Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Er Vladimir Putin psykopat? Eller er han «bare» en machoutgave av en narsissist? Han er trolig begge deler, sier noen. Er det egentlig en forskjell, spør andre. Kan en psykopat for eksempel være suicidal?
Selvopptatthet er imidlertid ett av trekkene ved en psykopat, og ser man på personlighetstrekkene som kjennetegner en psykopat skårer Vladimir Putin på ganske mange.
Men suicidal er ikke et av kjennetegnene ved psykopater.
I og med at Putin rasler med atomvåpensabelen kan det være en viss trøst i at han mest sannsynlig ikke er suicidal.
Satt i beredskap
Da Putin ganske umiddelbart etter at han beordret angrepet på Ukraina 24. februar kunngjorde at han hadde gitt ordre om at Russlands kjernefysiske styrker skulle settes i kampberedskap, kom det tørt fra den franske forsvarssjefen da han ble spurt om hva det innebar: «Russland er ikke alene om å disponere atomvåpen».
Nato har en grundig gjennomtenkt policy og robust doktrine for alle eventualiteter knyttet til trusler med og bruk av atomvåpen.
Det er Putin meget klar over, og han og hans støttespillere i Kreml ville bli utslettet i en gjengjeldelse fra de vestlige atommakters side, det vil si USA, Storbritannia og Frankrike – uansett om de skulle prøve å beskytte seg i bomberom i en innledende fase.
Nato har en grundig gjennomtenkt policy og robust doktrine for alle eventualiteter knyttet til trusler med og bruk av atomvåpen.
Ment som en advarsel
De fleste kommentarer i vestlige medier til denne erklæringen fra Putin peker på at den var ment som en advarsel om ikke å blande seg inn på Ukrainas side i krigshandlingene. Det er imidlertid mer sannsynlig at akkurat den erklæringen var av defensiv karakter, men at det var en annen kraftfull melding kort tid etterpå som skulle skremme vestlige politiske og militære ledere fra å blande seg inn i krigshandlingene i Ukraina.
Han sa da at en innblanding fra Natos side ville avstedkomme en reaksjon fra Russland som ville være kraftigere enn noe man har sett i historien. Det er ingen tvil om at det var å fortelle vestlige statsledere, som Putin vet kan være påvirkelige av opinion og opposisjon, at involvering ville kunne få fatale konsekvenser, og at det var bruk av atomvåpen han truet med.
Men utspillene er mest sannsynlig to-delt.
For det første: Den ordren han har gitt om kampberedskap er av de fremste eksperter på russisk policy vedrørende atomvåpen forklart som et defensivt tiltak, som skal sikre at et eventuelt førsteslag fra Natos side vil bli gjengjeldt, selv om Putin selv og andre i beslutningskjeden er drept eller satt ut av spill på annen måte.
Meldingen fra Putin er at et forsøk på å slå ut den politiske og militære ledelse og deres kommunikasjon-, kontroll- og kommandosystem for iverksettelse av et svar med atomvåpen, vil være fåfengt.
Treffer på cirka én time
Denne tolkningen gis av forskere ved FNs institutt for nedrustningsforskning i Geneve – den mest kjente er seniorforsker Pavel Podvig. Jeg tror at Putin med denne ordren til de strategiske kjernefysiske styrker har USAs gryende kapasitet innen det som benevnes «Prompt Global Strike» i tankene, som i en konvensjonell variant kan være krysserraketter levert fra fly og fartøyer, eventuelt også fra landbaserte ballistiske raketter, alle med «kirurgisk» presisjon i målområdet og levert innenfor en tidsramme på cirka én time.
For det andre: De samme ekspertene på russisk atomvåpendoktrine- og strategi mener i utgangspunktet at sannsynligheten for at Russland vil bruke strategiske kjernevåpen er liten, selv med en president av Putins type.
Men – og det er et stort men – den samme sannsynlighetsbetraktning gjør seg ikke gjeldende for atomvåpen med kortere rekkevidde og mindre sprengkraft. Da snakker de om våpen som er ment for mulig bruk innen en region eller et avgrenset krigsteater, som Ukraina.
Professor Daniel Holz ved University of Chicago skriver for eksempel i Bulletin of the Atomic Scientists 17. mars at et tenkbart scenario kan være at Putin i en presset situasjon, hvor han ser at målene med angrepet på Ukraina ikke kan nås med konvensjonelle stridsmidler, eller at prisen blir for høy ved å fortsette, kan ty til et slikt atomvåpen.
