Eksperter: Palestinerne har rett til å yte væpnet motstand

Påstander om brudd på folkeretten florerer i konflikten mellom Israel og palestinerne og granskes nå av Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

FNs sikkerhetsråd krever israelsk tilbaketrekning fra de okkuperte områdene og har slått fast at bosetningene som er opprettet der er ulovlige.

Israel anklages også for å bryte den internasjonale humanitærretten ved overdreven bruk av militærmakt, ofte med store sivile tap som følge.

Palestinske Hamas anklages på sin side for å bryte folkeretten når de skyte raketter mot sivile områder i Israel.

Vil ikke svare

NTB har spurt Amnesty, Røde Kors, Utenriksdepartementet, Israels ambassade i Norge og folkerettseksperten Cecilie Hellestveit om hvilke rettigheter og plikter Israel og palestinerne har i henhold til folkeretten.

Israels ambassade har til tross for gjentatte henvendelser ikke svart på NTBs henvendelse, og Utenriksdepartementet ønsker ikke å svare konkret på noen av spørsmålene som er stilt.

Les mer: Avis: Canada jobber med asyl til lokalt ansatte afghanere

Amnesty ønsker heller ikke å svare på noen av spørsmålene av frykt for å bli tatt til inntekt for den ene av partene, og Røde Kors svarer at de ikke kan ta stilling til enkelthendelser de ikke har direkte tilgang til informasjon om.

Dette viser hvor betent konflikten er, men noen av svarene overrasker.

Rett til væpnet motstand

FNs hovedforsamling understreket i 1973 folks rett til å kjempe for frigjøring fra utenlandske okkupasjon, «inkludert ved væpnet kamp».

Resolusjonen tilhører de såkalte ad bellum-reglene som omhandler hva som rettferdiggjør bruk av militærmakt, og som gir palestinerne rett til å føre væpnet motstandskamp, sier Hellestveit.

Røde Kors konstaterer også at militære mål ikke er beskyttet mot angrep i en væpnet konflikt, men UDs politiske ledelse og rettsavdeling ønsker ikke å svare på konkrete spørsmål om dette.

– Der er ikke naturlig at vi presenterer en egen rettslig vurdering av de forskjellige militære aksjonene, sier statssekretær Audun Halvorsen (H).

Militære mål

FN slår fast at Gazastripen fortsatt er å anse som okkupert av Israel, og Hamas er derfor i sin fulle rett til å skyte raketter mot militære mål i Israel, sier Hellestveit.

– Raketter som kan styres og rettes mot militære mål er lovlige. De som sendes på måfå eller som ikke kan rettes presist mot et mål, er brudd med reglene for krigføring, sier hun.

Hellestveit utelukker rett nok ikke at også raketter uten styringsmekanisme kan være lovlige, dersom det befinner seg militære mål i området de avfyres mot. Men det vil være tvilsomt, mener hun.

Amnesty ønsker ikke å ta stilling til spørsmål om palestinernes generelle rett til bruk av militærmakt, men Røde Kors fastslår at Hamas har rett til å skyte raketter mot militære mål, selv om det er omstridt.

– Hva som kvalifiserer som styringsmekanisme, er ikke definert, konstaterer Røde Kors.

Likvidasjoner

Palestinerne kan også gjennomføre målrettede likvidasjoner av militære ledere i Israel, mener Hellestveit.

– Det kommer an på stridighetenes karakter, men normalt ja, sier hun.

– En militære leder anses som et legitimt militært mål i en væpnet konflikt, sier Røde Kors, som heller ikke utelukker at det til tider kan være legitimt å likvidere politiske ledere.

– Hvis en politisk leder har en funksjon som er en viktig og kontinuerlig del av militære operasjoner, så kan denne personen anses som en direkte deltaker i fiendtlighetene. Samtidig betyr det ikke at hun/han kan bli likvidert når og hvor som helst. Særlig når en part har kontroll over et område, så må personen først og fremst arresteres, ifølge Røde Kors.

