Øyvind Lavoll skjønte at han var homofil da han var åtte.

Men det gikk 24 år før ubåtoffiseren turte å stå frem.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Jeg tok et valg om at det aldri kunne bli kjent.

– Hvorfor ikke?

– Jeg vokste opp i et konservativt miljø på Sørlandet. Det var helt uaktuelt å stå frem som homofil. I perioder fornektet jeg så sterkt at jeg ble overbevist om at jeg ikke var det, sier han.

Den fornektelsen tok han med seg inn i Forsvaret.

– Å være i «skapet» og ikke kunne fortelle noen om hvem du egentlig er, er som å sykle i en slak motbakke, som blir brattere og brattere. Til slutt orker du ikke mer.

Seiler i Pride-parade

I dag er løytnant Øyvind Lavoll 33. Lørdag 12. juni skal han delta i Pride-parade for første gang. Da arrangeres Bergen Pride med båtkortesje. Forsvaret stiller med flere fartøy, og Lavoll seiler egen skute.

Les også: For første gang skal Pride-flagget heises på et norsk militært fartøy

I fjor derimot var det uaktuelt å delta. Da var han fortsatt i «skapet».

Øyvind Lavoll forteller at de er tre som er åpne om at de er homofile i ubåttjenesten. Men at det garantert er flere.

– Jeg pleide å holde litt avstand til alt som handlet om homofili. Jeg har aldri vært negativ til Pride-parader, men gikk heller ikke i bresjen for det, sier han.

– Jeg har alltid tenkt at jeg har en sterk psyke, men jeg kjente etter hvert at jeg brukte så mye energi på å opprettholde et bilde av meg selv som ikke stemte – for å ivareta en form for stolthet. Jeg merket også hvor lite fart det var igjen i meg.

Skrev på Facebook

27. juni 2020. Det var dagen han fortalte søsteren sin. Så ringte han faren. Bestekompisene. Og eks-kjærestene.

Et par dager senere skrev han på Facebook:

Jeg er FRI!

Nå har jeg bestemt meg for å være fri.

Noen blir nok veldig overrasket - mange tenker "Det var sannelig på tide"

Og det var på høy tid. Jeg har valgt å leve i mange år kjempende etter å være en annen enn den jeg er. Lenge trodde jeg oppriktig at jeg skulle vinne den kampen, men de siste årene har det gått opp for meg at det er en kamp som er umulig å vinne - og helt unødvendig å vinne.

Jeg har spurt meg; hvem er det egentlig du prøver å lure? Svaret var; I beste fall deg selv, og ikke engang det klarer du.

Og er det egentlig noen som bryr seg? De som måtte gjøre det kan umulig være så trivelige at ikke jeg klarer meg uten dem.

Jeg er ikke bitter på noen, kanskje med unntak av litt på meg selv. Jeg tillater meg likevel å understreke at en konservativ oppvekst på et lite sted midt i bibelbeltet ikke har gjort dette lettere for meg - og der er jeg dessverre fortsatt langt fra den eneste.. Men litt sta er jeg, og barnetroen er i god behold tross noen oppfatninger på dette området som jeg ikke deler.

Tapet av Mamma som liten bidro heller ikke til å lette byrden. Hun var uvanlig flink med mennesker. Kanskje hun hadde hjulpet meg gjennom det tidligere dersom hun fortsatt var her. - Men jeg vet at hun har 'det stolte smilet' idag.

Jeg er glad at årene som har gått og utviklingen i samfunnet har jobbet for meg. Og jeg er takknemlig for de mange som har vært tøffere enn meg, tatt standpunktet tidligere og kjempet for at det skulle bli lettere for meg og andre å gjøre det samme.

Jeg har hatt et godt liv. Jeg er heldig som er omgitt av så utrolig mange mennesker som jeg er glad i og som er glad i meg. Jeg har tilfeldigvis også den feteste jobben på jord, de beste vennene og den kjærligste familien jeg kan tenke meg!

– Det gode livet kan bare bli bedre.

