Nye stridsvogner er viktige for vår nasjonale beredskap

Krigen i Ukraina har endret rammene for norsk og europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Regjeringen har vært tydelige på at de ønsker å styrke det norske forsvaret. Nå er det besluttet at Norge skal gå til anskaffelse av 54 stridsvogner av typen Leopard 2 – med en mulighet for kjøp av ytterligere 18 vogner.

I månedene før beslutningen ble tatt har det vært en debatt om hvorvidt stridsvognen fremdeles har en sentral rolle i det norske forsvaret. Vi skal fremdeles tenke nytt rundt vårt mekaniserte samvirkesystem og Hærens fremtidige struktur. Men, dagens sikkerhetspolitiske situasjon tilsier at vi må ha på plass kjernen i vårt landmilitære konsept slik det står i dag. Nødvendige kapasiteter er dermed ikke et spørsmål om enten eller.

Hæren er et samvirkesystem som er avhengig av flere komponenter. Med en kombinasjon av mobilitet, ildkraft og overlevelsesevne som gjør det mulig å flytte betydelig kampkraft på kort tid står stridsvognen sentralt i vårt landmilitære konsept. Den norske landmakten er i stor grad bygget rundt stridsvognkonseptet som skaper forutsetninger for å bruke andre tilgjengelige virkemidler, eksempelvis artilleri. Vurderingen av stridsvogn kan derfor ikke gjøres isolert, men med bevissthet rundt hele det taktiske og logistiske systemet en hær bygget rundt stridsvogn medfører.

Koordinering er svaret, ikke skroting

Flere peker på Russlands bruk av stridsvognen i krigen mot Ukraina og stiller spørsmål ved fremtiden til militærkjøretøyet i moderne krigføring. Bildene av utbrente og forlatte stridsvogner er imidlertid ikke entydig.

Nyheter

– Krigen har forsterket argumentene for dette tysk-norske samarbeidet

Årsakene til at Russland har gått på store materielle tap er mange, men ett element er en manglende evne til å gjennomføre koordinerte operasjoner med stridsvognene som også i Russland er ment til å fungere som en del av et kombinert konsept med andre kapasiteter innen støtte- og sikring.

På ukrainske side har stridsvognen derimot vist seg nyttig for å kunne gjennomføre offensiver. Denne gangen som en integrert del av et velfungerende helhetlig kampsystem. At flere land, inklusivt Norge, nå sender stridsvogner til Ukraina understreker stridsvognens betydning på slagmarken.

Vi trenger stridsvogner på nordflanken

For å sikre nasjonal trygghet er det viktig å kunne gjennomføre taktiske samvirkeoperasjoner både blant egne avdelinger og sammen med våre allierte. I et scenario hvor vi sammen med våre nordiske naboer og andre NATO-allierte blir satt til å beskytte NATOs nordflanke vil stridsvognen stå sentralt som del av en helhetlig vestlig kampstruktur.

Meninger

Tåkelegger debatten om stridsvogn

Egne kapasiteter vil med dette både styrke nasjonal forsvarsevne og gi fleksibilitet og uavhengighet i kamp-scenarier i egen teig. Ved å velge de tyske stridsvognene fra Krauss-Maffei Wegmann knytter vi sterke sikkerhetspolitiske bånd til Tyskland og bygger på et viktig materiell- og industrielt samarbeid. Ved kjøp av tyske stridsvogner sikrer vi også at Norge har samme type stridsvogner som våre nordiske naboer og nære allierte.

Det er helt riktig at regjeringen nå har besluttet å gå til anskaffelse av 54 nye stridsvogner som skal være med på å fylle et gapende hull i dagens struktur. Nye stridsvogner har stor betydning for Forsvaret og er en betydelig styrking av Hæren og vår nasjonale beredskap. Like helt skal vi vurdere hvilke muligheter vi har for et nytt konsept med nye våpen, systemer og taktikk som kan imøtese de behovene som oppstår i tiden fremover.

Et slikt konsept må imidlertid utvikles og modnes, før det blir et godt alternativ. I mellomtid må vi bygge opp slagkraften i dagens konsept. Opprustningen av forsvaret vårt må skje i hurtige og langsiktige spor. Tyske Leopard 2 er en viktig del av dette forsvars- og beredskapsarbeid.