Meninger

ANSVAR: General Eirik Kristoffersen går i sitt innlegg inn på hvilke oppgaver han, som forsvarssjef, har når det kommer til faglige råd til regjering og storting. Bildet er tatt den 21. mars 2021 under bisettelsen av Erling Lorentzen i Asker kirke.

For å gjennomføre langtidsplanen, er det nødvendig å modernisere Forsvaret kontinuerlig

Forsvaret skal styrkes ytterligere. Regjeringen har foreslått å bruke om lag tre milliarder kroner ekstra på Forsvaret i 2022.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Pengene kommer i tillegg til et forsvarsbudsjett på rundt 69 milliarder kroner. Diskusjonen om hva som er best bruk av ekstrabevilgningen er godt i gang.

Det er min oppgave som forsvarssjef å gi fagmilitære råd til vår politiske ledelse. Først og fremst gir jeg fagmilitære råd til forsvarsministeren. I tillegg gir jeg regelmessig råd til større deler av regjeringen, og jeg inviteres ofte til å orientere Stortinget.

Mine fagmilitære råd vil variere avhengig av sakens omfang. Rådene kan spenne fra korte råd om enkeltsaker til råd i mer sammensatte saker. De fagmilitære rådene fra 2015 og 2019 er eksempler på omfattende råd gitt til arbeidet med langtidsplanen for forsvarssektoren. Når en langtidsplan er ferdig utarbeidet, legger regjeringen den frem for Stortinget. Normalt skjer en fremleggelse av langtidsplanen for forsvarssektoren hvert fjerde år. Det er til slutt Stortinget som vedtar langtidsplanen.

Min oppgave med å gi fagmilitære råd stanser riktignok ikke etter at langtidsplanen er vedtatt. Endringer i sikkerhetssituasjonen, økonomiske forutsetninger eller teknologisk utvikling er eksempler på faktorer som gjør at jeg som forsvarssjef kan og skal gå tilbake til forsvarsministeren med oppdaterte råd.

Når en langtidsplan er besluttet i Stortinget, er det opp til Forsvaret å gjennomføre planen. Både tidligere forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hansen og jeg kommenterte eksisterende langtidsplan. Vi var begge enige om at hvis det økonomiske handlingsrommet skulle bli større, ville vi prioritere å satse på luftvern, langtrekkende presisjonsild og en tidligere økt bemanning. Disse prioritetene står fortsatt, også etter Russlands invasjon i Ukraina.

Les mer om statsbudsjettet for 2022 her!

Forsvaret skal styrkes ytterligere. Regjeringen har foreslått å bruke om lag tre milliarder kroner ekstra på Forsvaret i 2022. Pengene kommer i tillegg til et forsvarsbudsjett på rundt 69 milliarder kroner.

Planer må justeres

For å gjennomføre langtidsplanen, men også for å få maksimal forsvarsevne ut av de pengene som bevilges, er det nødvendig å modernisere Forsvaret kontinuerlig. 69 pluss 3 milliarder kroner er et betydelig beløp for den norske staten i 2022. Det er derfor min oppgave å foreslå endringer i innretningen på Forsvaret som kan gi enda bedre forsvarsevne. At langtidsplanen nettopp er en plan, er verdt å merke seg.

Alle som har forsøkt å gjennomføre planer, har erfart at planer må justeres og tilpasses virkeligheten. Noe av handlingsrommet for å få maksimalt ut av bevilgede kroner tilligger forsvarssjefen, andre endringer må til regjering og Stortinget for godkjenning.

Slike endringer i planen skjer vanligvis i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett på våren eller i budsjettproposisjonen til høsten. Forsvarssjefen gir derfor råd også på innretningen av Forsvaret utenom de tradisjonelle 4-årige syklusene før neste langtidsplan.

Hver høst avgir forsvarssjefen en sikkerhetsgradert rapport til regjering og storting som kalles «vurdering av operativ evne». Vurderingen baserer seg på en nøye gjennomgang av treningsnivå, materielltilgjengelighet, forsyningsberedskap, planverk, personell og kompetanse, for å nevne noen av faktorene.

Les også: Disse fire vil bli nest­kommanderende i FOH

Vurderingen er en grundig beskrivelse av Forsvaret sin evne til å gjennomføre operasjoner hver eneste dag samt vår beredskap for krise og krig. Denne vurderingen av operativ evne er et godt grunnlag for å omprioritere internt, eller eventuelt å øke tildelinger. Forsvaret har derfor til enhver tid god oversikt over hvor skoen trykker og hvordan Forsvaret kan bli enda bedre.

Kunnskapsbasert kursendring

Etter at jeg gikk på som forsvarssjef utfordret jeg Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til å gjennomføre et prosjekt kalt strategiske forsvarsanalyser. Hensikten var at FFI hvert år skulle se på helheten i Forsvaret og gi råd om eventuelle kursendringer. FFI skal analysere balansen mellom oppgaver, struktur og økonomi i gjeldende langtidsplan. I tillegg ser FFI på andre faktorer, som for eksempel teknologiske endringer, som gjør at kursen i gjeldende langtidsplan bør justeres.

Tidligere fagmilitære råd fra 2015 og 2019, årlig vurdering av operativ evne og en forskningsbasert årlig analyse fra FFI er samlet solide grunnlag for å gi råd om den videre utviklingen av Forsvaret. I tillegg kommer de erfaringene alle våre folk gjør hver eneste dag, hjemme og ute, og spesielt under større øvelser som Cold Response.

Forsvaret har svært god oversikt over hvor Forsvaret har behov for å styrkes, både på kort og lang sikt. Leder i Norges Offisersforbund, Torbjørn Bongo, sa det veldig presist «vi trenger ikke å vente på nye utredninger, vi vet nok til å sette i gang, og det straks». På kort sikt vet Forsvaret hvor ekstra tildelinger kan benyttes. På lengre sikt må vi selvsagt både forske og utrede den fremtidige innretningen for Forsvaret.

Gode råd til tøffe prioriteringer

Jeg opplever at våre politikere tar meg som forsvarssjef med på råd, og jeg opplever at behovene i Forsvaret er godt kjent hos våre beslutningstakere. Mange av rådene jeg gir er graderte og kan ikke deles offentlig. Forsvaret tilstreber alltid å lage ugraderte versjoner av for eksempel fagmilitære råd, årsrapporter og analyser. Rådene jeg gir blir også diskutert internt i Forsvaret, for eksempel med grensjefene.

Hør forsvarssjefen i podkast: Dette vil han si til sin russiske motpart

En mest mulig åpen debatt bidrar til et bedre forsvar. Det er mitt ansvar å få mest mulig forsvar ut av hver eneste bevilgede krone. Handlingsrommet jeg har for å gjøre Forsvaret bedre, er stort. Siden jeg ble forsvarssjef har jeg gitt en rekke råd i ulike saker, og jeg opplever å bli lyttet til. Så er det til slutt regjering og storting som må ta de vanskelige oppgavene med å prioritere på tvers av hele samfunnet. Det siste er en utfordring vi alle skal ha stor respekt for.

Powered by Labrador CMS