Kronikk

JOBBER KNALLHARDT: VI tar kritikk og feilnavigeringer på høyeste alvor, og jobber knallhardt for å utbedre avdekte svakheter og kulturelle utfordringer, skriver sjefen for Heimevernet.

Forsvarets moralske kompass viser rett kurs

Veien mot nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering er preget av både feilnavigering og dårlige veivalg. Både av systemet og enkeltpersoner.

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

De siste dagene har vi vært vitne til betydelig kritikk av Forsvarets håndtering av varslingssaker. Som toppleder i Forsvaret og sjef for Heimevernet er det ingen tvil om at jeg både har, og kjenner et stort ansvar. Er kritikken som fremkommer berettiget? For å svare på spørsmålet vil jeg gi dere noen refleksjoner fra mitt ståsted.

Undersøkelser fra både 2018 og 2020 viser at flere av Forsvarets ansatte og soldater i førstegangstjenesten er utsatt for mobbing og seksuell trakassering. Det er alvorlig. Samtidig er det noe vi tar på største alvor. Det er ikke tilfeldig at Forsvarssjefen på sin vakt satte våre verdier som sin første prioritet når han startet høsten 2020. Våre verdier — respekt, ansvar og mot — skal ligge som vårt moralske kompass i alt vi foretar oss.

Viser kompasset feil kurs? Jeg vil hevde nei. Undersøkelsene som er gjennomført gir oss en tydelig innsikt i hvor vi er, og målbildet med nulltoleranse mot mobbing og seksuell trakassering gir oss et tydelig bilde av hvor vi skal. Samtidig viser kritikken at veien mot målet er preget av både feilnavigering og noen dårlige veivalg. Både av systemet og enkeltpersoner.

Tillit

Forsvarets mandat og rolle i samfunnet bygger på tillit. Det norske folk må ha tillit til at vi klarer å løse alvorlige oppdrag om det det kreves. Men tillit internt er også viktig. Det skal være trygt å være ansatt og soldat i Forsvaret, og fundamentet for denne tryggheten er tillit. Her er det minst to viktige perspektiv. Tillit mellom mennesker og tillit til systemet.

FIKK VARSEL: Sjef for Heimevernet generalmajor Elisabeth Michelsen fikk et varsel mot seg.

Den standarden du selv bruker er den standarden du selv aksepterer. Her har vi alle et ansvar, og vi er alle rollemodeller. Tillit mellom mennesker starter alltid med hver enkelt av oss. Forsvaret består av mennesker med ulik bakgrunn, ulike oppfatninger, ulik sans for humor, ulike grenser. Et mangfold. Det er viktig at vi verdsetter denne ulikheten, og skal vi lykkes må våre verdier være fundamentet for hvordan vi omgås hverandre.

Legitimitet

Sitter noe av problemet i kulturen? I min kronikk «Er Forsvarets kultur rett og slett litt kvinnefiendtlig?» var hovedkonklusjon ja. Forsvarets kultur hviler i en tradisjonell, litt gammelmodig maskulinitet, knyttet til sterke ideer om besluttsomhet, vilje og styrke.

Samtidig oppfattes femininitet som defensivt og følsomt, og knyttes til det svake kjønn. Her ligger kanskje kjernen til noe av problemet knyttet til varsling også. Det er viktig å utvikle en inkluderende kultur preget av likeverd som verdsetter både maskuline og feminine verdier, frikoblet fra biologisk kjønn.

Hvorfor? Sett fra mitt ståsted er en slik utvikling av kulturen både naturlig og helt nødvendig av minimum tre årsaker. For det første åpner det for å hente ut effekten av mangfold. Dernest er det viktig for et trygt, godt og attraktivt arbeidsmiljø og sist, men ikke minst sikrer det legitimitet og derigjennom godt omdømme i samfunnet. Vi må være i takt med samfunnet vi er satt til å beskytte.

Gode rutiner

En maskulin kultur kan gjøre det krevende både å si fra, men også å innrømme feil. Å innrømme feil viser svakhet. Samtidig er det mange som opplever å ikke bli trodd, mens andre igjen tenker at dette må de tåle. Selvsagt er det mange nyanser. Uansett er det bra at vi har en kanal for varsling.

Som sjef for Heimevernet har jeg håndtert mange varsel som har kommet inn gjennom varslingskanalen. Jeg opplever at vi har gode rutiner, men de kan alltid bli bedre. Samtidig brukes også varslingskanalen av ansatte som ikke er fornøyd med valg som er gjort.

