Nå trenger Russlands siste uavhengige journalister all den støtten de kan få

– Konsekvensene av krigen er allerede ødeleggende, og kan bli katastrofale. Journalister og sivilsamfunn vil enten flykte fra Russland eller ende i fengsel.

Dette svarer en av mine russiske journalist-kolleger på spørsmål om hvordan Kremls angrepskrig vil påvirke landets siste uavhengige medier.

I likhet med millioner av andre russere har han tette bånd til Ukraina gjennom familie, venner og kolleger, og fordømmer Putin-regimets krigføring. Han forteller at en av hans egne kolleger i Kyiv nå har byttet ut kameraet med skytevåpen.

Selv holder jeg kontakten med en ukrainsk kollega som forteller at han mesteparten av tiden holder seg i bomberommet, mens han forsøker å finne en måte å evakuere familien sin ut av landet på.

Ukrainske, norske og internasjonale journalistkolleger gjør nå en kjempejobb på bakken i Ukraina, hvor de risikerer liv og helse for å holde omverdenen og leserne hjemme orientert om hva som skjer.

Mens trusselen mot pressefriheten og journalisters sikkerhet er åpenbar i den krigstilstanden Ukraina nå er blitt kastet ut i, er fremtiden vel så uviss for Russlands siste uavhengige, sannhetssøkende medier, som Putin gikk til krig mot allerede da han kom til makten for over 20 år siden.

Når krigen kommer hjem

Meningsmålinger fra det russiske Levada-senteret som ble utført rett før invasjonen kan tyde på at betydelige deler av befolkningen har kjøpt de Kreml-vennlige medienes propaganda om at USA og Nato-landene står bak eskalering av konflikten, selv om meningsmålinger gjennomført i autoritære regimer må tas med en stor neve salt. Målingene viser likevel at i desember 2021 var krig utenkelig for 53 prosent av russerne.

Statsviteren Kirill Rogov mener at russerne er splittet i spørsmålet om Ukraina-krigen, 40 prosent for og 40 prosent imot, men dette er også tall som det er vanskelig å stole på. Historien har uansett vist at det som måtte finnes av krigseufori raskt svinner hen - spesielt når kistene begynner å komme hjem. Og det kommer nå meldinger om ganske store tap på russisk side.

En annen faktor Putin kan ha forregnet seg på, er det faktum at millioner av russere har dype personlige og familiære bånd til Ukraina - også mange i det russiske militæret og blant den øverste eliten. Målinger fra Levada-senteret viser at 83 prosent av russerne har positive holdninger til ukrainere, og 51 prosent sier Russland og Ukraina burde være uavhengige stater.

Putins popularitet vokste seks prosentpoeng fra desember til februar, men det er ikke forbundet med Ukraina-konflikten, mener statsviteren Ekaterina Shulmann, som også er spaltist i en rekke uavhengige medier i Russland. Hun påpeker at Russlands innblanding i Kasakhstan tidligere i år, der russiske soldater ble sendt inn for å slå ned på de store demonstrasjonene, og raskt trakk seg ut igjen, var populært på hjemmebane - særlig på grunn av fremstillingen i de Kreml-vennlige mediene.

– Våre «fredsstyrker» rykket inn og viste «bandittene» at man må oppføre seg pent, alt ble rolig, og soldatene returnerte med en gang etter et raskt fullført oppdrag. Dette kunne presenteres som en suksesshistorie, og er en sterk motsetning til det vi ser nå i Ukraina, sier hun i en analyse av det som nå foregår.

I helgen ble sanksjonene mot Russland trappet kraftig opp, og mandag kom krigen hjem til russerne. EUs sanksjoner mot sentralbanken trådte i kraft og førte til at rubelen falt nær 30 prosent, samtidig som styringsrenten ble sendt rett til værs. Dette vil føre til betraktelig høyere levekostnader, og dårlige levestandard for folk flest - og dermed større misnøye.

