Kronikk

En terrorbomberydder under en øvelse i 2014. Sjef Heimevernet, Elisabeth G. Michelsen har selv vært autorisert EOD/IEDD (terrorbomberydder) i 15 år.
En terrorbomberydder under en øvelse i 2014. Sjef Heimevernet, Elisabeth G. Michelsen har selv vært autorisert EOD/IEDD (terrorbomberydder) i 15 år.

Er Forsvarets kultur rett og slett litt kvinnefiendtlig?

Forsvaret har ikke lyktes med likestilling og rekruttering av kvinner. Årsaken ligger i vår kultur.

Publisert Sist oppdatert

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Jeg startet min militære karriere i 1992, kun åtte år etter at kvinner var gitt full yrkesmessig likestilling i Forsvaret. I alle disse årene har jeg fulgt debatten om likestilling og kvinneandel i Forsvaret fra sidelinjen, ofte med stor frustrasjon. I det siste har jeg reflektert mye rundt årsaken til denne frustrasjonen og hvorfor vi ikke har lykkes bedre.

Jeg mener forklaringen ligger i vår kultur. En kultur der det mannlige er «normalen» og det kvinnelige er «noe annet», der kvotering blir en form for trakassering og diskusjoner om krigens krav ofte sporer av i opphetede debatter rundt fysisk styrke.

Likestilling

Likestilling betyr at alle skal ha like rettigheter og muligheter. Gjennom hele min militære karriere har det vært satt måltall på kvinneandelen i Forsvaret, fulgt av utallige utredninger, forklaringer og tiltakslister. Skal vi lykkes med et fremtidsrettet og likestilt Forsvar må vi starte med å erkjenne at årsaken til at vi ikke lykkes stikker dypt. Årsaken ligger i vår kultur.

Les mer: «Et symptom på at maktforholdene i Forsvaret ikke er som de burde være»

Kultur. Mange forskere peker på Forsvaret som en hegemonisk maskulin kultur som fremelsker stereotype maskuline trekk. Vi har mange subkulturer, men hegemonisk betyr at det er den ledende kulturen. Og nei, det betyr ikke at hele Forsvaret består av maskuline stereotypier, men at vi lar den normen styre, vi gir den definisjonsmakt og vi belønner dem som passer inn. Her ligger kjernen i problemet.

Ikke konstante verdier

De både utvikles og preges av tiden og samfunnet vi lever i. Jeg vil hevde at Forsvarets kultur hviler i en tradisjonell – litt gammelmodig maskulinitet, knyttet til sterke ideer om besluttsomhet, vilje og styrke. Samtidig oppfattes femininitet som defensivt og følsomt, og knyttes til det svake kjønn.

Selv om Norge har kommet langt mot et likestilt samfunn, kobles fortsatt menn og kvinner til henholdsvis maskulin og feminin identitet. Likevel kan ingen kan være i tvil om at vi alle bærer med oss begge deler i begge kjønn. I en kultur som fremelsker stereotype maskuline trekk, rammes derfor kvinnene ekstra hardt.

Les også: MOST-undersøkelsen 2020: Slik er tallene fordelt på forsvarsgren

Kulturen konkluderer med at kvinner er svake, siden koblingen mellom kvinne og feminitet er sterk. Tiltak rettet kun mot kvinner forsterker ubevisst koblingen mellom kultur og kjønn, og øker dermed utfordringen.

Tiltakene kan ødelegge mer enn de gagner, da forskjellsbehandlingen underbygger det faktum at kvinner trenger hjelp og støtte for å nå opp i konkurransen. Kultur spiser strategi til frokost heter det, og nettopp det har skjedd med mange av tiltakene vi har prøvd for oppnå likestilling i Forsvaret. Kvotering er ett eksempel på et slikt tiltak.

Kvotering

«Alle» i Forsvaret har en mening om kvotering, og mange mener at det benyttes ofte. Forskning viser også at mange kvinner i Forsvaret føler seg kvotert inn, samtidig som de fleste ikke ønsker å bli kvotert.

Det hjelper ikke at tilsettingsmyndighetene forsikrer oss om at kjønnskvotering sjelden eller aldri blir brukt. Kulturen vår aksepterer ikke forsikringen. Alle former for kvotering er negativt ladet og assosiert med at kvinner trenger hjelp. Samtidig resulterer det i at menn føler seg forbigått av det «svake kjønn». I ytterste konsekvens har det en trakasserende effekt på både kvinner og menn.

«Kulturens» behandling av enkelte av våre kvinnelige ledere har nok også gjort at flere kvinner har vegret seg for å søke en vertikal karriere – meg selv inkludert. For hva skal man måtte tåle av negativ omtale og beskyldninger? Er det verdt det? I tillegg viser forskning at kvinner i Forsvaret har brukt forskjellige strategier for å passe inn i vår hegemoniske maskuline kultur, strategier som har gitt flere uønskede effekter.

