikke instruktører – vi trenger hender.

Powered by Labrador CMS