Kronikk

Putins påstander om at Ukraina begår folkemord er grunnløse, men ikke nye

Putins legitimitet undergraves. Å forsøke å kontrollere tilgangen til nyhetsstrømmen fra krigssonen, og ikke minst bringe kritikere til taushet, vil være av avgjørende betydning. Derfor vil Kreml nå sannsynligvis stramme grepet ytterligere om de uavhengige mediene og slå ned enhver intern kritikk og opposisjon.

Voksende motstand vil bli slått ned

Over en million mennesker har undertegnet et russisk opprop mot invasjonen, og tusenvis av russere i 45 byer har de siste dagene tatt til gatene for å protestere mot krigen - til tross for strenge lover mot demonstrasjoner. Siden storinvasjonen startet torsdag er 6500 mennesker arrestert i antikrigsdemonstrasjonene, ifølge OVD-Info.

– «Nei til krig» er en parole som forener. Det er mye sterkere enn «nei til korrupsjon» eller «ja til demokratiske valg». Mennesker man ellers ikke hadde ventet skulle bli engasjert, kan komme til å engasjere seg i dette, mener Ekaterina Shulmann.

Den russiske antikrigsbevegelsen kommer sannsynligvis bare til å vokse - og dette, som all annen intern uenighet, kommer den hensynsløse despoten i Kreml til å bekjempe med alle tilgjengelige midler.

Liberale politikere i Russland mener at det i kjølvannet av krigen nå er en reell mulighet for at unntakstilstand og krigsrett kan bli innført, hvor uavhengige medier blir forbudt, politiske partier lagt ned og valg blir avlyst, ifølge Radio Free Europe.

Det vil i så fall også medføre at redaktører, journalister og andre som har ytret seg kritisk til krigføringen kan bli tiltalt for forræderi, ifølge en av mine russiske journalist-kolleger.

Ser vi på utviklingen de siste årene, hvor Putin steg for steg har konsolidert sin maktposisjon, er ikke dette et usannsynlig scenario.

– All uenighet vil bli slått ned på, uavhengig av folkenes politiske syn, partier eller grupper. I kjølvannet av den politiske aggresjonen av krigen, vil vi se en total undertrykkelse innad i landet, mener Lev Shlossberg fra det liberale Yabloko-partiet ifølge Radio Free Europe.

Modige, russiske journalister

Putin vil fortsette å rettferdiggjøre krigføringen mot Ukraina overfor sine egne innbyggere, men en lang rekke modige, russiske journalister nekter å delta i narrespillet:

Nyheter

Ukraina ber russere identifisere krigsfanger

• Lederen av det russiske Journalists’ and Media Workers’ Union, Sofia Rusova, demonstrerte offentlig mot krigen rett utenfor Kremls murer på torsdag, og har i tillegg publisert et åpent brev hvor hun protesterer mot krigen og oppfordrer myndighetene til å la journalister gjøre jobben sin.

• Nesten 650 russiske vitenskapsfolk og vitenskapsjournalister har signert et eget åpent brev som fordømmer Kremls handlinger.

• Den kjente russiske journalisten og redaktøren Mikhail Zygar, som grunnla Russlands eneste uavhengige russiske nyhetskanal, Dozhd, har også skrevet et åpent brev, som er signert av et titall høyprofilerte skribenter og journalister - deriblant redaktør Dmitrij Muratov i Novaja Gazeta, som i fjor mottok Nobels fredspris sammen med filippinske Maria Ressa «for deres innsats for ytringsfrihet, som er en forutsetning for demokrati og varig fred».

• Torsdag tok journalisten Elena Tsjernenko i avisen Kommersant initiativ til et åpent brev til Kreml, hvor hun tok sterkt til motmæle mot krigen. I løpet av dagen hadde hele 280 russiske journalister signert brevet. Mens de fleste på listen tilhører uavhengige medier, kommer minst tre journalister fra statlige medier, som TASS og Russia Today.