De siste 32 årene har det vært tungt å være homofil. - Idag er det lett!

Klemmer mottas med takk - etter corona..

I min bok er dette ikke lenger et tabu, og kapittelet som er skrevet er nå åpent. Dersom noen av dere, mine venner, familie, kjente eller andre ønsker å snakke med meg om dette temaet, så Gleder jeg meg til det.

Glad i dere alle

– Tilbakemeldingene var overveldende. Og utelukkende positive, forteller han.

Under overflaten

Lavoll søkte seg til ubåttjenesten da han var 19 fordi han fikk høre «at han kunne passe inn der». Etter hvert sa han også fra seg plassen på Handelshøyskolen i Bergen. Og siden har han vært på ubåt – med unntak av et lengre stopp på Sjøkrigsskolen. I dag er han nestkommanderende på KNM Utvær og planlegger å ta ubåtsjefskurset.

– Det beste med å være på ubåt er den deilige følelsen av å ta farvel med omverdenen. Å legge på luka, forsvinne fra overflaten, skru av sosiale medier og slippe å tenke på alt som skjer rundt deg.

– I tillegg er det er veldig meningsfullt oppdrag. Du føler at du er del av noe viktig.

Lavoll roser samholdet om bord. Han sier at mannskapet på «Utvær» reagerte på to måter da han sto frem som homofil. Flere var som nevøene hans, som er mellom fem og elleve år gamle. De behandlet det som en fotnote. Det var jo ikke viktig hvilken legning hadde hadde. Men så var det også mange som uttrykte stor glede.

– De skjønte at det hadde vært tøft, at jeg hadde båret på dette i så mange år og at jeg endelig skulle få slippe å holde det inni meg.

– Ubåtmiljøet har rykte på seg å være macho-preget. Hvordan har det påvirket deg? ­

– Jeg har ikke opplevd det som negativt. Ja, det hender det er humor som spiller på homofili, men jeg er kanskje litt svar skyldig selv. Jeg har nok av og til spilt på humor for å avdramatisere at jeg er homofil. Men jeg har også blitt mer bevisst på ordvalg og hvordan vi påvirker hverandre på måten vi snakker.

Øyvind Lavoll kom inn i ubåttjenesten i 2007.

Flere militære fartøy deltar

Båten han skal seile på lørdag, er en trawleryacht fra 1972. Den eier han med noen kamerater fra det han kaller «ubåt-familien».

– Det som kommer frem i mediene fra Pride-parader, har ofte vært ytterpunktene. For min del er det viktig å vise at jeg først og fremst er en helt vanlig og stolt offiser, som gjør et viktig oppdrag, sier han.

– Det er helt sikkert mange i Forsvaret som er homofile og som ikke har kommet ut av «skapet» ennå. Jeg kjenner ubåttjenesten best. Der er vi tre som er åpne om det. Men det er garantert flere.

M/Y Scala pyntet til 17. mai.

I kortesjen skal han seile sammen med et gammelt krigsskip, KNM Hitra. KV Tor skal være med. Og KNM Olav Trygvasson. I tillegg kommer skolefartøyene Kvarven og Nordnes og to sjøbjørner. Sjefen for Sjøforsvaret Rune Andersen skal være med. Det skal også Tone Størksen, som er sjef på Haakonsvern.

Men først skal båten pyntes. Det blir Pride-flagg rundt båten, grønn bjørkeris og et stort Pride-flagg sammen med det norske flagget bak, lover Lavoll.

– Vi som eier båten, drifter den litt som et militært fartøy. Vi fører loggbok, og i fjor sommer brukte vi sommerferien til å dra på «patrulje». Vi seilte fra havn til havn, og det ble en god blanding av fag og sosialt, det er sånn vi vil ha det. Vi skal gjøre det i år også, sier han.

– Jeg liker båten veldig godt. Jeg er jo tross alt litt tradisjonell av meg.

Teksten fra Facebook-posten gjengis etter avtale med Øyvind Lavoll.

Powered by Labrador CMS