Jeg har også håndtert flere anonyme varsler, der det er fremmet påstander mot noen av mine undergitte ledere, der vi har konkludert med at varselet mest sannsynlig er skrevet av ansatte som ikke er enig i sjefens veivalg. Men alle skal føle seg trygg på at alle varsel håndteres seriøst.

Varsel mot meg

I media trekkes det også fram at det er varslet på 17 av 70 flaggoffiserer i Forsvaret. Jeg kjenner hverken innholdet eller hvem det henvises til, og kan således kun snakke for meg selv. I perioden jeg har sittet som sjef Heimevernet (snart tre år), har det kommet inn ett anonymt varsel om meg — i hvert fall som jeg kjenner til.

Varselet var skrevet i vi-form, og hadde etter min mening åpenbart til hensikt å sverte mitt navn, så tvil om mine verdier og evner som leder. I varselet ble også Forsvaret beskyldt for å ha radikalt kvotert meg inn i stillingen som bataljonssjef.

Om dette er et av de 17 varslene kjenner jeg ikke til. Fra Forsvaret sin side er dette varselet håndtert, men det er åpenbart mennesker der ute som ikke vil meg godt. Som toppleder synes jeg dette er en del av jobben som er ubehagelig, men enn så lenge er jeg villig til å stå i det fordi jeg elsker jobben min.

Derfor sier jeg «varslingsinstituttet på godt og vondt». Det er veldig bra at vi har en kanal som kan brukes. Det trenger vi. Samtidig erkjenner jeg at håndtering av varsel er krevende, og vi kan alltid bli bedre. Men det er også viktig å være bevisst at ikke alt som kommer til varslingskanalen hører hjemme der. Det kan være skrevet av noen med en agenda.

Ansvar

I Heimevernet ønsker jeg en kultur der vi tør å gjøre feil, fordi vi løfter våre egne opp igjen. Det er menneskelig å feile, og noen ganger tråkker vi feil. Jeg tråkker også feil. Selv om jeg er toppleder, er jeg også bare et menneske.

Det viktigste vi gjør om vi tråkker feil er at vi rydder opp etter oss. Etterlever verdiene. Utviser mot, og tar ansvar for egne handlinger. Det er et ansvar vi alle har. Ingen skal stå alene om de snubler.

Samtidig tolererer vi ikke de som misbruker sin makt, posisjon eller tillit til å utnytte, mobbe eller trakassere en kollega. Det skaper frykt og utrygghet. Vi må tørre å møte fienden også hvis den er blant oss. Dersom noen undergraver vår virksomhet, tar vi affære — uansett hvor i organisasjonen man er fordi menneskene er vår viktigste ressurs og betyr noe for oss.

Stolt

Hvem er vi og hva står vi for? Som sjef for Heimevernet er det mitt ansvar å sette fokus, men alle har et ansvar, og spesielt lederne i Heimevernet. Det siste året har vi jobbet med en kampanje som retter søkelyset på vårt samarbeidsklima.

Kampanjen har nå resultert i konkrete tiltak som er på vei ut i linjen og skal følges opp av våre ledere. I grovt handler kampanjen om å bygge kompetanse, bevisstgjøre, forebygge og håndtere. Og den handler om vår identitet «Hvem er vi, og hva står vi for.»

Vi er trent både mentalt og fysisk til å mestre kriser og krig skulle det kreves. Utgangspunktet er en folkelig og positiv omgangsform, der det er nullvisjon for psykisk og fysisk mobbing og trakassering av alle slag.

Vi vet at det skjer, vi vet at det er forbudt. Vi har alle et ansvar. Vi skal fremelske en kultur der vi både løser oppdrag og tar vare på hverandre. En kultur der vi med stolthet bidrar til å beskytte befolkningen gjennom vårt samfunnsoppdrag, og samtidig respekterer og tar vare på hverandre.

Stolt. Jeg er stolt av å jobbe i Forsvaret, og stolt av alle de flotte menneskene som utgjør Forsvaret. Stolt av hvem vi er, og hva vi står for. Vårt moralske kompass tar oss ikke på feil kurs. Samtidig tar vi kritikken og påpekte feilnavigeringer på høyeste alvor og jobber knallhardt for å utbedre avdekte svakheter og kulturelle utfordringer.

For alt vi har. Og alt vi er.

Powered by Labrador CMS