Denne saken ble opprinnelig publisert i papirutgaven av Soldatnytt utgave 4, 2019. Nå publiseres den for første gang på nett i anledning Forsvarets forums Julekalender 2020.

Dette er luke 3 i kalenderen. Les de tidligere artiklene lenger ned i denne artikkelen.

Hvilke prøvelser har kandidatene måttet gå gjennom, og hvordan selekteres aspirantene? Hvor mange er av de utvalgte som kommer gjennom nåløyet? Les om veien til å bli fallskjermjeger, og hvordan 800 håpefulle søkere ble til én håndfull fallskjermjegeraspiranter.

Kun et par uker etter russetid, eksamen og skoleavslutning er det noen få ungdommer som har andre planer enn de fleste jevnaldrende. En solfylt junidag på Sessvollmoen, hvor Forsvarets Opptak og Seleksjon (FOS) fant sted, var første stopp på veien mot å bli fallskjermjeger. Nesten 400 målrettedde kandidater hadde møtt opp i håp om å kunne bestå de første fysiske testene.

Livet som fallskjermjeger innebærer å leve i usikkerhet. Derfor hadde ingen av kandidatene fått beskjed om når de ulike testene skulle skje. Sekkene var pakket klare og veid til 22 kilo kvelden før, som de hadde fått beskjed om. De lå alle og sov litt på ank i frykt for å skulle bli vekket til pakningsløpet midt på natten. Heldigvis kunne de vente til morgenen etter før løpet var i gang.

Luke 1:

91 Stomperud er blitt mer moderne. Ett av forbildene er en generalmajor

Luke 2:

Den ene roser militæroperasjonene, den andre de humanitære. Men å bistå hverandre er uaktuelt.

Allerede her, under de innledende fysiske testene er det noen som gir seg. Likevel fullfører majoriteten av de som begynte. Røket stropp setter ikke stopper for å fullføre, da bæres sekken de to rundene. Kandidatene skal nemlig løpe samme runde to ganger, som til sammen er på syv kilometer. Mange har trent til nettopp dette i flere år.

Under grovuttaket på Sessvollmoen blir kandidatene testet i ulike styrketester. Øvelsene de må gjennom er pushups, situps, hangups, rygghev, medisinballstøt, lengdehopp og svømming, i tillegg til pakningsløpet. Til tross for at man består alle fysiske minstekrav er det ingen garanti at man kommer videre til rekruttskolen. Det er en nemlig veldig viktig å bestå testene med god margin, selv på en dårlig dag.

FOS er første stopp for å bli fallskjermjeger

Mange har trent i flere år før opptaket

Det er viktig å bestå testene med god margin

Selv på en dårlig dag

Man kan se at hyppig trening og motivasjon gir resultater. Kandidat 3216 kom i mål på 34 minutter og 53 sekunder, hvor kravet på 49 minutter ble bestått med glans.

– Ved å gå mye turer med sekk, gå inn skoene og trening på alt fra styrke, kondisjon og intervaller, føler jeg meg så godt forberedt som mulig. Jeg lagde meg et mål, og så lagde jeg meg en plan for hvordan jeg skulle nå målet. I fjor søkte jeg på opptaket da også, men ombestemte meg i siste liten. Dette forsterker kanskje hvor lyst jeg har til å komme inn, da jeg utsatte opptaket et år for å være helt sikker på at dette skulle jeg klare. Det er tross alt kun én mulighet, sier kandidat 3216.

Han var én av 500 som hadde møtt opp i håp om å bli en del av Forsvarets Spesialkommando. Av disse 500, var det 370 gutter som siktet seg inn for å bli fallskjermjeger, mens 130 jenter søkte seg til jegertroppen.

To er én, og én er ingen

Det er mye spenning og blandede følelser rundt opptaket og seleksjonen. Fallskjermjegere kontigent 1807 er tilstede ved grovuttaket, og har ansvar for hver sin pulje med kandidater. For knapt et år siden var det de som sto i samme situasjon, usikre på om de skulle bli én av de kommende fallskjermjegerne.

