– Jeg håper først og fremst at vi skal fortsette å vise at Nato er en hjørnestein for vår sikkerhet.
Det sier Stoltenberg til NTB om planen Nato nå legger fram for det kommende tiåret.
«Nato 2030» er på mange måter Stoltenbergs testamente etter snart sju år som generalsekretær – og hans forsøk på å motbevise sjokkuttalelsen som Frankrikes president Emmanuel Macron kom med i 2019 om at alliansen er i ferd med å bli «hjernedød».
Statsminister Erna Solberg (H) mener Stoltenberg har mye å vise til.
– Det har vært krevende på den politiske siden av Nato, først og fremst på grunn av situasjonen i USA, sier hun.
– Men det er en mer solid allianse nå, ikke minst militært.
Dette er de åtte hovedpunktene i Stoltenbergs nye plan:
Politiske konsultasjoner
Et hovedgrep er at Nato skal styrkes som organ for politiske konsultasjoner.
Dette initiativet kommer i stor grad som et svar på «hjernedød»-anklagen.
Les mer: Trener krigskirurgi på levende griser
Macrons bekymring den gang var amerikansk alenegang med Donald Trump i Det hvite hus og manglende samordning mellom de allierte. Men nå er USA tilbake.
– I dag åpner vi et nytt kapittel i vårt transatlantiske forhold, fastslo Stoltenberg da han ankom til toppmøtet mandag formiddag.
De alliertes plan er å utvide Natos rolle som organ for politiske konsultasjoner mellom Europa og USA. Det betyr også at Nato i større grad skal bli et forum for diskusjon om økonomiske spørsmål.
Kollektivt forsvar
En annen hovedstolpe i planen er et løfte om at Natos kollektive forsvar og avskrekkingsevne vil bli styrket videre.
Stats- og regjeringssjefene bekrefter at målet om å øke forsvarsbudsjettene til 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) står fast. I dag er det bare ti medlemsland som oppfyller dette målet, selv om den totale pengebruken har økt sju år på rad. Norge ligger på 1,85 prosent.
Samtidig går medlemslandene inn for en økning av fellesbudsjettene i Nato.
Har du fått med deg denne? Her skytes det med rakettartilleri i Norge for første gang på 20 år
Motstandskraft
Et tredje mål er å styrke Natos motstandskraft. Dette handler i stor grad om styrking av den sivile beredskapen, som i utgangspunktet er et nasjonalt ansvar.
– Vi vet jo at i moderne krigføring ligger veldig mange sårbarheter mer i sivil sektor enn i de militære strukturene. Det er der du angripes med cyberangrep, det er der du angripes med hybrid krigføring, sier Solberg til NTB.
Teknologisk forsprang
I framtidsplanen lover Nato samtidig å ta grep for å sikre det teknologiske forspranget.
De allierte viser til at vestlige land nå møter skarp konkurranse fra stormakter som Kina og Russland i utviklingen av banebrytende ny teknologi som kunstig intelligens, superdatamaskiner, autonome våpen, kvanteteknologi, bioteknologi, hypersoniske våpen og romteknologi.
Et konkret grep Nato vil ta, er å opprette et nytt teknologisenter og å spytte penger inn i et nytt innovasjonsfond.
Verdikamp
Nato påpeker samtidig at land som Russland og Kina står for andre verdier enn de allierte.
Nato lover derfor å kjempe for å bevare en regelbasert internasjonal orden. Samtidig vil alliansen styrke samarbeidet med «likesinnede land» i andre deler av verden, som Japan, Sør-Korea, Australia og New Zealand.
Les Kinas respons: Anklager Nato for å skape konfrontasjon
Nabolaget
Nato vil også fortsette arbeidet for å forsøke å øke stabiliteten i alliansens nabolag. Det kan blant annet skje gjennom trening av militære styrker i land som Irak og samarbeid med Den afrikanske union.
Klimaendringer
I framtidsplanen trekkes også klimaendringer inn i Natos tenkning.
De allierte slår fast at Nato skal bidra til innsatsen for å nå klimanøytralitet, og utslippene av klimagasser fra militær aktivitet skal reduseres.
I tillegg vil Nato analysere grundigere risikoen for at global oppvarming kan utløse nye konflikter og bidra til å øke den geopolitiske spenningen.
Strategisk konsept
Det siste punktet i 2030-planen er at Natos strategiske konsept skal oppdateres.
Natos gjeldende strategiske konsept ble vedtatt på et toppmøte i Lisboa i 2010 og har vært uendret siden. I dette dokumentet nevnes ikke Kina overhodet. Klimaendringer er så vidt omtalt, og Russland omtales som en «strategisk partner».
Siden den gang har verden forandret seg.
– Forholdet vårt til Russland er på sitt laveste punkt siden den kalde krigens slutt, sa Stoltenberg på vei inn til toppmøtet mandag.
Samtidig er Kina nå på alliansens radar på en helt annen måte enn før.
Stoltenbergs plan er at det nye strategiske konseptet skal legges fram på et nytt toppmøte i 2022. Der vil Nato etter alt å dømme også ønske velkommen Stoltenbergs etterfølger som generalsekretær.
Les mer: Taliban rykker fram i Afghanistan
