Denne saken er republisert med tillatelse fra Radio Free Europe/Radio Liberty (RFL/RL).
Utviklingen fulgte måneder med militær opprusting hvor det russiske folket i hovedsak bevarte en taushet, drevet av vantro og innhyllet i frykt for represalier fra Vladimir Putins regime, som har trappet opp gjengjeldelsene mot opposisjon og sivilsamfunnet i løpet av det siste året.
«Jeg er imot all krig, spesielt med Ukraina», sa en mann i den sydlige byen Rostov-na-Donu til Current Time den 24. februar da han ble spurt om Putins vedtak. «Jeg kan ikke dømme, siden jeg ikke var til stede, men de burde ha gjort alt i sin makt for å bevare freden».
En kvinne i samme by sa at hun «betrakter krig negativt på generelt grunnlag».
«Men siden de har tvunget oss, mener jeg at presidenten vår håndterer alt riktig», la hun til før hun snudde seg mot journalisten og tilføyet: «Er dette hva du ønsket å høre?»
En pensjonert kvinne i byen Tsjeboksary, hovedstaden av republikken Tsjuvasjia ved elven Volga, sa til Radio Free Europe: «Vi er veldig triste. Dette er virkelig skremmende. Vi føler med alle».
Russland skal ha arrestert flere enn 1800 demonstranter for å protestere mot landets invasjon av Ukraina. Se bildene i bildegalleriet nedenfor.
En annen kvinne fra Tjuvasjia sa at hun var «mot krig», og kritiserte Putins regime, som gjentatte ganger har uttalt at Moskva ikke har hatt planer om å invadere Ukraina, og gjorde narr av USA for å advare om at Russland planla et storskala-angrep.
«De sitter tilbakelent og fatter beslutninger, men det er våre gutter som må dra i kamp», sa hun. «De snakket og snakket, og lovte og lovte at det ikke kom til å bli krig. Nå er det bare skuffelse igjen».
Ingen av kvinnene ønsket å oppgi navnene sine.
Overbevist om at krigen blir kort og uten store tap
Rett før invasjonen begynte, sa sosiologen Aleksej Levinson ved det uavhengige analyseinstituttet Levada-senteret til Current Time at folkeopinionen i Russland var preget av «krigsfrykt», men som likevel ikke innebar antikrigsfølelser. Current Time er et russiskspråklig nyhetsnettverk drevet av RFE/RL i samarbeid med VOA.
«Vi ser ikke at antikrigsfølelser forekommer offentlig i Russland», sa han. «Egentlige demonstrasjoner og slikt finnes ikke. Personlige erklæringer kan ses på sosiale medier, men de kommer hovedsakelig fra nettopp de sosiale grupperingene man forventer at viser dem – den liberale intelligentsiaen på Facebook og den typen».
Han la til at mange russere var overbeviste om at en krig mot Ukraina ville komme til å bli kort, og ikke medføre store tap.
«De er ikke redde for krig fordi de tror ikke den vil bli utkjempet på russisk jord», sa han. «Så langt tenker de ikke at krigen (journ. anm. mot Ukraina) kommer til å føre til store tap».
En meningsmåling utført av det statseide allrussiske senteret for opinionsundersøkelser (VTsIOM), som ble publisert den 23. februar, viste at tre av fire russere støttet Putins vedtak om å anerkjenne separatistene i deler av Øst-Ukraina, mens nesten fire av fem støttet beslutningen hans om å signere samarbeidsavtaler med dem – begge disse stegene var milepæler på veien mot krig.
Likevel fant små demonstrasjoner mot krigen sted i byer over hele Russland den 24. februar.
«Putin er en krigsforbryter»
«Jeg tok turen ut i dag, fordi jeg vil ikke være del av et angripende land», sa Dmitrij Grunin som er medlem av Omsk Sivilunion, til RFE/RLs Siberia.Realities ved en demonstrasjon i hans sibirske hjemby. «Jeg ønsker å leve i et normalt land, et som er fredelig og fremtidsorientert.»
I Saratov sto advokat Denis Rudenko alene i snøfokket mens han holdt et skilt som lød: «Putin er en krigsforbryter».
Den Moskva-baserte journalisten og aktivisten Marina Litvinovitsj sendte ut en oppfordring til masseprotester over hele Russland samme kveld, i forsøk på å skape entusiasme for «russere mot krigen».
«Jeg vet at mange av dere kjenner på følelsen av desperasjon og hjelpeløshet om Vladimir Putins angrep på et folk som er vennlig mot oss.», sa hun i en videoerklæring. «Men jeg ber dere om ikke å ty til desperasjon, og heller dra ut i kveld til sentrum av hjembyen din for tydelig å markere at vi, det russiske folk, er imot denne krigen som Putin har skapt... Ikke vær redd.».