Fallskjermjeger «Henrik», som har tilbrakt snart ett år i fallskjermjegertroppen tenker tilbake på dagene på FOS som spenningsfylte.

Fallskjermkandidatene samler seg rundt puljelederen sin, i håp om å få litt informasjon om hva som skal skje videre. De har spørsmål om alt fra tjenesten som fallskjermjeger og hva de har vært igjennom, til om de får beholde uniformen etter dimisjon. «Henrik» svarer på det han kan, men vet at det meste må de kommende jegerne få erfare selv.

– Hvorfor valgte du å prøve deg som fallskjermjeger?

– Jeg visste at jeg var i såpass god form etter å ha drevet med friidrett i mange år. Da bestemte jeg meg for å trene styrke for å bestå de fysiske kravene, og finne indre motivasjon. Noe jeg sa til meg selv ofte under rekrutten og opptaket var; Nå har jeg kommet så langt. Nå gidder jeg ikke gi meg. Nå er er det ikke noe poeng å gi seg uansett. Grunnen til at jeg søkte var fordi jeg ville ha en best mulig førstegangstjeneste, og se hvor langt jeg kunne pushe kroppen min, sier jegeren.

– Føler du at du at tjenesten har levd opp til disse forventingene?

– Definitivt. Dette er en helt fantastisk førstegangstjeneste. Du møter mennesker du aldri ville møtt ellers, og danner vennskap utenom det vanlige. Når jeg tenker tilbake på tjenesten sitter jeg bare igjen med gode minner, og alt strevet og slitet jeg har vært igjennom er absolutt verdt det.

Livet som fallskjermjeger innebærer søvnløse netter og hard fysisk trening på tom mage. Derfor er det viktig at kandidatene er psykisk sterke, i tillegg til å være svært fysisk robuste.

Men like viktig som robusthet, er verdiene deres. Makkertjenesten innføres fra dag én på rekruttskolen, og for fallskjermjegerne varer den livet ut. De går gjennom mange tøffe øvelser hvor de virkelig får testet viljestyrken, men hvor det er minst like viktig å bruke overskuddet sitt på å hjelpe andre.

– Du har jo dine timer på øvelse, hvor du trekker noe tungt, bærer en svær sekk og ikke har spist på lenge. I slike situasjoner hjelper det virkelig å ha patruljen din som passer på deg, hvor alle drar hverandre oppover. Om det er en klapp på skulderen, en hånd som hjelper deg opp bakken eller en positiv kommentar, har alle noe de kan bidra med. Dette er noe som er veldig bra med fallskjermjegertroppen. Når du er nede er det alltid noen som er oppe og klare til å hjelpe deg. To er én, og én er ingen, sier jegeren, og ser bort på kompisene på troppen, som han har dannet et spesielt vennskap med.

– Selv om vi møttes for et år siden, kjenner vi hverandre på en helt spesiell måte. Vi bor oppå hverandre, sover tett sammen og kjenner hverandre på godt og vondt. De er virkelig kompiser for livet, smiler han.

Ved å ha omtrent en tredjedel av tjenesten sin på øvelse, får fallskjermjegerne kjent på det å være utslitt, frustrert, sulten, svett og våt mange ganger i løpet av tiden i Forsvaret. Man kan lure på hva som får en til å ville utsette seg selv for slike prøvelser, hvor de finner motivasjonen og om de noen gang har vurdert å gi opp.

