Meninger
Fregatthavariet: – Hvem tar ansvaret?
Havarikommisjonens rapport om fregattforliset av KNM Helge Ingstad er knusende, skriver Aslak Bonde.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Politikerne burde nedsette en ansvarskommisjon.
To dager før havarikommisjonen la frem sin andre og siste delrapport om Helge Ingstad-forliset var det høringer i Stortinget om Bergen Engines-saken. Statsråd etter statsråd sto frem og beklaget at det tok mange uker før sikkerhetsmyndighetene begynte å bry seg om at skipsmotorfabrikken med avansert kompetanse ble solgt til et selskap eid av en russisk oligark. Det var en sak av den typen der det gjerne konkluderes med at «noen må gå!».
Men hvem? I saken om Bergen Engines ble det gjort feil i minst tre departementer. Dessuten har statsministeren helt siden 2013 lovet at hun skulle lage et system som sørget for at de sikkerhetsansvarlige i ulike sektorer snakket sammen. Det systemet var enten ikke på plass, eller det virket ikke.
Den politiske oppryddingen etter 22. juli terroren endte med at det er blitt vanlig å si at man tar ansvar for sine feil ved å bli sittende.
Ingen må gå
Resultatet av Stortingets behandling blir antagelig at opposisjonen retter en generell kritikk mot regjeringen, men at kritikken i liten grad blir adressert. Ingen vil bli bedt om å gå av. Slik har det vært i det siste tiåret.
Den politiske oppryddingen etter 22. juli terroren endte med at det er blitt vanlig å si at man tar ansvar for sine feil ved å bli sittende. Dessuten har vi vent oss til at systemene er så sammensatte og ansvarslinjene så grumsete at det blir logisk å nøye seg med å fremme generell system-kritikk.
Akkurat slik havarikommisjonen gjør i sin andre og siste delrapport om tapet av Helge Ingstad.
Søkelyset settes på systemfeilene og når spørsmålet om ansvar kommer, pekes det på sjefer på nær sagt alle nivåer.
Mot et slikt bakteppe er det forståelig at Sjøforsvarets sjef svarer som han gjør når Aftenposten konfronterer ham med kravet om at han må ga av. Han avviser det med en henvisning til den «generelle offisersholdningen» at man ikke stikker av når det blir vanskelig.
Det kan være riktig nok, men spørsmålet er jo ikke om han skal stikke av, men om han bør bli sparket eller vise omverdenen at han faktisk tar på seg skyld. Det var tross alt milliarder skattekroner og en vesentlig del av vår forsvarsevne som sank i havet.
Klare linjer
Er det én organisasjon der linjene må være klare, og der det personlige ansvaret faktisk gjelder, må det være der hvor kommandostrukturene er innrettet på krig.
Dermed er det ikke sagt at Rune Andersen bør gå av eller flyttes på. Det kan være at det er sjefen som sto over ham på havaritidspunktet som burde få en skrape. Folk flest oppfatter ikke det å bli utnevnt som etterretningssjef som en reell degradering. Eller kanskje er det noen som sto under Andersen i rang som burde vært fjernet.
Selv landkrabber vet at man skal skalke lukene når en båt tar inn vann.
Det viktige for omverdenen er at man ser noen konsekvenser etter at havarikommisjonen har gjort det klart at fregatten kunne ha vært reddet. Selv landkrabber vet at man skal skalke lukene når en båt tar inn vann. At mannskapet ikke var trent på å lukke alle luker og dører med en gang det gikk hull i skroget, er smått utrolig.
Noen må ha skyld for at det var slik.
Står selv i fare
Dersom det skal være mulig å gjøre ansvar gjeldende, er det antagelig Stortinget som må ta initiativet. Forsvarsministeren kommer neppe til å gjøre det. Han står selv i fare for å bli gjort til hovedansvarlig.
Det er nemlig ingen tvil om det ligger et sterkt politisk press bak Sjøforsvarets beslutning om å seile med minimumsbemanning og for dårlig trent personell.
Politikerne tålte ikke stadige presseoppslag om at de svindyre fregattene stort sett lå til kai på grunn av mannskapsmangel.
Det virkelig interessante, dersom Stortinget hadde oppnevnt en ansvarskommisjon, var om vi fikk beskrevet ikke bare det politiske presset, men også hvordan de militære sjefene svarte på det.
Kanskje er den nitriste historien om fregatt-forliset en fortelling om militære toppsjefer som har vært så politisk tilpasningsdyktige at de har gamblet med sikkerheten både for materiell og personale.