Det var én av få oppfordringer om masseprotester som har lydt i Russland, på tross av at landet har beveget seg mot denne utviklingen i månedsvis. Rett etter at hun postet videoen, ble Litvinovitsj arrestert av politiet like utenfor sitt eget hjem.
I et intervju med avisen Meduza, sa direktøren for Levada-senteret, Denis Volkov, at Kreml på kyndig vis har overbevist mange russere om at konflikten som drev russisk aggresjon mot Ukraina ikke utspilte seg mellom Russland og Ukraina, men mellom Russland og USA.
«USA får skylden for alt,» sa han, og omskrev med dét et narrativ som har blitt lagt fram fra statlig hold og statlig media. «Det handler ikke engang om Ukraina, men om USA og Vesten. De legger press på Ukraina, som planlegger noe mot (journ. anm. de Russland-støttende separatistene), og Russland må komme dem i unnsetning fordi de er russisktalende og, i et nøtteskall, «våre» folk.»
Halvparten mener det er akseptabelt å bruke militærmakt
En CNN-spørreundersøkelse publisert den 23. februar viste at 50 prosent av russerne var enige i at det er akseptabelt å bruke militærmakt i Ukraina, «for å forhindre Kyiv i å bli medlem av Nato», mens bare 25 prosent mente det var galt.
I tillegg er det russiske sivilsamfunnet helt endret siden 2008, da Russland utkjempet en kortvarig krig med Georgia, eller siden 2014 da Moskva okkuperte den ukrainske regionen Krim og fyrte oppunder separatistkrigen i deler av Øst-Ukraina. I mars og september 2014 tok titusenvis av russere til gatene i store demonstrasjoner mot Moskvas aggresjon mot Ukraina.
Disse protestene ble ledet av karismatiske opposisjonsledere som Boris Nemtsov – som ble skutt og drept på utsiden av Kreml i februar 2015 – og Aleksej Navalnij, som ble arrestert i januar 2021 etter å ha frisknet til fra attentatforsøket året før, og som nå soner en fengselsstraff på to og et halvt år på grunnlag av en tiltale som tilhengere mener var begrunnet politisk.
Uavhengige medier og sivilorganisasjoner har også blitt kuet eller stengt ned som følge av Russlands jernharde lover om «fremmed agent» og «uønsket organisasjon». Enkeltaktivister og journalister, hvor flere har fått målrettede kriminaletterforskninger mot seg, har blitt skremt eller drevet til å forlate landet.
Russere deler angsten på sosiale medier
Analytikere har merket seg at russiske søkemotorer nå ignorerer nyhetsrapporter fra medier som har fått myndighetene etter seg. Den 24. februar beordret det statlige medieovervåkningstilsynet Roskomnadzor russiske medier som dekket krigen, til å benytte seg av «kun informasjon og fakta mottatt fra offisielle russiske kilder» med trusler om bøter eller blokkering.
«For det russiske folk innebærer enhver form for antikrigsretorikk en risiko nå, i det minste at man mister jobben», sa den Moskva-baserte Kirill Martinov til Current Time før invasjonen. «I verste fall kan det bety tap av egen frihet eller liv.»
«For øyeblikket finnes det ikke noe kritisk innstilt segment i den russiske befolkningen som er villige til å risikere det», avsluttet han.
Den russiske politiske analytikeren Fjodor Krasjennikov, sa til RFE/RLs North.Realities at det er feil å hevde at russere ikke protesterer nok uten å ta «terroren» som dominerer i Putins Russland med i beregningen.
«Det er helt logisk at folk ikke går ut og protesterer», sa han. «I Hviterussland har modige og respektable folk også oppgitt å protestere lenger av de samme grunnene. Å benekte effekten av terror og legge skylda på folk som befinner seg i en slik situasjon, er etter min mening et svik.»
På sosiale medier har mange liberale russere delt angsten sin.
«Det er for sent å henge opp plakater nå, og for sent for énmannsdemonstrasjoner», skrev den Moskva-baserte journalisten Varja Gornostajeva. «Vårt land må redde seg selv, forsvare seg selv fra denne galningen som kommer til å begrave oss i ruiner. Og vi må forsvare Ukraina, hvor vennene våre, slektningene våre og folk som vi aldri har sett på som fiende bor. Vi har én fiende – Putin».
«Vi, russere, og Russland vil aldri klare å fjerne denne skammen», skrev den Moskva-baserte aktivisten Valerij Solovej. «Denne skjebnesvangre beslutningen har blitt fattet i samsvar med vårt tause fravær av motstand.»
Oversatt fra engelsk av Sian O'Hara. Opphavsrett ©2022 RFE/RL, Inc. Republisert med tillatelse fra Radio Free Europe/Radio Liberty, 1201 Connecticut Ave NW, Ste 400, Washington DC 20036.