Jegeren nøler litt før han sier:

– Det har vært øyeblikk hvor det har vært tungt, mørkt, kaldt og jeg har vært sliten. Likevel har jeg alltid hatt motivasjonen der, og samholdet med troppen er der uansett. Jeg motiverte meg selv med at jeg aldri skulle gi meg når jeg var sliten, jeg skulle gi meg når jeg hadde det godt. Det er mange som har klart dette opptaket før, derfor jeg visste jeg at det ikke var umulig. Nettopp det var en liten motivasjon, å vite at det var bare å komme seg gjennom det, og da kunne jeg like så godt gi alt jeg hadde på veien. Med en slik tankegang kommer man langt.

370 kandidater blir til 18 aspiranter

Av de 370 som møtte på Forsvarets opptak og seleksjon, var det 170 kandidater som fikk tilbud om å begynne på rekruttskolen. Denne foregår på Rena, og varer i omtrent tre uker. Rekrutten skal tilføre aspirantene tilstrekkelig militære ferdigheter for å kunne prestere under opptaksuken, for mange kjent som helvetesuken. Dette er en siste prøvelse før de får vite om de har blitt en av de utvalgte fallskjermjegeraspirantene. Slik tjenesten som fallskjermjeger er, innebærer opptaksuken ubehag over lang tid. Under denne uken er kandidatene under konstant evaluering av instruktører og befal. Prosessen handler om å selektere inn aspiranter, ikke ut.

Sjef Training Wing er til en viss grad med ut i felten og observerer kandidatene, men skal i all hovedsak kun ha et objektivt bilde av dem, før han er med på å ta avgjørelsen om hvem av de som får bli med videre.

– Fordi vi ikke har mulighet til å observere de over et langt tidsrom, er vi nødt til å ta fra de mat og søvn for å fremskynde prosessen for å se deres sanne jeg. Forskjellige øvelser, med ulike arenaer gir oss forskjellige observasjoner. Øvelsene man skal gjennom har alltid en funksjon, det er alltid noe vi ønsker å måle aspirantene på under hver øvelse, forklarer han om seleksjonsprosessen.

Det er viktig for instruktørene å danne seg et bilde av hvordan aspirantene presterer når de er lengst nede i kjelleren og har det som verst. Befalene er nøytrale mot kandidatene, og de får hverken oppmuntrende ord eller kjeft underveis. Deres oppgave er å vurdere hver enkelt kandidats skikkethet til videre tjeneste som fallskjermjeger. Alle observasjoner blir loggført og dokumentert, og tas opp igjen under et skoleråd, hvor kandidatene i felleskap blir evaluert. Det som er viktig er å finne de med best potensiale. De som er selvoppofrende, ærlige og nøktern, og som har en viljestyrke de færreste har. Kandidatene som har det fysiske, sammen med de rette holdningene, er de som får tilbud om å bli en del av fallskjermjegertroppen.

Vi selekterer ikke ferdigutdannede fallskjermjegere, det vi derfor ser etter er de med utviklingspotensiale.

– Det er et spekter av egenskaper og kvaliteter vi ser etter. Vi selekterer ikke ferdigutdannede fallskjermjegere, det vi derfor ser etter er de med utviklingspotensiale. Fordi vi har begrenset med tid på å utdanne de på alt, så er det to premisser så må ligge til grunn, de riktige holdningene og en grunnleggende fysisk robusthet. Selv om vi skal bygge de opp så de blir enda sterkere, må de ha et utgangspunkt som er ganske godt. Vi ser hele tiden på samarbeidsevne, sosiale ferdigheter og alt som har med holdninger å gjøre. Sparer du deg? Er du en unnasluntrer? Er du en egoist? Alt dette sier noe om karaktertrekket ditt, som er noe vi prøver å danne et bilde av etter opptaksuken, sier Sjef Training Wing.

Denne uken er siste mulighet for å vise hvor motiverte og robuste de er, og at de behersker de egenskapene en fallskjermjeger skal ha. Øvelsene de skal gjennom er varierte, og selv om fysisk robusthet er gjennomgående, er det langt mer enn det de blir testet på.

