Forsvarets forums julekalender 2020

Fra nordområde konferansen i Bodø september 2012
På vei inn tunnellen til FOH reitan
Fra nordområde konferansen i Bodø september 2012 På vei inn tunnellen til FOH reitan

Arktiske tanker

Militær toppledere planlegger for Arktis uten is.

Publisert

Denne saken ble opprinnelig publisert i papirutgaven av Forsvarets forum utgave 11, 2012. Nå publiseres den for første gang på nett i anledning Forsvarets forums julekalender 2020.

Dette er luke 4 i Forsvarets forums julekalender. Les flere luker lenger ned i artikkelen.

***

– Vi følger med på issmeltingen. Vi overvåker den maritime trafikken. Og vi er rett og slett sjokkerte over at fartøy i dag opererer ved 87 grader nord – fordi det ikke er is der.

Det sier viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen, sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter.

– Isen som kommer om vinteren, blir tynnere og forsvinner raskere hvert år, og utviklingen går mye, mye fortere enn eksperter har sett for seg. Det vi ikke vet, er hvor langt det vil gå – og hvor fort. Kan isen bli helt borte?

En buss svinger forbi et fiskebruk innerst i Hopen. Fjellheimen sør for Bodø bader i høstsol. På bussen er det amerikanere, canadiere, svensker, dansker, finner, en nederlender, en franskmann, en tysker, en islending og en russer. En og annen knipser med et kompaktkamera. Det kunne vært en turistbuss, men reiselederen er viseadmiral Bruun-Hanssen og 10-15 av passasjerene er generaler eller admiraler. Neste stopp: Forsvarets operative hovedkvarter.

Veikart

– Det er mange steder i verden som får mer oppmerksomhet, men det betyr ikke at ikke nordområdene er viktige, sier generalmajor Mark Schissler.

Vi går et par timer tilbake i tid. I Bodø sitter et tosifret antall flaggoffiserer i hestesko. De er på rundbordskonferanse om bruk av sikkerhetsstyrker i nordområdene – dette er den eneste internasjonale militære tenketanken om regionen. Schissler er plansjef ved den amerikanske kommandoen i Europa. Han snakker om behovet for å få vite hva som skjer i Arktis, om at de militære styrkene må følge med på utviklingen – slik at de ikke blir tatt på senga hvis «noe» skjer.

Mark Schissler og Haakon Bruun-Hanssen under nordområde-konferansen i Bodø i september 2012.
Mark Schissler og Haakon Bruun-Hanssen under nordområde-konferansen i Bodø i september 2012.

– Vi trenger et veikart, sier Schissler.

– Hvor konkret kan et slikt veikart være?

– Ikke så veldig, i alle fall ikke ennå. Dette er et av de første veikartene vi lager for nordområdene, derfor vil det være ganske enkelt, sier han.

– Men utfordringene i nordområdene er unike. Og de ligner ikke på utfordringer vi finner noe annet sted. Derfor er det ikke sikkert at den teknologien vi bruker andre steder, kan fungere på samme måte her.

Facebook

– Vi må planlegge for at Arktis kan bli et åpent hav, med de samme utfordringene som vi har i Atlanterhavet, Stillehavet og Middelhavet, sier Bruun-Hanssen.

26. august dekket isen 70 000 kvadratkilometer mindre enn det forrige minstemålet (fra 2007), og fortsatt var det tre uker igjen av den tradisjonelle smeltesesongen. At Arktis smelter, åpner opp for kommersiell aktivitet. Med kommersiell aktivitet følger nasjonale interesser. Det kan også føre til ulykker, og da kan militære styrker bidra. På en plansje på en storskjerm står det maritim situasjonsforståelse. Det er et av to hovedtemaer under konferansen. Det andre er kommunikasjon.

– Tenk om vi fikk på plass et system hvor vi kan dele trusselinformasjon, sier kommandør Blake McBride fra USA.

– Jeg sier ikke at vi skal lage Facebook. Men på mange måter er det nesten det vi trenger: et sosialt nettverk hvor alle som deltar, kan legge ut relevant informasjon, sier han.

Tenketanken er militær, men først og fremst snakker de om hvordan de skal støtte sivile hendelser. Ett forslag er å modifisere et system som i dag brukes til å overvåke kysten uten- for Vest-Afrika. Målet: et flernasjonalt felles bilde av Arktis. Men spørsmålene er mange. Er det en permanent løsning? Er det egentlig en militær oppgave? Og ikke minst: Hvem skal gjøre jobben? En av deltakerne spør hva Russland tenker.

– Vi vet ikke, svarer førstesekretær Sergey Yechkov ved den russiske ambassaden i Norge.

– Vi har sendt innspill til Moskva. De innspillene har vi ikke fått tilbakemeldinger på, sier han.

Lavspenning

– Den store testen på hvor godt forberedt vi er i nord, kommer ikke før en uventet, stor krise oppstår, sier generalmajor Tom Henry Knutsen.

Sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter Haakon Bruun-Hanssen (t.v.) i samtale med generalmajor Tom Henry Knutsen (t.h.) under Nordområdekonferansen.
Sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter Haakon Bruun-Hanssen (t.v.) i samtale med generalmajor Tom Henry Knutsen (t.h.) under Nordområdekonferansen.

Han er forsvarssjefens rådgiver innen internasjonale forhold. En stor del av jobben handler om nordområdene.

– Det er som engelskmennene sier: «The proof of the pudding is in the eating.»

– Hvordan kan en stor krise se ut?

– Det kan være et cruiseskip som må berges. Hvem skal ta ansvaret i en eventuell redningsoperasjon? Hvilke operative plattformer vil rekke frem i tide? Hvor langt til havs vil de sambandssystemene vi har i dag fungere? Og hvordan skal systemene operere sammen? Det er nyttig å borre i slike scenarier, sier Knutsen.

– Det som er bra med denne konferansen, er at nasjoner melder seg på. Jeg tror dialog mellom sikkerhetsstyrker i nordområdene blir enda viktigere i fremtiden.

Han forteller at alle er enige om at Arktis er et lavspenningsområde, og at den militære rollen skal være liten. Likevel er det forskjeller. For mens interessen i USA og Canada først og fremst dreier seg om søk- og redningstjeneste, er Nord-Europa og Russland mer opptatt av felles sikkerhetsutfordringer knyttet til tilgang til ressurser og økt skipstrafikk.

– Hva betyr det at Russland ikke stiller med militære representanter?

– De stilte med militære representanter i fjor. I år passet det ikke, er det offisielle svaret. Jeg velger å tolke det som positivt at ambassaden stiller, sier Knutsen.

– Vi har et utmerket samarbeid med Russland om blant annet ressurskontroll. Og det er naturlig for oss at også Russland er del av en militær tenketank om nordområdene.

Skype

På Reitan vises deltakerne rundt, og det er ett spørsmål som går igjen: Hvordan samarbeider Norge egentlig med Russland?

– Det er enkelt, sier Haakon Bruun-Hanssen.

– Vi snakker sammen. Sjefen for Nordflåten har Skype på datamaskinen sin. Jeg har Skype på mobilen min. Vi kan snakke sammen når vi vil.

Et par timer senere er deltakerne tilbake i Bodø. De går ned til havnen. Der får de våtdrakter og tar på seg briller, luer og hansker.

Fra nordområde konferansen i Bodø september 2012
Sosialt samvær i havgapet
Fra nordområde konferansen i Bodø september 2012 Sosialt samvær i havgapet

– Vi var i Oslo i fjor, sier Bruun-Hanssen.

– Vi kunne vært der hvert år, men da ville sikkert folk blitt lei Oslo. Og det er klart: Å være nord for polarsirkelen er av symbolsk betydning. Vi er i det området vi snakker om.

Deltakerne tar bilder av hverandre. Neste stopp: turistattraksjonen Kjerringøy, 42 kilometer lenger nord. Fem rib-er ligger klare i vannkanten, målet er å se havørn.

Fra nordområde konferansen i Bodø september 2012
Sosialt samvær i havgapet.
Fra nordområde konferansen i Bodø september 2012 Sosialt samvær i havgapet.

– Uff. Jeg blir alltid sjøsyk, kommenterer en amerikaner.

Han er heldig. Det blåser knapt denne kvelden.

– Å bygge personlige relasjoner er viktig, sier Tom Henry Knutsen.

– Om ikke dette er det viktigste ved konferansen, så er det i alle fall veldig, veldig viktig.

Fra forsvar til politikk

Noen dager senere er vi igjen i Bodø. Temaet er nok en gang nord- områdene, men et titalls militære toppledere er byttet ut med nesten like mange statsråder. For første gang er forsvars- og utenriksministrene fra Norge, Sverige, Finland og Danmark og en statssekretær fra Island samlet. De har gjort veldig mange av de samme tingene som de militære topplederne gjorde. De har blant annet besøkt Forsvarets operative hovedkvarter. Og selv om dette møtet er på et helt annet nivå enn den militære tenketanken – et nivå hvor nordområdene har vært et tema i mange år – er også dette en diskusjonsarena.

– Styrken til de nordiske landene er at selv om vi ikke tenker likt om alt, er det få som tenker så likt som oss, sier daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre.

– Vi ser ikke mange land som er mer integrert i øving og trening enn de nordiske landene.

Daværende forsvarsminister Espen Barth Eide er enig.

– Norge og Sverige utvikler verdens beste artillerisystem, det har allerede Norge og Finland innen luftvern. Vi samarbeider på en måte som ingen ville drømt om for ti-femten år siden.

– Utviklingen i Arktis akselererer, sier eksperter. Hva betyr det for Forsvaret?

– Hver gang vi spør, får vi beskjed om at isen smelter fortere enn sist vi spurte. I 2005 sa vi at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Hvorfor ikke terror, spurte flere, men vi mente at dette var viktigere. Jeg tror ikke det er noen som er uenig med oss i dag, sier Barth Eide.

– Derfor flyttet vi også Forsvarets operative hovedkvarter til Reitan. Nordområdene er ikke drama, kritisk, krise og krig. Men det er viktig.