Tsjernenko fikk allerede fredag inndratt presseakkrediteringen sin til russisk UD. Den offisielle forklaringen fra Kreml er at hun har utvist «uprofesjonell» opptreden, men sanksjonen er helt klart utformet for å ha en nedkjølende effekt på andre russiske journalister. Andre journalister frykter at deres straff vil komme senere.

– Kanskje Kreml nå har en svarteliste med journalister som signerte brevene, og vi vil få problemer i fremtiden, sier Yana Pashaeva, en frilansjournalist som jobber for Reuters, til Vice News.

«Med drakoniske lover, blokkering av nettsider, internettbrudd, og ledende nyhetsmedier som blir utsatt for årelating eller strupet ut av eksistens, har presset på uavhengige medier vokst jevnt og trutt siden de store protestene mot myndighetene i 2011 og 2012», skriver Reportere uten grenser i fjorårets Pressefrihetsindeks, hvor Russland var rangert som nummer 150 av 180.

I fjor høst ble en lang rekke journalister og medier satt på listene over såkalte «utenlandske agenter». Stempelet er ment å gjelde personer eller grupper som mottar finansiering fra utlandet og er involvert i politisk aktivitet.

I et land hvor journalister jevnlig blir arrestert og buret inne for liten eller ingen grunn, er det å signere et åpent brev som går på tvers av Kremls handlinger en modig ting å gjøre - spesielt for dem som allerede har havnet i trøbbel for journalistikken sin.

Starten på slutten?

Torsdag kom det russiske medietilsynet Roskomnadzor med en påminnelse til russiske journalister om deres «plikt» til å kun publisere informasjon fra offisielle myndighetskilder, og om konsekvensene det får å spre «bevisst falsk informasjon».

Kronikk

Hvor russisk er Ukraina?

Statlige medier følger direktivet nøye, og omtaler invasjonen av Ukraina som en «spesialoperasjon» og ikke som en krig, et angrep eller en invasjon. Dét gjør imidlertid ikke en rekke uavhengige, russiske medier.

Tilsynet hevder at disse sprer usann informasjon om beskytningen av ukrainske byer og sivile dødsfall i Ukraina som et resultat av handlinger fra det russiske militæret.

Myndighetsorganet skriver at ved manglende sletting av nevnte «falske opplysninger», vil tilgangen til de aktuelle mediene bli blokkert i henhold til føderal lovgivning.

Roskomnadzor viser til et krav fra påtalemyndigheten i Russland, og opplyste at de har sendt ut varsler om behovet for å «begrense tilgangen til falsk informasjon» til de uavhengige mediene Novaja Gazeta, Ekho Moskvy, InoSMI, Mediazona, New Times, Dozhd, Svobodnaja Pressa, Journalist og Lenizdat.

I skrivende stund er Ekho Moskvy, Dozhd og Radio Free Europes Krym.Realii, som også sto på listen, nå blokkert i Russland.

Rozkomnador har i tillegg igangsatt «administrativ etterforskning» mot de nevnte mediene, som risikerer bøter opp til fem millioner rubler. Dette tilsvarer over en halv million kroner etter dagens vekslingskurs, og er et svimlende beløp for de fleste uavhengige medier i Russland.

Det russiske forsvarsdepartementet har også anklaget Novaja Gazeta og flere andre russiske medier for å «aktivt spre falsk informasjon», angivelig forberedt av ukrainske «nasjonalister» og den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU.

Dette kan være starten på at Kreml en gang for alle vil slå ned på medier, journalister og aktivister som ikke følger den offisielle linjen, med adgangsnekt til offisielle kilder, sensur og blokkering, arrestasjoner og i ytterste konsekvens drap.

Som den russiske statsviteren Kirill Rogov skriver: Den eneste måten Putin kan trappe opp brutaliteten i Ukraina, er å samtidig trappe opp brutaliteten hjemme.

Nå trenger de uavhengige, kritiske og sannhetssøkende mediene både i Ukraina og Russland all den støtten de kan få.

Denne kommentaren ble først publisert på Medier24.