– Noen øvelser er mer kognitivt rettet, hvor vi tester om de greier å fokusere på det egentlige problemet, eller om de blir distrahert av elementer vi kaster inn som egentlig er uviktige, sier han og refererer til en øvelse guttene var gjennom en av de siste dagene i opptaksuken.

«Rittmester, fallskjermjegeraspirant «X» ber ærbødigst om aksept til å utføre Forsvarets Spesialkommando sin opptaksprøve i svømming» lyder reglen fallskjermjegerne skal si ordrett, mens de ligger midt i et vann. For mange ville det å hoppe uti et vann på en varm sommerdag kun være avkjølende og forfriskende. Derimot vil det for guttene, som har gått lenge, uten mat og søvn, være en ubehagelig overraskelse hvor de etter kort tid vil begynne å skjelve og fryse. Fallskjermjegere opererer både til lands og til vanns. Det er derfor viktig å teste vannfølelsen og svømmeferdighetene deres i naturlige omgivelser.

Øvelsene kan også måle kandidatenes praktiske evne, altså det å omsette teori til praksis. I rekrutten ble aspirantene tatt gjennom en hinderløype, hvor de fikk opplæring i teknikker for å best passere hinderne. I løpet av opptaket er de tilbake i hinderbanen og skal bli testet individuelt eller som et lag. Klarer de å slå de andre lagene eller somler de med teknikken?

Som fallskjermjeger må du være like mentalt sterk, som fysisk. Øvelsen koggerbæring setter både fysikk og psyke på prøve. Soldatene skal etter beste evne frakte fulle ammunisjonskogger opp en bratt sandbakke, og ned igjen. Dette er en nærmest umenneskelig oppgave, og ingen vet hvor lenge påkjenningen vil vare. I vanskelig terreng og i stekende sol blir kandidatene virkelig satt på prøve, hvor utholdenheten deres blir testet like mye som viljestyrken.

– Hovedsakelig er det selvseleksjon, hvor kandidatene selv leverer fra seg startnummeret. Befalet tar kun fra noen startnummeret hvis de er til fare for seg selv eller andre, eller hvis det står om helsen deres. Vi skal få de til å prestere sitt beste, men vi skal ikke ødelegge de. De aller fleste ryker på sin egen psyke, og en kombinasjon av at de føler de selv ikke er fysisk robuste nok. Jeg tror også mange ikke tåler det vedvarende ubehaget over tid som de blir utsatt for. De klarer ikke omsette viljestyrken sin til å ta nye påkjenninger, mener Sjef Training Wing.

Til siste slutt

Etter lange intense dager, med opp og nedturer, forventninger, sult og såre muskler begir 23 aspiranter seg ut på marsjen som markerer avslutningen på opptaksuken. Inne i leiren står 200 rekrutter, som for noen dager siden selv var fallskjermjeger- eller jegeraspiranter. Av ulike grunner har de gitt seg i løpet av rekruttskolen eller opptaket. Dette setter dog ikke en stopper for å rope, motivere og heie av full hals på kompisene som kommer løpende. Med storsekk, våpen, vest og hjelm kommer de én etter én. Man kan se hvordan de bruker det siste de har av viljestyrke, og gir alt de siste meterne. De er alle ydmyke og stolte av det de har gjennomført, og med god grunn.

Vel fremme ligger 23 gutter som slakt utover gulvet, med en sjokoladeplate i ene hånden og en cola i den andre. Etter et par minutter samler de krefter nok til å reise seg seg og gratulere hverandre. For uansett utfall kan de alle være stolte av å ha fullført opptaksuka til siste slutt.

Det er få soldater som fullfører opptaket, og enda færre som kan kalle seg fallskjermjegeraspiranter. Dagen etter opptaksuken er slutt, får de vite hvem som er kvalifiserte. Av de 23 som fullførte, fikk i år 18 håpefulle tilbud om å starte på fallskjermjegerutdanning ved FSK Training Wing. Kandidat 72 er en av de utvalgte som har blitt en del av fallskjermjegertroppen.

