Kommunikasjonssvikt: Hvordan Russland kjørte seg fast i Ukraina

Denne saken er publisert med tillatelse fra Radio Free Europe/Radio Liberty (RFE/RL).

«Vi har ingen kommunikasjon. Vi har ikke walkietalkier. Ingenting», forteller en tilsølt russisk soldat til avhørslederne sine i en video som ble publisert av det ukrainske forsvaret denne måneden og postet på YouTube.

Bare tre uker på vei inn i krigen, tyder slike utsagn, kombinert med oppfanget skravling, beslaglagt utstyr og bilder av billige, håndholdte radiosendere og -mottakere, på at en manglende evne til å kommunisere – opp og ned langs kommandokjeden, og på tvers av disipliner i den russiske hæren – sinker Moskvas krigsplaner.

Og til tross for at militært hell raskt kan snu, selv i større offensiver som den som russiske president Vladimir Putin satte i gang den 24. februar for å «demilitarisere» og temme Ukraina, har mange militære eksperter hevdet at Kreml og planleggerne der kludret til grunnleggende deler i invasjonens første uker.

I Russlands tilfelle har knipen de befinner seg i vært stilt ut gjennom de 24 første dagene av krigen i erklæringer fra krigsfanger, avlyttede samtaler og andre ledetråder offentliggjort av ukrainsk etterretning eller av andre som har ivret etter å belyse oppfangede svakheter i de mye større invasjonsstyrkene, og rapporter tyder på at en usikret telefonsamtale kan ha bistått ukrainske styrker i å sikte inn minst én av fire russiske generaler som angivelig er drept i konflikten.

Bevis indikerer at noe av opphavet til russiske sambandstabber er å finne i vanskjøttet utvikling og anskaffelsesprosess av ting som taktiske militærradioer, utrente og uutnyttede spesialister, og i utfordringer ved å operere på fremmed territorium, hvor fienden ikke bare kontrollerer mobiltelefonnettverket, men også landbasert kommunikasjon som ofte brukes som pålitelig reservekanal.

Nyheter

Svenske motstandere fant felles grunn på «slagmarken»

Ett av utfallene har vært varierende grad av kompleksitet blant systemene som brukes av soldatene i stemme- og datakommunikasjon, som mangedobler problemene spesielt fordi de innebærer en blanding av luft-, bakke- og marinestyrker. I slike tilfeller er alle soldatene tvunget til å bruke systemet som er kjent for de minst avanserte blant dem.

– Hvis du oppretter en blandet formasjon og en del av den formasjonen består av eldre kjøretøyer som vi nylig så at den 90. stridsvogndivisjons gjorde ved ankomsten i Kyiv, må du ty til laveste fellesnevner, sier Stanimir Dobrev, en uavhengig militærekspert som er spesialist på telekommunikasjon, til RFEs russiske kanal.

Med andre ord gjør blandingen av de såkalte åpne og krypterte systemene dem bare like sterke som deres svakeste ledd.

Noe av det eldre utstyret til de russiske styrkene kan ifølge Dobrev «bli dekryptert nærmest i sanntid, og derfor har det ingen hensikt å legge til et ekstra komplisert lag for å håndtere utstyret når det gir lite fordeler».

Han sier at disse og andre faktorer muligens viser til hvorfor Russlands bakkeoffensiv har kjørt seg fast, og hvordan luftangrep blir mindre virkningsfulle ettersom tiden går, idet mål som er blitt identifisert og kommunisert til Russlands luftstyrker i en tidligere fase har flyttet på seg.

«Lært seg en lekse»?

Russlands femdagerskrig i Georgia i august 2008, om to georgiske utbryterregioner som er okkupert av Russland, blottla noen av de mest presserende problemene på slagmarken for russiske væpnede styrker: taktisk kommunikasjon.

Enkelte avdelinger var ute av stand til å kommunisere langs kommandostrukturen. Mobiltelefoner, og til og med kurértransport, ble brukt istedenfor militærradioer. Og i et ekstremtilfelle fløy en luftforsvarsoffiser helikopter for å gi personlige ordrer.

En visekommandør i den russiske generalstaben, Jevgenij Mejtsjik, svarte i 2009 på ordre fra daværende president Dimitrij Medvedev med en erklæring om at Forsvarsdepartementet ville gjennomgå håndteringen deres av det militære kommando- og kontrollsystemet nøye – «og kommunikasjonssystemet spesielt».

Han lovet at «innen utgangen av 2011 planlegger vi å skaffe hver eneste tjenestemann et radioanlegg, i alle kampkjøretøyer».

Men mens Mejtsjiks plan forutsatte bruken av det daværende hoved-militærradiosystemet på taktisk nivå, kjent som Akveduk, valgte forsvarsdepartementet i stedet å satse på utviklingen av et helt nytt sjettegenerasjonssystem, som siden fikk navnet Azart. En oppstartsbedrift, Angstrem, hvor en av eierne hadde vært Medvedevs rådgiver, ble utvalgt til prosjektet.

Tidlig i 2012 dukket visestatsminister Dmitrij Rogozin opp med et telefonrør fra Azat, brisket seg med at Russland hadde tatt i bruk Nato-konseptet om å «lære seg en lekse», og erklærte så: «Denne forbindelsen virker!».

Årevis med løfter og mange brutte tidsfrister for leveringen av telefonene, døpt «grønne krokodiller» av soldatene på grunn av sine halvmeter lange antenner, fulgte etterpå, til tross for at de ble brukt under vinter-OL i Sotsji i 2014.

13 år senere er tusenvis av Azart-telefoner tatt i bruk av russiske soldater.

Men prosessen kan vanskelig beskrives som en suksess.

