Nyheter:

TOTALSKADD: KNM Helge Ingstad var tynt bemannet ulykkesnatten 8. november 2018.

Havarikommisjonen: – Besetningen hadde ikke forutsetning til å håndtere situasjonen

Norske fregatter opererer med en besetning på rundt halvparten av hva som er standard besetningsstørrelse i NATO.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I den endelige rapporten om forliset av KNM Helge Ingstad, ble det konkludert at gitt mer kunnskap, erfaring og bedre forberedelser, kunne fregatten unngått totalhavari. Det var imidlertid en rekke «systemiske» og organisatoriske faktorer som førte til at milliardfregatten nå skal vrakes.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Ifølge havarikommisjonen hadde besetningen mangelfull kompetanse på flere områder, blant annet som følge av manglende kursing:

«Havarikommisjonen mener at Sjøforsvarets beslutning om å holde flest mulige fartøy operative og gjennomføre et tett seilingsprogram bidro til en nedprioritering av systemkurs, simulatortrening av simulert systemsvikt og drilling av besetningen.», heter det i rapporten.

Les også: Havarikommisjonen: – Nedstengning kunne forhindret at fartøyet forliste

Ifølge havarikommisjonen var det en medvirkende årsak til utfallet at besetningen ikke hadde forutsetninger til å håndtere situasjonen ulykkesnatten 8. november 2018.

Det blir videre pekt på utilstrekkelig systemkompetanse på viktige skipstekniske systemer om bord fartøyet.

Tynt bemannet

Ifølge rapporten fra havarikommisjonen var KNM Helge Ingstad besatt etter premisset om «Lean manning concept» - på norsk «tynt bemannet». I henhold til konseptet heter det:

«LMC innebærer at Norge blant annet opererer fregatter med en besetning på rundt halvparten av hva som er standard besetningsstørrelse i NATO. Bemanningskonseptet er likevel en løsning for nasjoner med begrensede økonomiske rammer, hvor økonomi tillegges relativ stor betydning fremfor de rene operative behovene.».

Ifølge havarikommisjonen var en viktig forutsetning for tynnere bemanning, at besetningen hadde et høyt kompetansenivå.

I rapporten blir det også påpekt at bemanningen på KNM Helge Ingstad ikke var i tråd med Sjøforsvarets bemanningskonsept.

«Sjøforsvaret sørget ikke for at bemanningen oppfylte sentrale forutsetninger i Sjøforsvarets bemanningskonsept. Dette utgjør en sårbarhet for sikker drift av fartøyene, og kompromitterer Sjøforsvarets evne til å produsere kampklare enheter», står det i rapporten.

Alt i første delrapport fra havarikommisjonen kom det fram at uerfarne navigatører var en faktor som bidro til kollisjonen med TS Sola.

28 sikkerhetstilrådninger

I tillegg til å peke på faktorer som ledet fram til at KNM Helge Ingstad ble totalskadd, fremmer i tillegg havarikommisjonen 28 sikkerhetstilrådninger til Sjøforsvaret. Hensikten er å forhindre at noe lignede kan skje igjen. Tilrådningene er blant annet:

Fakta om avvikene etter Helge Ingstad-ulykken:

Dette er noen av punktene som Statens havarikommisjon for transport påpeker i rapporten om kollisjonen mellom fregatten Helge Ingstad og tankskipet Sola TS:

  • Undersøkelsen har vist at besetningen om bord på fregatten opplevde at det manglet et fungerende beslutningsstøtteverktøy under hendelsen.
  • Fregatten seilte ikke i henhold til beordret materiellsikringsgrad, og det ble ikke ble stengt ned da det ble evakuert. Besetningen manglet kompetanse om skadestabilitet og om betydningen av nedstengning for overlevelse av fartøyet ved skade.
  • Flere ventiler, som er definert som sikkerhetskritisk system av Forsvaret, var utilgjengelig for besetningen om bord på fregatten under hendelsen.
  • Flere ventiler i lensesystemet på fregatten var utette, noe som førte til at systemet hadde betydelig redusert lensekapasitet. Lensesystemet leverte ikke i henhold til forventet kapasitet.
  • Besetningens oppøving manglet viktige øvelseselementer. For lite tid og ressurser ble satt av til realistisk øving på å mestre komplekse havariscenarioer.

    Kilde: NTB
  • Statens havarikommisjon tilrår Sjøforsvaret å sørge for at fregattbesetningene har et beslutningsstøtteverktøy om bord for å kunne vurdere fartøyets skadestabilitet og overlevelsesevne ved enhver skade.
  • Statens havarikommisjon tilrår Sjøforsvaret å styrke sin kompetanse på skadestabilitet og identifisere hvem i fregattbesetningene som skal ha nøkkelroller innenfor stabilitet og skadestabilitet.
  • Statens havarikommisjon tilrår Sjøforsvaret å styrke fregattbesetningenes bevissthet og kompetanse om nedstengning for opprettholdelse av vanntett integritet og fartøyets overlevelse ved skade.
  • Statens havarikommisjon tilrår Sjøforsvaret å gjennomgå og risikovurdere bemanningskonseptet for fregattene og innføre nødvendige tiltak som tydeliggjør forutsetningene i konseptet og hvordan disse skal følges opp.
Powered by Labrador CMS