Hvordan har du klart å pushe deg selv til å fullføre opptaket?

– Jeg skal innrømme at det har vært veldig tøft til tider. Siste dagen i rekrutten var det en løytnant som sa til oss: «Eyes on the price». Dette festet seg i bakhodet mitt, av en eller annen grunn, og jeg har brukt dette som motivasjon. I tillegg har vi vært en bra gjeng som har støttet hverandre, gjennom opp- og nedturer. Like mye som det har vært tøft fysisk, er det ikke noe gøy å se kompiser som sliter og har det ordentlig vondt. Du vet jo at disse vil dette minst like mye som deg, sier kandidaten.

Kandidatene som begynner på opptaket og rekruttskolen, men som ikke kommer videre eller ikke fullfører, får alle gode tilbud om andre stillinger. Majoriteten av de resterende kandidatene blir sendt til Hæren, hvor de enten prøver seg på andre opptak eller får en tjeneste i Garnisonen i Sør-Varanger, 2. bataljon, Kavesk eller Artilleribataljonen. De som har vist de rette egenskapene og holdningene kan få tilbud om andre støttestillinger i FSK som fallskjermpakkere, vakt og sikring, samband eller assistentstillinger.

– Guttene og jentene som har søkt seg hit, søker fordi de har lyst på en krevende tjeneste. De er fysisk robuste og mange har vist at de har gode holdninger og potensiale, selv om de ikke besto opptaket. Vi prøver derfor å tilrettelegge slik at de kan få en god og meningsfylt tjeneste ved andre avdelinger, med lignende utfordringer som jegertjenesten ved FSK, sier troppsjefen for fallskjermjegertroppen.

En av aspirantene ligger midt i bakken, lent over ammunisjonskoggene sine.

De andre guttene er ferdig med sin runde og roper oppmuntrende ord til kompisen som sliter.

En indikasjon på at aspiranten gir seg, er når han gir fra seg startnummeret sitt.

Likevel skjønner patruljen at de har en mann mindre når han reiser seg og går ned bakken uten ammunisjonskoggene.

Fallskjermjegertroppen er en gjeng med tøffe, men ydmyke soldater. De gjør feil, men de er ærlige om de. De er målbevisste, men viser omsorg og forståelse for medsoldatene sine. De blir slitne, men har en vilje til å lære, som motiverer de til å alltid ville gjøre ting bedre. De utvikler verdier og egenskaper som følger med de resten av livet.

En slik førstegangstjeneste danner et unikt grunnlag for en videre tjeneste ved Forsvarets Spesialkommando. Tidligere fallskjermjeger «Henrik» oppfordrer fremtidige soldater til å finne motivasjonen og treningsgleden, slik at de kan søke på neste års opptak.

– Du taper ingenting på å søke. Finn motivasjon, begynn treningen i god tid og sørg for at du klarer de fysiske minstekravene. Ikke gi deg, for jeg kan love at det kommer en god del godbiter i andre enden som gjør alt strev verdt det. Du får en førstegangstjeneste som ikke kan måle seg med noe annet. Vi har veldig gode instruktører som lærer deg viktige ferdigheter innenfor patruljetjeneste og gir deg opplevelser for livet. Hvis du er usikker er det fullt forståelig. Det er en tjeneste du ikke vet hva du går til, hvor du lever i uforutsigbarhet og mye er skjermet fra offentligheten. Men se på meg, jeg var usikker på om jeg skulle søke, men står her i dag som fallskjermjeger fordi jeg valgte å kaste meg ut i det. Hverdagen din blir fylt med utfordringer, opplevelser og vennskap som varer livet ut.

Marsjen markerer avslutningen av opptaksuken

Føtter er såre, og soldatene er utslitte

Dagen etter opptaksuken får de vite hvem som er kvalifisert