HRW: Russiske styrker skyld i tortur og likvideringer

Mange av overgrepene bærer preg av å være krigsforbrytelser, skriver organisasjonen i en ny rapport.

HRW-etterforskere besøkte 17 landsbyer og mindre byer i de to regionene i april etter at de russiske styrkene var tvunget tilbake. De gransket 22 summariske likvideringer, ni andre ulovlige drap, seks mulige forsvinninger og sju tilfeller av tortur. 21 personer som ble intervjuet, fortalte om fangenskap under umenneskelige og nedverdigende forhold.

– De tallrike grusomhetene begått av russiske styrker som okkuperte deler av det nordøstlige Ukraina tidlig i krigen, er avskyelige, ulovlige og ondskapsfulle, sier Giorgi Gogia i Human Rights Watch og legger til at de må etterforskes som krigsforbrytelser.

I perioden mellom 10. april og 10. mai intervjuet Human Rights Watch 65 mennesker, inkludert tidligere fanger, overlevende etter tortur, pårørende til ofre og andre vitner. Forholdene på de angivelige åstedene og bilder og videoer ble også gransket.

Ukraina forbereder 41 krigsforbryterrettssaker

Siden invasjonen 24. februar er russiske styrker involvert i utallige brudd på krigens folkerett som kan være krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. HRW har tidligere dokumentert ti vilkårlige likvideringer i byen Butsja og flere andre i andre byer mens russiske styrker hadde kontrollen i mars.

Russland har avvist å stå bak krigsforbrytelser, og har blant annet hevdet at Ukraina har iscenesatt hendelsene i Butsja.

Sønnen drept

I ett tilfelle fortalte Anastasia Andriivna at hennes 49 år gamle sønn ble pågrepet etter at russiske soldater fant hans gamle militærfrakk. Dagen etter at styrkene trakk seg ut, fant hun sønnens lik i en låve 100 meter fra huset sitt i Kyiv-regionen.

Flere sivile som er intervjuet, forteller hvordan de ble holdt som fanger under skitne og klaustrofobiske forhold av russiske styrker på steder som en skolekjeller, et rom i en fabrikk og i et fyrrom, med lite eller ikke noe mat, lite vann og uten tilgang til toaletter.

I Jahidne skal russerne ha holdt 350 landsbyboere, inkludert minst 70 barn, som fanger i kjelleren til et skolehus i 28 dager. De hadde minimale muligheter for å få frisk luft, det var begrenset plass til å ligge ned, og de måtte bruke bøtter som toalett.

Også i Dymer holdt russerne flere titalls mennesker som fanger i flere uker i et 40 kvadratmeter stort rom i en fabrikk i byen. Alle mennene hadde bind for øynene og håndjern. Også der var det lite vann og mat og bøtter til toaletter.

Tortur og falske henrettelser

Human Rights Watch har dokumentert sju tilfeller av tortur der russiske soldater banket opp fanger, tok i bruk elektriske støt eller lot som de henrettet fanger for å tvinge dem til å komme med informasjon.

– De satte et gevær mot hodet mitt, ladet det, og jeg hørte tre skudd. Jeg kunne høre at patronhylsene falt ned, og trodde det var for meg, forteller en mann som hadde hatt bind for øynene.

Human Rights Watch har også dokumentert ni tilfeller der soldatene skjøt og drepte sivile uten noen åpenbar militær grunn. Ett eksempel er da en russisk kolonne var på vei gjennom landsbyen Mokhnatyn, og soldatene skjøt og drepte to 17 år gamle tvillinger og deres 18 år gamle venn.

Alle vitnene som er intervjuet, forteller at de er sivile som ikke har vært med på krigshandlinger, unntatt to som var medlemmer av en lokal forsvarsgruppe.

Må respektere folkeretten

Human Rights Watch understreker at alle parter i den væpnede konflikten har plikt til å respektere folkeretten og krigens folkerett, inkludert Genève-konvensjonene.

Krigens folkerett innebærer at angrep på sivile, summariske likvideringer, tortur, tvungen forsvinning, ulovlig fengsling og umenneskelig behandling av fanger er forbudt. Likeledes plyndring.

Internering av sivile er bare lov hvis det er tvingende nødvendig av sikkerhetsgrunner, og okkupasjonsstyrkene har plikt til å sikre mat, vann og helsetjenester til befolkningen, samt å gi hjelpeorganisasjoner tilgang.

Alle som begår eller gir ordre om grove brudd på folkeretten og krigens lover, er ansvarlig for krigsforbrytelser. Det samme er offiserer som kjenner til eller ikke hindrer slike overgrep. Både Russland og Ukraina er også pliktig til å etterforske overgrep begått av deres egne styrker.

Human Rights Watch framholder også at ukrainske myndigheter må sikre bevismateriale som kan bli nødvendig i framtidig rettssaker, blant annet ved å sikre graver, ta bilder av lik og området rundt, notere dødsårsak, sikre navn på ofrene og vitner, og bevare materiale som russiske styrker kan ha etterlatt seg.