Fått med deg denne? Tidligere afghansk forsvarsansatt med bønn til norske myndigheter: – Jeg lever med frykten hele tiden

Hellestveit og Amnesty mener likvidasjoner av politiske ledere er brudd på folkeretten, men sistnevnte tar et forbehold.

– Med mindre det er helt nødvendig i selvforsvar for å avverge et umiddelbart truende militært angrep, sier Amnesty.

Kniv- og bilangrep

Sivile palestinere som forsøker å kjøre ned israelske soldater i de okkuperte områdene, eller som truer soldater med kniv, bryter ikke folkeretten, ifølge Hellestveit.

– Men folkeretten gir israelske myndigheter betydelig handlingsrom i hvordan de kan svare på slike militære sikkerhetstrusler, sier hun.

Israelske soldater svarer ofte på slike angrep med å skyte og drepe angriperen, noe menneskerettighetsorganisasjoner kaller overdreven maktbruk.

– Etter humanitærrettens regler for stridigheter har ikke israelske soldater plikt til å ta dem til fange selv om det er mulig, så lenge vedkommende ikke har overgitt seg. Etter menneskerettighetene vil israelske soldater derimot ha en slik plikt, sier Hellestveit.

Bosettere

Palestinerne kan i gitte tilfeller også ha folkeretten på sin side dersom de angriper israelske bosettere i de okkuperte områdene.

Det forutsetter at bosetterne er bevæpnet og «angriper palestinske personer eller palestinsk eiendom, da vil både palestinsk sikkerhetspersonell og sivile palestinere som deltar i stridigheter ha lov til å angripe dem», ifølge Hellestveit.

Les mer: Venstre vil at sakene til lokalt ansatte afghanere skal tas opp på nytt

– Det er ikke lov å angripe sivile som ikke er del av en militær styrke eller aktivt deltar i kamphandlinger, men det er lov å forsvare seg når de angriper, sier Amnesty.

Det å være bosatt i et okkupert område, er ikke en handling som i seg selv kvalifiserer som direkte deltakelse i stridigheter, understreker Røde Kors.

Sivile mål og ofre

Under den siste militæroffensiven mot Gazastripen bombet Israel en rekke sivile boliger. Blant de 256 palestinerne som ble drept, var det ifølge FN 66 barn og 40 kvinner.

Israel hevder at målene som ble bombet, ble benyttet av Hamas, men har ikke nødvendigvis folkeretten på sin side av den grunn, påpeker Amnesty.

– Det er ikke lov å angripe militære mål når det kan føre til uforholdsmessige sivile tap, slår de fast.

– Et angrep er ulovlig hvis skader på personer eller objekter som er beskyttet, som sivile, er uforholdsmessig i forhold til den direkte og konkrete militære fordelen. At store sivile tap og skader er sannsynlig når en bruker eksplosive våpen i tettbygde områder, er helt forutsigbart, mener Røde Kors.

Skoler og sykehus

Blant målene som ble rammet i den siste israelske offensiven, var flere skoler og helseinstitusjoner. Selv om Israel skulle ha rett i sin påstand om at disse ble benyttet av Hamas, kan angrepene ha vært brudd på folkeretten.

– Når Hamas-soldater behandles på sykehus, eller besøker sårede der, har sykehuset immunitet og kan ikke angripes av den grunn. Dersom Hamas har en militær kommandosentral i sykehusets kjeller, mister sykehuset immuniteten, men det er kun kjelleren som kan angripes. I tillegg må det varsles på forsvarlig måte i forkant, sier Hellestveit.

Amnesty og Røde Kors er enige, men understreker at den militære trusselen fra slike steder må være stor for å rettferdiggjøre angrep mot slike mål.

UD fastholder at det «ikke er naturlig» for dem å foreta en egen rettslig vurdering «av de forskjellige militære aksjonene» til Israel, Hamas eller andre militante grupper.

Les mer: Er Forsvarets kultur rett og slett litt kvinnefiendtlig?