Trener krigskirurgi på levende griser

– Å bruke levende griser er den eneste måten vi får trent på denne type operasjoner, sier overlege Steinar Havik. Han er kirurg og jobber til vanlig på St. Olavs Hospital i Trondheim.

Forrige uke trente Brigade Nord og Finnmark landforsvar sammen i øvelsen Thunder Bolt. Som en del av øvelsen deployerte Sanitetsbataljonen feltsyehuset Role 2 til Porsangmoen leir. I feltsykehuset ble levende griser brukt til å simulere mennesker med krigsskader.

– Grisene sovner om morgenen og våkner aldri igjen. I mellomtiden har vi fått holdt på i mange timer og fått øvd ferdigheter, sier Havik.

Hensikten med treningen er å lære opp nye kirurger, i tillegg til å vedlikeholde kunnskap.

– Kunnskap må holdes vedlike, derfor trener vi. Det skal sitte i fingrene. Det her er den viktigste delen av selve traumekirurgitreningen, sier Havik.

Lovlig forsøk

Veterinær i Forsvaret Simen Forr Toverud understreker at det er et lovlig forsøk, og forklarer at grisene er under full anestesi og analgesi, uten smerte under hele prosessen. Etter flere timer der kirurger, anestesileger og spesialsykepleiere fra Forsvaret trener på grisen, blir den til slutt avlivet og sendt til destruksjon.

Under denne øvelsen ble det til sammen brukt fire griser.

Les også: Tester «elektronisk rødfis» på Rena

Denne typen trening kalles «live tissue training», og betyr at man trener på levende vev. Sanitetsbataljonen trener på levende griser omtrent annet hvert år.

– Levende anesteserte dyr er bare én av flere modeller som vi bruker for å nå et utdannings- og kompetansenivå. Det er ikke den eneste, forteller Toverud.

– Under hele prosessen blir grisen observert av en veterinær som ivaretar dyrevelferden.

Påfører skader

For å kunne trene på de konkrete skadene, er de nødt til å bli påført grisen. Dette gjøres etter grisene er lagt i full anestesi.

– Vi påfører skade tilsvarende det et menneske ville fått i en trafikkulykke eller ved en stikkskade eller skuddskade. Kirurgen skal identifisere skaden og reparere den, sier Havik.

Videre påføres det flere skader, for å skape flere sykehistorier hos «pasienten».

– Når vi kommer her gjør vi alle de kirurgiske prosedyrene vi kan gjøre. Da kan vi utnytte dyret maksimalt.

Grunnen til at man bruker nettopp gris til denne type trening, er at grisen er nokså lik mennesker i både brysthulen og bukhulen, der man som oftest opererer. I tillegg er grisens fysiologi, hvordan den reagerer på blant annet blødninger veldig likt som et menneske.

– Det blir så realistisk som du kan få det uten å operere på mennesker, sier Havik.

– Det å operere på døde mennesker er også en måte vi trener noen prosedyrer på, men det er ikke realistisk i forhold til traumekirurgi. Da får du ingen fysiologisk respons som er det vi er ute etter.

Viktig samtrening

Sjef for Sanitetsbataljonen i Brigade Nord Rasmus Solås forteller at øvelsen er viktig for både Brigade Nord og Finnmark landforsvar. I følge han er det første gang det trenes på krigskirurgi i Finnmark.

– Da er det viktig at brigaden øver samvirke med Finnmark landforsvar og blir kjent med området. For oss var det fint siden vi fikk øve på å deployere på en lang avstand, fra Setermoen, sier Solås.

Les også: Øyvind Lavoll skjønte at han var homofil da han var åtte. Det gikk 24 år før ubåtoffiseren turte å stå frem

– Når man skal jobbe sammen og løse vanskelige oppgaver og oppdrag er det også viktig at vi er kjent, fra sanitetssoldaten på vernepliktsnivå til leger og støtte. Og ikke minst bli kjent med sykehuset de eventuelt må evakuere til en krigssituasjon.

Solås forteller at den kirurgiske kapasiteten til Brigade Nord går på Nato-beredskap i 2022-2024. Beredskapen kalles Very High Readiness Joint Task Force (VJTF), og er en del av en internasjonal Nato-brigade.

– Denne øvelsen er veldig god for å trene på å deployere langt. Trene det kirurgiske teamet og systemet rundt det før vi går på den beredskapen, sier Solås.

– Vi har vært på beredskapen to ganger tidligere. Beredskapen innebærer at vi er en del av Natos VJTF-brigade som kan kalles ut hvis det skulle være behov. Utover det er vi hjemme i Norge og trener som vanlig.

En del av en større øvelse

Sanitetsbataljonens trening på krigskirurgi var bare én av flere deler i øvelsen Thunder Bolt. På Porsangmoen ble det også trent på angrepsoperasjoner med forskjellige våpensystemer.

Blant annet ble det skutt med K9 fra E6, nord for Karasjok.

Sjef for Finnmark landforsvar Tomas Beck forteller at hoveddelen i øvelsen for deres egen del var å trene ledelsen av Finnmark landforsvar og Porsanger bataljon.

– Porsanger bataljon ble etablert i fjor, så dette er den første større øvelsen de gjør. Som et bidrag i denne øvelsen har vi fått opp styrker fra Indre Troms som øver sammen med vår avdeling i et større samvirke.

Les også: Tillitsvalgt: – Vi ser behov for en kulturendring

Han mener øvelsen var en viktig milepæl både for Finnmark landforsvar og Porsanger bataljon, som fikk trene med et større system rundt seg for aller første gang.

– Det er viktig å ta igjen den treningen vi mistet da vinterøvelsen Joint Viking ble avlyst. Også er det viktig for oss i Finnmark for at vi skal kunne bygge kompetanse. Vi er en nyetablert avdeling, så vi kan ikke surfe på gamle kunnskaper, sier Beck.