– Natos styrke er at vi forandrer oss 

I år markerer Nato 75-års-jubileum. Derfor er det passende at alliansen har toppmøtet i Washington DC, byen der forsvarstraktaten ble undertegnet 4. april 1949.

I et år med presidentvalgkamp i USA, er det spenning rundt spørsmålet om hvordan Donald Trump vil forholde seg til Nato, dersom han vinner valget i november.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg tror ikke Trump vil trekke USA ut av alliansen.

 – Jeg er veldig trygg på at Nato fortsatt er en sterk forsvarsorganisasjon, med USA som det største medlemslandet. Men Natos styrke er at vi hele tiden forandrer oss, sier han i møte med norske journalister i forkant av toppmøtet, som begynner onsdag.

Tverrpolitisk støtte

–  Jeg forventer at USA kommer til å fortsette å være en sterk Nato-alliert, uansett hvem som blir valgt til president i november her i USA. Det skyldes tre ting. Det ene er at det er USAs sikkerhetsinteresse å ha et sterkt Nato. USA har i Nato noe ingen annen stormakt har. De har mer enn 30 venner og allierte. Det har ikke Russland og ikke Kina, fortsetter Stoltenberg.

Den andre grunnen er ifølge generalsekretæren at Nato-medlemskap har stor tverrpolitisk støtte i USA.

– Den tredje grunnen er at kritikken fra tidligere president Trump ikke egentlig har vært mot Nato. Den har først og fremst vært mot Nato-allierte som ikke investerer noe i Nato. Det har nå grunnleggende sett endret seg fordi vi har fått så mange flere Nato-land som bruker minst to prosent av det nasjonale budsjettet på forsvar.

Våpenstøtte

Som på fjorårets toppmøte i Vilnius, er krigen i Ukraina øverst på agendaen i Washington. Russland har i løpet av våren og sommeren åpnet en ny front i Ukraina, i den nordøstlige regionen Kharkiv.

I løpet av våren har også flere av Ukrainas våpendonorer åpnet for at landet kan bruke donerte våpen på russisk territorium. Stoltenberg mener at det må være opp til hvert enkelt medlemsland å avgjøre hva Ukraina skal få lov til å gjøre med våpnene de mottar.

– Det Russland gjør, er en angrepskrig. Det Ukraina gjør, er selvforsvar. Og det er nedfelt i folkeretten at de har lov til. I henhold til folkeretten så omfatter retten til selvforsvar også retten til å slå til mot legitime militære mål på fiendens territorium, sier Stoltenberg.

Et sentralt tema i Washington blir hvordan og hvor mye Nato-landene skal støtte Ukraina i  forsvaret mot den russiske invasjonen. Et våpen som snart er på vei, er F-16 kampfly. Stoltenberg tror ikke ett enkelt våpensystem vil snu krigens gang, men vestlige kampfly vil hjelpe Ukraina.

– Det vil hjelpe ukrainerne til å forsvare sitt luftrom. Det vil hjelpe dem med å styrkes i luftvern. Det vil hjelpe dem med å skyte ned de flyene som Russland i dag bruker til betydelige angrep eller store angrep mot ukrainske mål, sier han.