Eksempelvis har flere kvinner «visket ut» sine feminine trekk for å passe inn, en uønsket effekt, som ikke direkte fremmer mangfold. Samtidig har mange talenter valgt bort en forsvarskarriere, eller kun søkt stillinger der de er overkvalifisert, for å slippe mistanken om kvotering.

Krav til soldaten

I drøye 15 år har jeg vært autorisert EOD/IEDD operatør (terrorbomberydder), et fagområde som krever sitt både fysisk og mentalt. Utstyrt med bombedrakt, våpen og annet utstyr skulle jeg bevege meg frem til den potensielle terrorbomben, samtidig som jeg klarte å både å tolke og forstå situasjonen.

Mine evner, både mentalt og fysisk, samt min vilje stod sentralt. Selv om fagområdet EOD/IEDD har vært preget av få kvinner, følte jeg meg aldri kvotert inn, men selektert. Selektert med utgangspunkt i både evne og vilje til å løse oppdrag.

Krever dagens krav til soldaten at vi tviholder på vår hegemoniske maskuline kultur? Jeg mener nei. Etter min mening vil Forsvaret lykkes bedre hvis vi fremelsker en kultur som verdsetter både maskuline og feminine trekk.

Vi må selvsagt selektere personell med evne og vilje til å løse oppdrag. Samtidig må vi fokuserer på et godt samarbeidsklima der det ikke er aksept for mobbing og trakassering, og som både forstår og verdsetter verdien av mangfold. Mye av dette er Forsvaret gode på, men vi kan bli bedre.

Tilrettelegging for begge kjønn

Skal Forsvarets lykkes med et likestilt fremtidsrettet Forsvar må vi også evne å legge til rette for karriere og tjeneste i alle faser av livet for begge kjønn. Her er det forskjellige behov som gjelder.

Personlig hadde jeg en periode som strekker seg over år med flere krevende svangerskap som var tøft både mentalt og fysisk. At jeg i denne perioden var i trygge omgivelser med gode kollegaer på Forsvarets Ammunisjon og EOD-skole (FAES) var viktig for meg.

Andre har andre behov. Det er viktig at «obligatoriske» karriereløp og «tick off» i stillinger som grunnlag for vertikal karriere ikke blir en uoverkommelig barriere for hverken kvinner eller menn.

Les også: Første verdenskrig og det glemte opphavet til homofiles rettighetskamp

Om en kvinne velger å få barn eller ikke, er et personlig valg. Noen ønsker barn, andre gjør det ikke. Det er viktig at det er kvinnen selv og ikke hensynet til et pliktløp for å lykkes med karriere som legges til grunn for beslutningen.

Selv har jeg ikke gjort alt som står på tjenesteplanen til Hæren i det omfanget som «kreves» karrieremessig nettopp på grunn av valget om å få barn. Dette vet jeg har resultert i beskyldninger om kvotering.

Behov for endring

Jeg elsker Forsvaret som arbeidsplass, og hadde ikke valgt annerledes om jeg skulle velge igjen. Likevel ser jeg nå at forsvarets kultur har preget meg i alle faser av karrieren. Svaret på spørsmålet om forsvarets kultur delvis er kvinnefiendtlig er etter min menig delvis ja.

I forbindelse med inntreden som sjef Heimevernet, fryktet jeg beskyldninger om kvotering og fokus på kjønn. Jeg har vært heldig og sluppet unna det meste. Det tar jeg som et positivt signal på at vi er på riktig vei.

Les også: «Trakassering reduserer den operative effekten»

Samtidig erkjenner jeg at vi har en vei å gå. Jeg er eksempelvis forberedt på at dette innlegget kan skape en del negativ oppmerksomhet. Men hvis min historie som kvinne og toppleder i Forsvaret kan skape debatt og ikke minst refleksjoner og derigjennom bidra til utvikling av kulturen er det verdt det. Den yngre generasjonen – fremtiden vår – fortjener det.

Optimistisk

Helt ærlig ser jeg lyst på fremtiden. Med fokus på verdier, mangfold og med ordning for militært tilsatte og allmenn verneplikt i bunnen har vi alle forutsetninger for å lykkes med å få et fremtidsrettet, likestilt Forsvar. Et Forsvar som løser sine oppdrag og samtidig tar vare på sitt mangfold av soldater.

Les mer: 46 prosent av kvinnene i Forsvaret sier de har opplevd seksuell trakassering

Utvikling av kultur kan ikke beordres, det krever hardt arbeid. Vi må definere tydelig hvilken kultur vi ønsker og hvorfor, samt skape et samarbeidsklima som fremelsker den ønskede kulturen.

Samtidig må vi fjerne hindringer underveis i prosessen. Umiddelbart bør vi stoppe all systematisk forskjellsbehandlingen som har en trakasserende effekt på både kvinner og menn.

Powered by Labrador CMS