Avfyrt fra Nordflåten
Professor Holz skriver at sprengning av et slikt atomstridshode mest sannsynlig vil skje over et område hvor det ikke rammer mange mennesker, og hvor den påfølgende spredning av radioaktivt nedfall ikke vil gjøre stor skade. Han skriver at hav- eller sjøområder da kan bli valgt, som Svartehavet. Han nevner imidlertid også Arktis som et mulig område i den sammenheng, med et våpen med kjernefysisk stridshode avfyrt fra Nordflåten.
Den russiske krigsmaskinen viser seg å ikke være på langt nær så slagkraftig som vi har trodd.
Det er åpenbart at det etter én måneds krigføring snurper seg kraftig til for Putin. Den russiske krigsmaskinen viser seg å ikke være på langt nær så slagkraftig som vi har trodd. Trolig har ikke Putin selv heller sett disse svakhetene. Hans krets av konservative militære rådgivere, som synes å bestå overveiende av ja-mennesker, har antakelig ikke våget å gi Putin et dekkende bilde av tingenes tilstand.
Å få det til å svinge med manøvreringer, ildkraft og logistikk under planlagte Zapad-øvelser over et par uker, som i Hviterussland i september i fjor, er noe annet enn en storskala militær operasjon med avdelinger som er preget av å ha vært nesten et halvt år i felten.
«Dumme» bomber
Russlands militære og økonomiske ressurser er begrensede. Ifølge tidsskriftet «Defense One» 23. mars har russerne til nå brukt 1.100 av sine langtrekkende presisjonsvåpen, og går over til å bruke «dumme» bomber. Det betyr flere sorties med bombe- og jagerfly, og større eksponering av flyene mot ukrainernes antiluftvåpen.
Selv om vi ikke vet hvor mye som finnes tilgjengelig av også andre våpen og av ammunisjon, materiell og andre nødvendigheter for etterforsyning av så store forband i felten, vet vi likevel så mye at dagens kampfly, stridsvogner og langtrekkende presisjonsvåpen har et så høyt teknologinivå og er så kostbare og tidkrevende å produsere at tap ikke kan erstattes fortløpende.
Det vil ta slutt en dag.
Preg av terror
Putin søker å skape en uholdbar situasjon for Kiev-regjeringen, som kan gi resultater ved forhandlingsbordet i russisk favør.
Krigføringen får et stadig sterkere preg av terror, med angrep på sivile mål. Putin søker å skape en uholdbar situasjon for Kyiv-regjeringen, som kan gi resultater ved forhandlingsbordet i russisk favør.
Det vil være om heller ikke dette virker at vi bør ha klart for oss at russisk tenkning og doktrine for bruk av atomvåpen med begrenset rekkevidde og sprengladning er at de skal kunne skape en så kraftig opptrapping at det oppnås en nedtrapping.
Russiske batterier med Iskander ballistiske raketter og Kalibr krysserraketter er utplassert rundt Ukraina, våpensystemer som til nå er brukt med konvensjonelle stridshoder, men som også kan armeres med atomstridshoder.
Amerikanske anklager
De siste dagene har kjemiske våpen vært i fokus. Russland har i mange år anklaget USA for å utvikle både kjemiske og biologiske våpen i Ukraina, og har skjerpet disse anklagene etter invasjonen 24. februar.
Siden det er et slags mønster i at Russland anklager motparten for handlinger som de deretter bruker som påskudd til å gjøre det de kaller et defensivt mottrekk, er det nå en alvorlig bekymring for at slike våpen, spesielt kjemiske, kan bli tatt i bruk av russerne i Ukraina.
Iskander kan for eksempel levere stridshoder med så vel kjemiske som biologiske ladninger. Bruk av slike våpen er forbudt etter internasjonal lov, forbud som Russland har vært med på å vedta, henholdsvis Biologivåpenkonvensjonen av 1975 og Kjemivåpenkonvensjonen av 1997.
Slutt på krigen
Det er nå et presserende behov for å få slutt på krigen slik at terskelen for bruk av masseødeleggelsesvåpen ikke blir overskredet. USAs president burde snarest mulig formidle til Ukrainas president at han har kommet på andre tanker og nå støtter den linjen som den franske presidenten og den tyske forbundskansleren har fulgt hele veien, før og etter invasjonen 24. februar.
Hør forsvarssjefen i podkast: Dette vil han si til sin russiske motpart
Det vil si en løsning som vil ligge nær det som ble forhandlet frem i 2015 i den såkalte Minsk II – avtalen, som begge parter i konflikten har skrevet under på, men ikke fulgt opp i praksis før det smalt for en måned tilbake.
