Støre: – Krigen har forsterket argumentene for dette tysk-norsk-nordiske samarbeidet

Norge skal kjøpe 54 Leopard 2A7 stridsvogner fra Tyskland.

Det annonserte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under en pressekonferanse i Rena leir sammen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Ifølge Støre er den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa en av grunnen til at valget falt på tyske Leopard, og ikke den sørkoreanske konkurrenten K2 Black Panther.

– Det grunnleggende er at vi har ment at anskaffelser av nye stridsvogner er viktig for landmakten. At det er en viktig kapasitet for Hærens måte å operere i Forsvaret av Norge, i Hærens betydning som Nato partner med våre allierte, sier Støre.

– Det neste er at vi har valgt den tyske stridsvognen, det er ut fra stridsvognens kvalitet og kapasitet, men også det sikkerhetspolitiske betydningen av at vi får et samarbeid med vår nære allierte Tyskland som vil spille en viktig rolle i Europa framover, at vi får den samme type stridsvogn som våre nordiske naboer, Nederland og Polen.

Ekstra utfordring

– Var det noen gang et reelt alternativ å anskaffe de sørkoreanske stridsvognene?

Gram om maritim innsatsstyrke:

– Oppdraget ligger fast

– Jeg vil ikke legge skjul på at krigen i Ukraina har ytterligere forsterket de sikkerhetspolitiske argumentene om dette tysk-norsk-nordiske samarbeidet, det har det. Men vi har vurdert sørkoreanske alternativet som godt, høy kvalitet, men valget har valgt på den tyske.

– Tror du at du hadde lagt fram den samme beslutningen i dag om det ikke hadde vært krig i Ukraina?

– Det har jeg ikke hatt tid til å tenke på, for det er krig i Ukraina, og det er en sikkerhetspolitisk situasjon som vi må ta på alvor og det gjør vi med dette valget.

– Hvordan har du opplevd prosessen med dette med rådet fra forsvarssjefen?

– Det ga oss en ekstra utfordring for vi måtte bruke ekstra tid på avgjørelsen, men den tiden tok vi og har konkludert nå i dag.

Forsinket

Forsvarsminister Gram er fornøyd i vinterværet på Rena.

– Det er en veldig god dag på jobben. Dette er ikke hverdagskost at vi går til en slik type investering av en sånn størrelse, sier han til Forsvarets forum.

Gram understreker at regjeringen måtte ta en avgjørelse, for ikke å miste posisjinen i produksjonslinjen. Etter den opprinnelig tidsplanen skulle orge få de første nye stridsvognene i 2025. Nå blir de ifølge Gram noen måneder forsinket.

– Nå har vi et løp for å få de første i 2026, sier han.

– Hva er beskjeden fra leverandør nå? Er det lang kø, eller bygger det seg opp lang kø?

– Ja, det er generelt veldig stor etterspørsel etter våpen, ammunisjon og utstyr. Så det er tidsfrister knyttet til de tilbudene som er levert. Derfor var det viktig for oss å komme til en konklusjon, fatte en beslutning slik at vi risikerte å havne lenger ut i produksjonslinjen. Det er mange land som ønsker stridsvogn og modernisere sine stridsvogner.

Debatt: Eskalerer Vesten krigen ved å sende våpen til Ukraina?