Den har vært gjenstand for flerfoldige kriminaletterforskninger, inkludert en pågående en som er rettet mot en visekommandør i den russiske generalstaben, oberstgeneral Khalil Arslanov.

Omtaler på radiofora som Radioscanner.ru, som er umulig å få uavhengig bekreftet, gir uttrykk for at Azart-telefonene er upopulære blant soldatene.

Meninger

For å gjennomføre langtidsplanen, er det nødvendig å modernisere Forsvaret kontinuerlig

Militærekspert Vladimir Orlov har beskrevet bruken av Azart-telefonene blant utsendte russiske soldater i Syria, og uttalt at «utenfor basene til russiske væpnede styrker i Syria bruker alle mobiltelefoner og kinesiske «balalaikaer»», en referanse til sivile walkietalkier laget av kinesiske Baofeng.

I tillegg er det mest romslige estimatet av det totale antallet Azart-telefoner i bruk bare omkring 60.000, basert på de 18 milliarder rublene som ble satt av til innkjøpet og den estimerte kostnaden på rundt 300.000 rubler per apparat. Det tilsvarer bare om lag en tredjedel av de russiske soldatene som Nato og Ukraina antar er utplassert i Ukraina.

Følgeproblemer

Analytiker Dobrev viser til det russiske militærets manglende evne til å besørge moderne og sikre kommunikasjonskanaler som en betydelig hindring.

Men han understreker viktigheten av følgeeffekten av et slikt problem – dårlig koordinasjon mellom de forskjellige bakke-, marine- og luftstyrker som er involverte i totalinvasjonen av Ukraina.

Og han sier at det russiske militærets fiasko når det kommer til implementeringen av et moderne og automatisert kommando- og kontrollsystem er et annet problem.

– I løpet av 2020 var det planlagt å utstyre kun 45 brigader i de russiske bakkestyrkene med et slikt system, men Russland har ikke klart oppgaven. Situasjonen er til og med verre når det kommer til koordinasjonen mellom bakkestyrker og luftstyrken», som ifølge ham opererer med sitt eget kommando- og kontrollsystem, sier Dobrev.

De resulterende problemene med koordinasjon medfører ifølge Dobrov et annet problem, som ser ut til å ha kommet til syne idet krigen fortsetter.

– I begynnelsen av krigen opptrådte russiske luftstyrker med ganske stor suksess, fordi fiendens posisjoner var kjent for dem. Nå fungerer ikke alltid dette, sier han.

Han siktet til dokumenter som later til å vise at det russiske luftforsvaret opererer ved å legge ut på tokt mot utvalgte mål med liten eller ingen evne til å kommunisere med bakkestyrker som for eksempel kunne ha anmodet om justering av mål eller om luftstøtte.

Dobrev sier også at fortroppene i krigens tidlige dager lot til å ha løpt fra sin egen kommunikasjonsstøtte.

– Den russiske bataljonen med taktiske grupper gikk straks mye lengre bort fra grensen. Samtidig fikk vi ikke øye på utstyr som kunne sørge for sikker kommunikasjon med hovedkvarteret som fulgte med dem», sier han.

Han sier at sendere og mottakere og nye antennetårn er nødt til å bli installert underveis, og at oppsettet deres og bruken av dem fordrer erfarne operatører.

– På en indirekte måte viser dette at de russiske angrepsstyrkene ikke forventet å befinne seg ute i felt i lang tid fremover, sier Dobrev.

Han og andre observatører bemerker også at det har kommet tydelige tegn fra spaning på kommunikasjon mellom russiske spesialstyrker og andre soldater, som vanligvis burde gått i krypterte kanaler.

Nyheter

E-sjefen: – Ikke overrasket over at Russland bruker sivile kapasiteter til etterretning

Christo Grozev, fra frikildeetterretnings-gruppen Bellingcat, viste til et «super-kostbart kryptofon-system», tatt i bruk av Russland i 2021, og som tilsynelatende har blitt avlyttet fordi det baserer seg på et 3G- eller 4G-mobiltelefonnettverk.

– De mobile nettverkene kontrolleres fremdeles av Ukraina, som betyr at for det ukrainske militæret fortsetter de å være relativt sikre kommunikasjonsmetoder med tanke på avlytning», sier Dobrev.

Det samme kan ikke sies for russere som bruker disse nettverkene, eller enda verre, ukrainske fasttelefoner.

– I fraværet av spesialiserte og sikre militære kommunikasjonsmidler, gir mange soldater og offiserer etter for fristelsen å bruke vanlige telefoner. De skaffer seg ganske enkelt ukrainske SIM-kort og ringer Russland, noe som tillater ukrainske militære og etterretning ikke bare å avlytte samtalenes innhold med letthet, men også å avdekke oppringerens plassering, sier Dobrev.

BBC rapporterte i krigens første dager om at lydopptak, som angivelig skulle involvere den tsjetsjenske lederen Ramzan Kadyrov, tydet på at en kommandør i spesialstyrkene hans dro til Moskva like før krigen for å skaffe «rene, ukrainske SIM-kort». Dette har antagelig gjort kommunikasjonen sårbar for høyteknologisk ukrainsk avlytting.

Nylig siterte New York Times amerikanske militærkilder på at mange russiske generaler snakker på usikrede telefoner og radioer, og i minst ett tilfelle geolokaliserte ukrainerne en telefonsamtale og drepte ham i et angrep på stedet han befant seg.

Oversatt fra engelsk av Sian O'Hara. Opphavsrett ©2022 RFE/RL, Inc. Republisert med tillatelse fra Radio Free Europe/Radio Liberty, 1201 Connecticut Ave NW, Ste 400, Washington DC 20036.